Dag Sletmo holdt innlegg under Youngfish-konferansen. Foto: Adrian Søgnen

– Kinesisk oppdrett kan bli en sort svane i laksemarkedet

Seniorrådgiver for sjømat i DNB, Dag Sletmo, mener mange undervurderer den voksende kinesiske sjømatnæringen.

Publisert

– Sjømatnæringen er ganske unik. Den kan fortsette å vokse i resten av våre barns levetid.

Det sa seniorrådgiver for sjømat i DNB, Dag Sletmo, på scenen under Youngfish-konferansen i Bergen denne uken.

2019 ble det fjerde året på rad med skyhøy lønnsomhet i sjømatnæringen, og i siste uke av fjoråret ble det satt ny prisrekord.

Sletmo forventer at lakseprisen holder seg på et høyt nivå, også fremover.

Samtidig påpeker han at næringen har utfordringer knyttet til miljø.

Problemer med lus og sykdommer har satt en stopper for vekst i næringen, og sannsynligvis må produksjonen ytterligere ned.

Havforskningsinstituttet har foreslått å redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet med opp til 60 anlegg, for å få bukt med problemene.

Kinesisk trussel

Samtidig utforsker mange oppdrettere nå alternative produksjonsmåter, for å nå regjeringens mål om at næringen skal femdobles innen 2050.

Flere aktører satser stort på å flytte hele produksjonen i store kar på land, både i Norge og i utlandet, for å få full kontroll over produksjonen.

Andre ser lenger til havs og bruker milliarder på å teste og bygge havmerder til offshore oppdrett.

Både Salmar og Nordlaks bygger havmerder i Kina, og i etterkant har kineserne bygget lignende havinstallasjoner.

– Kinesisk offshore oppdrett kan bli en sort svane i laksemarkedet. Mange har avskrevet det som tull, men de som er tett på utviklingen ser potensialet, sier Sletmo.

Havmerden «H399» som Aqua Knowledge har levert til.

Han påpeker at mens landbasert oppdrett vil ta lang tid å etablere og utvikle, kan havmerder bygges mye hurtigere.

– Det gjenstår selvsagt å se om Gulehavet er egnet for oppdrett offshore, men det kan være farlig å undervurdere potensialet, sier Sletmo.

Han påpeker at Kina har mange initiativer for landbasert oppdrett.

– Dersom Kina skulle bestemme at marin oppdrett, inkludert laks, skal være et nasjonalt satsingsområde, vil det kunne ha store konsekvenser. Tenk for eksempel på problemene deler av solenergiindustrien, inkludert REC, fikk på grunn av den massive kinesiske satsingen på området, sier Sletmo.

Leverer til Kina

Det kinesiske sjømatmarkedet er verdens største i volum og verdi, og vokser stabilt, ifølge Norsk Sjømatråd.

De anslår at kineserne kan gå fra å spise om lag 90.000 tonn laks i 2017 til 249.000 tonn i 2024, og at 65 prosent av dette kan komme fra Norge.

Det utgjør 156.000 tonn, som er 13 ganger mer laks enn det som ble eksportert til Kina i fjor.

Rogalandsbedriften Aquaknowledge har spesialisert seg på nettsystemer til havmerder, og har vært leverandør til flere av de store kinesiske havmerdene.

Daglig leder Yngve Askeland støtter Sletmo sitt syn på utviklingen i Kina.

Han har inntrykk av at det vil bli satset stort på offshore oppdrett i Kina de neste årene, men i hovedsak med oppdrett av andre arter enn laks.

– Vi har vært involvert i disse prosjektene i flere år og sett at de er blitt mer opptatt av kvalitet og å følge kvalitetsnormer og regelverk, sier Askeland til Sysla.

De siste årene har bedriften måttet oppbemanne kraftig for å møte etterspørselen, blant annet fra Kina.

Selskaper ser for seg mer arbeid med kineserne fremover.

– De vil fortsatt ha behov for vår kompetanse, spesielt når det kommer til fiskevelferd og nettene, som er den største belastningen på installasjonene, sier Askeland.

Alt du trenger å vite om oppdrett til havs kan du høre i denne episoden av podkasten Det vi lever av:

For enda bedre lytteopplevelse anbefaler vi deg å laste ned BTs podkast-app BT Lytt. Du finner den i App Store eller Google Play. Du kan også abonnere på våre podkaster i andre podkast-apper, som for eksempel iTunes og Spotify.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail