Salmar sin «Ocean Farm 1» på vei til Trøndelag. Foto: Salmar

Fem teknologier som kan endre oppdrettsnæringen

Oppdretterne satser på offshoreteknologi, lukkede anlegg og overvåkning for å løse problemer med lus og miljø.

Publisert

Eksport av norsk laks setter nye rekorder hvert år, men på grunn av lus og miljøproblemer får ikke næringen lov til å øke produksjonsvolumet.

Samtidig har regjeringen mål om at næringen skal femdobles før 2050, og har derfor lyst ut såkalte utviklingstillatelser for at næringen skal finne nye, innovative måter å drive oppdrett på.

Fiskeridirektoratet fikk inn hele 104 søknader, men godkjente bare 20 prosjekter, og det pågår fortsatt saksbehandling for flere av prosjektene.

Her teknologiene næringen satser på:

1. Oppdrett til havs

Selskaper som Salmar, Nordlaks og Norwegian Royal Salmon satser alle på anlegg i eksponerte havområder med teknologi fra offshoreindustrien.

Hør Sysla-podkast om oppdrett til havs:

Desidert lengst i denne utviklingen er det Salmar som har kommet, med sin havmerd «Ocean Farm 1», som ble tatt i bruk allerede i 2017, og ligger nord for Frøya i Trøndelag.

Tidligere i høst etablerte Salmar et nytt datterselskap for havbasert oppdrett, Salmar Ocean, og skal investere flere milliarder i denne produksjonsmetoden.

Selskapet er også i gang med utviklingsarbeid til en ny havfarm, «Smart Fish Farm», som skal være en spesialdesignet dypvannsmerd for oppdrett i åpent hav.

«Smart Fish Farm» skal tåle vesentlig mer eksponerte områder og skal kunne romme tre millioner laks, dobbelt så mye som «Ocean Farm 1».

Slik blir Salmars nye «Smart Fish Farm». Illustrasjon: Mariculture/Salmar

2. Anlegg som kan heves eller senkes

Oppdretter Sinkaberg-Hansen og leverandørselskapene AKVA Group og Egersund Net har utviklet et konsept for nedsenkbare merder kalt «Atlantis Subsea Farming».

Den nedsenkbare merden skal ligge med mulig nedsenket i sjøen, og minst mulig i overflaten, slik at lakselus ikke blir et problem.

Midt Norsk-Havbruk har på sin side utviklet merden «Aquatraz», som har fått navnet sitt fra fengselsøyen Alcatraz utenfor San Fransisco.

«Aquatraz» skal være rømningssikker, er delvis lukket og kan heves opp av sjøen for rengjøring og vedlikehold.

Her senkes Atlantis-merden. Foto: Thomas Sørø/SinkabergHansen

3. Delvis lukkede anlegg

Flere selskaper gjør som Midt-Norsk Havbruk og satser på delvis lukkede anlegg. Dette inkluderer selskaper som Måvasøl Fiskeoppdrett, Nova Sea, Akvadesign og Hydra Salmon Company.

Sistnevnte har sikret seg fire tillatelser til sin produksjonstank med tett tak og vegger ned til 20 meter under havoverflaten.

Dette skal hindre lus og sykdomssmitte i å komme inn til fisken. Produksjonstanken skal ikke være bemannet, men skal kunne operere alene med integrerte systemer for fôring og dødfiskhåndtering.

Akvadesign satser også på lukkede anlegg med doble nett for å hindre rømming, og er blant de første som har klart å produsere laks i fullskala lukkede anlegg i sjø og samtidig tjene penger på de store investeringene, ifølge Dagens Næringsliv.

Illustrasjon: Hydra Pioneer.

4. Helt lukkede anlegg

Mange aktører som Lerøy, Stadion Laks og Mowi har valgt å satse på helt lukkede anlegg, og det mest kjente av disse prosjektene er «Egget» til Mowi.

Selskapet ønsker å bruke eggeformede kar til oppdrett i fjorden for å unngå lus og rømming, samtidig som avfall samles opp i bunnen av «Egget».

Men tidligere i høst meldte selskapet at de har vurdert konseptet, og nå ser etter andre muligheter.

Selskapet har også fått grønt lys for et annet lukket konsept, «Marine Donut», som er et lukket anlegg formet som en smultring, hvor fisk på tre kilo skal settes ut og oppdrettes videre.

Men også realiseringen av fiskesmultringene er usikker, og ifølge Mowi er det avhengig av den pågående prosessen med å finne en egnet lokalitet.

Mowi sin «Marine Donut». Illustrasjon: Mowi

5. Overvåkning

I mange av innovasjonsprosjektene som har fått grønt lys fra Fiskeridirektoratet satser også oppdretterne på å bruke ny teknologi til å få bedre kontroll og oversikt over fisken i merdene.

Cermaq vil ta overvåkningen enda et steg lenger og realiserer konseptet «iFarm», for såkalt individbasert oppdrett. Her skal hver fisk få sin egen journal hvor størrelse, lus og sykdom registreres, og fisken sorteres til forskjellige merder.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail