AVSLØRER DØDELIG VIRUS: Overingeniør Torill Thoreby Jensen (til v.) og fiskehelseansvarlig Ingunn Sommerset ved Veterinærinstituttet undersøker prøver. – Hjertesprekk hos oppdrettslaks skyldes spredningen av et virus. Vi har et problem med at det i dag ikke finnes noen vaksine mot sykdommen, sier Ingunn Sommerset. Foto: Rune Sævig

Nytt virus forklarer høy dødelighet i merdene

Et virus som fører til at hjertet sprekker hos stor oppdrettslaks, er blitt den nye store bekymringen for oppdrettere og fiskehelsespesialister


  • Einar Aarre / Bergens Tidende
Publisert

Den dødelige virussykdommen oppstår ofte når laksen blir stresset, og etter at den er blitt utsatt for ulike metoder for avlusing. Fisken er da mest sårbar og mottakelig for viruset.

Sykdommen sprer seg nå fra oppdrettsanlegg til oppdrettsanlegg, uten at det finnes vaksine eller en offentlig bekjempelsesplan for sykdommen. I fjor døde flere millioner fisk av såkalt kardiomyopatisyndrom (CMS).

– Vaksine er langt unna

– Det spesielle med viruset som forårsaker sykdommen, er at det så langt ikke har vært mulig å dyrke det. Det er et hinder for å utvikle vaksine. Det vil ta lang tid å utvikle en vaksine som virker, sier fiskehelseansvarlig Ingunn Sommerset ved Veterinærinstituttet til BT.

For oppdretteren betyr sykdommen betydelige økonomiske tap, nettopp fordi den ofte rammer stor og slaktemoden fisk som gjennom mange måneder er blitt foret opp i merdene.

Bare i nye Vestland fylke ble det i fjor registrert 35 oppdrettsanlegg med fisk syk av viruset, mot 28 oppdrettsanlegg i 2018 og 24 oppdrettsanlegg i 2017.

Det reelle tallet mener Veterinærinstituttet er mer enn dobbelt så høyt. Det skyldes at sykdommen ikke er rapporteringspliktig. Det betyr at også mange private laboratorier tar prøver som avslører syk fisk, i tillegg til det offisielle Veterinærinstituttet.

På landbasis snakker man om over 200 sykdomsutbrudd.

Dødeligheten holder seg høy

I dag presenteres den årlige Fiskehelserapporten om helsetilstanden i norske oppdrettsanlegg.

I 2018 døde 53 millioner laks og 3,1 millioner regnbueørret i merdene, ifølge Fiskeridirektoratet.

I Vestland fylke dør fremdeles en av fem fisk før den når slaktemoden, ifølge tall fra Veterinærinstituttet.

I det gamle Hordaland fylke falt dødelighet fra 20,8 prosent i 2018 til 18,7 prosent i 2019.

I tidligere Sogn og Fjordane fylke gikk utviklingen motsatt vei, fra 19,3 prosent i 2018 til 20,7 prosent i 2019.

En forklaring på at dødeligheten holder seg høy, er nettopp den voksende hjertesprekk-sykdommen. I spørreundersøkelser blant fiskehelsepersonell kommer CMS ut som den viktigste årsaken til høye dødstall, og en stor bekymring for fiskehelsen.

– Vi har fortsatt for høy dødeligheten i merden. Det positive er at dødeligheten i hvert fall ikke er høyere enn i fjor, sier Sommerset.

Tøff behandling mot lakselus

Hjertesprekk kan ha sammenheng med økt bruk av såkalte «ikke-medikamentelle» metoder for å bli kvitt lakselus. Store mengder lakselus produseres i oppdrettsmerder der fisken står tett, og gnager på fisken og utgjør et helseproblem. «Ikke-medikamentelle metoder» betyr at fisken enten bades i varmtvann, i ferskvann eller at fisken spyles for lus.

Dette er metoder som stresser fisken, og den blir ofte sårbar for sykdom og dødelighet.

Oppdrettsnæringen i det gamle Hordaland fylke har i mange år vært hardt rammet at en annen svært smittefarlig sykdom, PD (Pankreas disease).

I det som var Hordaland var det i fjor færre PD-utbrudd enn året før, mens utviklingen også her har gått i motsatt retning i tidligere Sogn og Fjordane. Samletallet for det som nå er Vestland fylke viser at 89 oppdrettsanlegg ble båndlagt etter utbrudd av PD i fjor, mot 85 året før. Også PD er en dødelig sykdom, og fører til at laksen slutter å ta til seg næring.

En enda mer fryktet laksesykdom er ILA (Infeksiøs lakseanemi), som i land som Chile og Færøyene i sin tid la hele næringen i ruiner. Samletallet for nye Vestland fylke viser at utbrudd redusert fra seks i 2018 til ett i 2019.

INGEN VAKSINE: – Det vil ta lang tid å utvikle en vaksine som virker, sier fiskehelseansvarlig Ingunn Sommerset ved Veterinærinstituttet. Her med overingeniør Torill Thoreby Jensen (til v.). Foto: Rune Sævig

Berømmer Fusa-oppdrettere

Mens oppdrettsanlegg med PD og ILA båndlegges av Mattilsynet og underlegges streng kontroll, finnes ikke slike ordninger for hjertesprekk-sykdommen.

Veterinærmyndighetene vet ennå ikke sikkert hvor sykdommen kommer fra og hvordan den best bekjempes.

– Noen mener den kommer helt fra settefiskfasen – småfiskproduksjon som settes ut i oppdrettsanlegg. Det gjenstår mye arbeid for å skaffe mer grunnleggende kunnskap om både viruset og sykdommen, sier Sommerset.

Hun registrerer med glede at det blant mange oppdretter vises en mer åpen og offensiv holdning for å løse sykdomsproblemer.

– Et eksempel er den nye generasjonen som driver Eide Fjordbruk i Fusa. De søker nye løsninger og viser en åpenhet om å erkjenne problemene i merdene. Det er virker lovende for å løse de problemene vi har, sier Sommerset.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail