Hans Jørgen Kjenes stiger om bord i tråleren «Haraldson» og Nordsjøen venter.

Her går drømmen om å bli fisker i oppfyllelse

Allerede i barnehagen visste Hans Jørgen Kjenes at han ville til sjøs. 16 år gammel flyttet han fra Bergen til Austevoll for å bli fisker.


  • Einar Aarre ogTor Høvik (foto)
Publisert

Klokken er 02 om natten i fiskerihavnen Egersund, og Hans Jørgen Kjenes har dårlig tid.

24-åringen fra Åsane i Bergen har nådd målet han har drømt om i mange år.

Siden guttedagene har han jobbet for å havne på en fiskebåt.

– For meg er fisking nesten som en lykkerus, sier han.

Minuttene teller. En tråler venter.

Kjenes parkerer bilen – sin 12 år gamle, nyinnkjøpte svarte Audi A8 – turbodiesel, to doble eksosrør og 326 hestekrefter – på kaien.

Så hopper han om bord i tråleren «Haraldson» av Austevoll, der han er ny styrmann. 24-åringen trengs for at fiskebåten skal oppfylle kravene om bemanning før den drar ut på fiskefeltene.

– Herlig! Nå begynner det, sier Kjenes.

Det guttaktige ansiktet lyser.

Trålposen hales om bord i «Haraldson» med fin fangst. Foto: Privat

Det er kaldt, måneklart og stille på sjøen i havnebassenget i Egersund.

Fra skorsteinen på «Haraldson» siger røyken opp. Lyskasterne er på og motoren durer. Mannskapet er utålmodig. De er ivrige etter å få ham om bord og sette kurs til havs for å tråle sei.

Var styrmann på fraktebåt

For 12 timer siden mønstret Hans Jørgen Kjenes av i Knarrevik på Sotra som styrmann på fraktebåten «Tinto». Han hadde hatt sin siste vakt på broen på det 82 meter lange fartøyet. Så vasket han ned lugaren, takket mannskapet for kameratskapet og rederiet for to gode år.

Deretter dro han hjem til Åsane og pakket kofferten, satte seg i Audien og kjørte den seks timer lange turen til Egersund.

– Fraktebåt var flott, men jeg har hele tiden visst at det var fiskeribransjen jeg ville jobbe i. Det er noe med spenningen og muligheten til å jobbe hardt – og få betalt etter innsats.

Trålerne fanger også annen fisk enn det de primært fisker etter. Dette kalles bifangst, og den kan bestå av breiflabb, kveite og annen flyndrefisk. Foto: Privat

Vanskelig å få jobb

Familiene dominerer fiskebåtrederiene på Vestlandet.

Det sies, litt på spøk og litt på alvor, at størrelsen på mannskapet på fiskebåter varierer etter hvor stor familie eierne har.

Å komme utenfra og få jobb på en av de store fiskebåtene, kan være omtrent like vanskelig som for en elefant å komme gjennom et nåløye.

«Strukturering» i næringen har ført til stadig mer effektivt fiskeri, men også til færre båter. Ifølge Fiskeridirektoratet er antall fiskebåter mer enn halvert de siste 20 årene.

Det har gjort det verre å få seg jobb.

Satset på trål

De store ringnotfartøyene som fisker lengst til havs, etter sild, makrell og kolmule, er aller vanskeligst å få hyre på. Kjenes har satset på trålerne, de som går etter hvitfisk – sei, torsk og hyse.

Men hva gjør en guttunge fra Bergen som over alt i verden drømmer om å bli fisker, men ikke kan spore en eneste onkel eller fjern slekting med fiskebåtrederi?

Jo, straks han var ferdig med grunnskolen på Flaktveit i Åsane, dro 16 år gamle Hans Jørgen til Austevoll.

Mutters alene flyttet han inn i familiens hytte på Kolbeinsvik, og startet på fisk og fangst-linjen på Austevoll vidaregåande skule.

På en liten moped kjørte han hver dag frem og tilbake de tolv kilometerne mellom Kolbeinsvik og Storebø. Det ble mange kalde morgener i motvind over Austevoll.

Fra kystfrakt til fiskefelt

Deretter var han to år utplassert som fiskerlærling på tråleren «Arctic Swan». Det handlet om rekefiske og hvitfiske i Barentshavet – utenfor Svalbard og mot russergrensen.

Så gikk han to år på fiskerfagskole på Austevoll, der han utdannet seg til styrmann.

Videre jobbet han som aspirant hos Lighthouse Ship Management i Torangsvåg, før han fikk tilbud om fast jobb som styrmann på «Tinto».

– Rederen selv ringte og spurte om jeg ville bli styrmann. Et slikt tilbud var det umulig å si nei til, sier Kjenes.

Så i høst kom muligheten hos fiskebåtrederen Harald Taranger i Austevoll, og hans nyopprettede rederi med to fiskebåter.

Å bli styrmann på «Haraldson» var tilbudet han heller ikke kunne si nei til.

To år på «Tinto», i trafikk langs kysten av Sør-Norge og mellom Skottland, Danmark og Polen, med alt fra tømmer til salt og ertestivelse, er over. Nå venter fiskefeltene i Nordsjøen.

I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren enebolig på Toppe i Åsane. Han må raskt innom huset for å pakke til Nordsjøen. Foto: Tor Høvik

– Jeg har dragning mot havet, men også mot gamblingen fiskeri er. Å lete etter fisken, skyte ut trålen og se om du får fangst. Spenningen og mulighetene. Og på en fiskebåt må du virkelig jobbe for lønnen.

Knapt noen om bord på de store fiskebåtene tjener under en million kroner i året. Men jobben på fraktebåt – tre uker på og tre uker av – er heller ikke dårlig betalt.

I fjor kjøpte Hans Jørgen Kjenes og samboeren Ingrid Amelia Floen Utbjoe enebolig på Toppe i Åsane.

Nå står han i stuen, bøyd over to kofferter som skal lukkes.

Blir maritime fag snakket ned, eller er det de store svingningene i jobbmarkedet som gjør at maritim bransje sliter med å rekruttere ungdom? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:

Høyt tempo

I gangen ligger en bunke nykjøpt parkett til et soverom. I garasjen står en grønn Volvo Amazon fra 1970, på parkeringsplassen en grå Volvo 240 fra 1992. Garasjen er et lite bilverksted.

– Når du er på sjøen i tre uker og har tre uker fri, har du tid til å gjøre mye på fritiden. Jeg orker ikke ligge på sofaen og se i taket, sier Kjenes.

Han laster koffertene om bord i Audien, den sist innkjøpte bruktbilen. «Haraldson» venter i Egersund, og 30 mil skal tilbakelegges.

Klokken 20 ruller Kjenes inn på den knapt halvfulle fergen «Færøy» på Halhjem. Kjøper en kopp kaffe, setter seg ved vinduet og ser ut på Bjørnafjorden.

– Her seilte jeg i natt med «Tinto». I Langenuen byttet jeg vakt med kapteinen som førte fraktebåten til Knarrevik, sier Kjenes.

– Du driver på i høyt tempo?

– Det er det som passer meg, sier Kjenes.

150.000 på to uker

Siden barnehagealderen har han drømt om å bli styrmann og kaptein.

– Da reiste familien på ferie med MS «Bergensfjord» fra Bergen til Hanstholm. Om bord sa jeg til mamma og pappa at jeg skulle bli kaptein. Siden har det vært en besettelse. Så kom interessen for fiske. Det sørget årene i Austevoll for, sier Kjenes.

Mens han jobbet på «Tinto» kjøpte han også sin egen, lille fiskebåt – en åtte meter lang sjark for 150.000 kroner. Han og en kamerat hentet den på Bømlo.

– I vinter var jeg på lofotfiske. Vi var fire kamerater med hver vår sjark, som alle ble fraktet til Lofoten på en lastebåt. Min kvote var på 7,5 tonn. Det var helt vilt. På ekkoloddet så jeg at det var helt mørkt under båten. Det var så tett med fisk – lag på lag. Vi hadde garnene ute kun over natten, og de var smekkfulle av torsk. Det var fisk i hver maske, sier Kjenes.

To ukers fiske ga 150.000 kroner i inntekt.

På fritiden fisker Hans Jørgen Kjenes med sin egen sjark. I vinter var han på lofotfiske, men vanligvis ligger båten i Austevoll. Foto: Privat

Fergen har nådd Sandvikvåg på Stord, og Kjenes er tilbake på veien. Fin flyt over Stord, dieselfylling og baguettkjøping på en bensinstasjon ved Leirvik. Videre forbi Haugesund til Boknafjorden.

Han trives i den nygamle Audien. Mye ny teknikk å bli kjent med.

Så svinger han inn på Mortavika-Arsvågen. Rundt midnatt er det tid for en ny kopp kaffe i MF «Raunefjord».

– Hva er ditt største ansvar som styrmann?

– Det er jo folkene om bord. Båten skal føres trygt, men en båt er tross alt bare en båt. Det er menneskene om bord som er viktigst, sier Kjenes.

Over Boknafjorden: – På «Haraldson» gjelder det å finne fisken, sier Hans Jørgen Kjenes. Foto: Tor Høvik

– Og det vanskeligste?

– Vanskeligst og vanskeligst – det gjelder jo å finne fisken. Det blir litt gambling. På «Haraldson» er vi fem mann. Jeg må være med på alt. Får vi to tonn sei, skal den bløgges, sløyes, veies, fordeles i klasser og kjøles ned. Fisken skal produseres. Som styrmann skal jeg være på broen, men også på dekk for å ta imot fisk og nede i fabrikken for å produsere.

– Du får også ansvar for at mannskapet får en god inntekt?

– På «Tinto» var det fastlønn. På «Haraldson» utbetales hver måned et forskudd, mens lott utbetales to ganger i året. Lott er mannskapets del av fangsten. Mye fisk gir høy inntekt.

Boknafjorden er tilbakelagt. Kjenes tilbakelegger både Stavanger og Bryne. Så, litt før klokken 02, kan han svinge av til Egersund.

Den svarte Audien glir gjennom småbyen, gjennom gamlebyen med de hvite trehusene til havnen, der «Haraldson» ligger til kai.

Lukten av fisk og sjø

Det lukter fisk, sjø og høst. Det er en jevn dur fra fiskebåtene. I det opplyste styrehuset på «Haraldson» står fire mann og ser på at styrmannen endelig parkerer bilen. De er leie av å ligge til land. Det er på tide å komme seg ut i Nordsjøen.

Kjenes klatrer opp i styrehuset.

– Velkommen om bord. Det var jeg som skaffet Hans Jørgen jobb, utbryter Espen Fondenes Nilsen.

23-åringen fra Fana i Bergen er skipper på rederiets andre fisketråler, «Tobis», som også ligger til kai i Egersund. Nilsen la inn et godt ord for sin gode kamerat og var ivrig etter å få ham som kollega. Begge har bakgrunn fra fiskeriutdanning i Austevoll.

ans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen er kamerater fra Bergen og skippere på hver sin fiskebåt med base i Egersund og Austevoll. Foto: Tor Høvik

Egersund var flere år Norges største fiskerihavn målt i mengden ilandført fisk. Her finnes to sildeoljefabrikker, fiskemottak og kort vei til Danmark, der mye av fisken leveres.

Eldstemann i styrehuset er Frank Midtbø (60). Det unge mannskapet omtaler ham som en legende i fiskermiljøet. Han skal være kaptein for styrmann Kjenes.

– Vi har ventet på Hans Jørgen. Vi vet han er en god mann, sier Midtbø.

Nylig ble en vaier til trålen skiftet på båten. Tråleren tåler fiske også i storm.

– Hans Jørgen går rett i arbeid. Nå skal vi være ute fire-fem dager. Det er kjekt å få med seg så unge folk. Det er disse fiskerinæringen må satse på, sier Midtbø.

Hans Jørgen Kjenes er klar. «Haraldson» har bunkret opp, og i nattmørket glir tråleren ut av havnen i Egersund for å fiske sei i Nordsjøen.

– Velkommen. Det er de unge vi satser på, sier kaptein Frank Midtbø (60) i midten. Hans Jørgen Kjenes og Espen Fondenes Nilsen står på hver sin side av mannen de omtaler som en legende i fiskermiljøet. Foto: Tor Høvik

I styrmannsstolen: Hans Jørgen Kjenes er klar for Nordsjøen. Foto: Tor Høvik

Hans Jørgen Kjenes og Tore Torgersen i fiskemottaket Fonn Egersund AS. Torgersen håper på store fangster fra Nordsjøen. Foto: Tor Høvik

Denne reportasjen er tidligere publisert i Bergens Tidende.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail