HØY SIGARFØRING: To unge fiskere i Bergen feiret kjøpet av sin første fiskebåt i 1987. Nå har Stig Tore Ervik og Kjell Magne Ervik bygget opp milliardrederiet Ervik Havfiske. Foto: Privat

For 33 år siden pantsatte de to biler for å få lån. Nå styrer de milliardbutikk.

Aldri har fiskerne på Stadlandet tjent så godt som nå.


  • Einar Aarre
Publisert

Banken hadde endelig gitt lån. Fiskerne Stig Tore Ervik (26) og Kjell Magne Ervik (23) satt på panseret på en Ford Granada i Bergen.

De to unge mennene hadde tent hver sin sigar og gliste fra øre til øre.

De hadde pantsatt hver sin bruktbil og skrapt sammen 300.000 kroner. Banken hadde gitt dem seks millioner.

Med pengene hadde Stig Tore og Kjell Magne kjøpt sitt første fiskefartøy – en over 30 år gammel linebåt.

De visste det ikke da, men kjøpet i 1987 ble starten på et selskap som nå er verdt rundt én milliard kroner.

– Det var en stor dag. Det var der det begynte, sier Stig Tore Ervik.

Ervik’ene kontrollerer 14 fiskebåter og halte i land fisk for over 800 millioner kroner i 2018. Overskuddet ble på over 100 millioner alene. Og i fjor var fisket enda bedre. Regnskapstallene som er klare om noen uker, viser økning i både omsetning og overskudd.

ERVIK HAVFISKE: Stig Tore og Kjell Magne Ervik har bestemt seg for at verdiene de har bygget opp, skal bli værende på Stad.

Havet herjer utenfor de store vinduene i Ervik Havfiskes administrasjonsbygg av mur, stål og glass på Otneimneset.

Bølgene dundrer mot fjæresteinene. Ute på sjøen blåser det så hardt at skyer av sjøsprøyt farer over bølgene.

Stadlandet, halvøyen lengst nord og vest i Vestland fylke, stikker ut i det kanskje farligste havstykket i Norge.

Uten Ervik Havfiske hadde det knapt vært folk å se her vinterstid. Av selskapets 250 ansatte, kommer over 100 fra Stadlandet. Alle som ikke er på fiskebåtene, bor og jobber i nærmiljøet.

– Stadig vekk ringer folk som vil at vi skal investere i alle mulige prosjekter. Tidligere sa vi ofte ja. Nå sier vi nei. Det vi bruker penger på, må drives her på Stadlandet. Og vi skal selv ha kontrollen. Vi er lokalpatrioter, sier Stig Tore Ervik.

Ervik Havfiske er bygget opp og eies av de to barndomskameratene og naboene fra Ervik ytterst på Stadlandet. Stig Tore har ansvar for økonomi og strategi, Kjell Magne alt som dreier seg om teknikk og maskiner.

Det er fiske med line etter torsk, hyse, lange, brosme og steinbit i Barentshavet og nordlige farvann som har skapt milliardverdiene.

I tillegg en sjelden fisk knapt noen i Norge har hørt om.

Det eneste eksemplaret i norsk farvann henger i resepsjonen og er av plast. Noen kaller den verdens styggeste fisk, svart og fæl, med kjeften full av spisse tenner.

TANNFISK: – Første året i Sørishavet var en katastrofe. Vi tapte masse penger. Mannskapet ville slutte. De mente det var galskap, sier Stig Tore Ervik. Siden gikk det bedre.

Den heter tannfisk, lever på 2000 meters dyp i iskalde farvann ved Antarktis, kan bli to meter lang og 160 kilo tung, og opp til 50 år gammel.

Og den er en gullgruve for Ervik Havfiske.

Eventyrlyst og tilfeldigheter, svarer Ervik på hvorfor noen fiskere fra Stad endte i Sørishavet.

– Vi ble kontaktet at et fransk trålerrederi med lisenser for tannfiske i Sørishavet. Myndighetene hadde begrenset fisket, slik at det nå bare kunne drives med line. Franskmennene ville ha hjelp til å lære, sier Ervik.

Det fikk både franskmennene og syv andre båter. Men så ville Ervik’ene forsøke selv.

I 2004 gikk første båt sørover fra Stad. 30 døgn tok turen til Uruguay, deretter opptil tre uker til fiskefeltene.

Der skubbet fiskebåten på is og agnet linene med akkar. Fisket varte i 50 døgn.

– Første året var en katastrofe. Vi tapte masse penger. Mannskapet ville slutte. De mente det var galskap, sier Ervik.

Så neste år satset de igjen. Da gikk regnskapet i balanse. Året etter var det rekordtur.

En fiskebåt bruker 120.000 liter diesel fra Stadlandet til Sørishavet. I tillegg kommer hyre, proviant og vedlikehold. Det var bedre økonomi å la båtene bli værende i sør.

Nå har Ervik Havfiske seks skip liggende rundt Antarktis, alle under andre lands flagg. I tillegg har de åtte fiskebåter i Barentshavet og i norske farvann.

– Hvordan er det å styre fiskeri i Antarktis fra Stadlandet?

– Det handler om å ha gode folk og stole 100 prosent på dem. En av skipperne er her fra Hoddevika, og har giftet seg og slått seg ned i Uruguay. Han kommer nok ikke tilbake. Jeg følger med hver dag ved å lese fangstrapportene, sier Ervik.

Linefiske handler om flere kilometer langt tauverk, spisse kroker, om akkar, sild eller makrell som agn, og om troen på at havet gir fangst og rikdom.

I tillegg til å ta sjanser.

– Uten å ta risiko, kommer man ingen vei. En fisker kan ha en kvote i Norge, drive greit og aldri ta risiko. Det er ikke vår stil, sier Ervik.

Strategien til de to unge mennene med sigar har vært: «Ok – dette høres spennende ut. Dette prøver vi».

De har fisket utenfor Afrika, Sør-Asia og Brasil, og selv om det var gøy, tjente de ikke penger på det.

– Nå har vi gjort våre erfaringer, og satser på tannfiske ved Antarktis, og hvitfisk i Barentshavet og norske farvann, sier Ervik.

– Når tok du din største risiko?

– I 1998, da vi bestilte fire nye fiskebåter. Vi skulle egentlig ha to. Så ringte det rumenske verftet og sa at vi skulle få en god pris om vi bestilte to til. Vi hadde akkurat gått om bord på fergen mellom Koparnes og Årvik. Overfarten tar ti minutter. Da vi nådde land, hadde vi bestemt oss, sier Ervik.

FELLESLUNSJ: Ervik Havfiske sysselsetter rundt 250 mennesker, og de fleste bor og jobber i nærheten av hovedkontoret på Stadlandet.

Det er lunsj på kontoret på Otneimneset. Maten smøres på felleskjøkkenet, og folk samler seg rundt langbordet.

Kjell Magne Ervik er i Ålesund. Vi drar fra Otneimneset på svingete veier over fjellet og helt ytterst på Stadlandet til Ervikbygda.

Det blåser storm i kastene. Ute i horisonten stamper en stor lastebåt mot bølgene. I tusenvis av år har havet rullet innover den kritthvite sandstranden.

Her vokste Stig Tore og Kjell Magne opp, og her bor de fremdeles. Husene er blitt større, men utsikten mot storhavet er beholdt.

Begge hadde besteforeldre som drev linefiske med egen båt. Neste generasjon ga opp fisket, for det var dårlige tider. I stedet tok begge fedrene deres bedre betalte jobber som bussjåfører.

UTSTYR TIL FISKEBÅTENE: Fiskerne på Stadlandet startet egen mekanisk verksted da oljeindustrien var på sitt mest hektiske. Til venstre arbeidsformann Ove Swensen og Stig Tore Ervik.

De siste fem-seks årene har fiskeri blitt svært lønnsomt. En av forklaringene er svak krone. All fiskehandel skjer med utenlandsk mynt.

– Dessuten er prisene gode – bare torskeprisene har doblet seg siden 2015. Samtidig øker etterspørselen etter fisk i Europa. Forbrukerne skjønner at det er lurt å spise fisk.

I Norge stusser Stig Tore Ervik på fiskeprisene. Han har leilighet i Spania.

– Jeg leste at et kilo fersk skrei kostet nesten 400 kroner kiloet på Torget. Jeg kan kjøpe billigere, fersk, norsk torsk i Spania enn i Norge. Da er det noen ledd i produksjonen som tar seg godt betalt.

I Ervika bor store deler av slekten til de to fiskebåtrederne – barn, brødre, søstre og Stig Tores mor. Vi kjører gjennom den vesle husklyngen, videre på grusveien over de flate markene og ned på moloen der naustene er ført opp.

Sjøspruten står i været når bølgene treffer fjellet. Fiskebåtrederen blir søkkvåt.

– Du finner knapt en mer distriktsvennlig næring enn lineflåten. Ingen andre i sjømatnæringen gir så store ringvirkninger i lokalsamfunnet, sier han.

Konsernet omfatter 35 ulike selskaper som på ulik måte drifter linebåtflåtene. Nesten alle holder til Stad – salg, innkjøp av liner, kroker og emballasje, rekrutteringskontor og regnskap.

Ikke langt unna ligger selskapets eget verft, Westmek, med 28 ansatte. Verftet ble etablert i 2004 da oljebransjen presset prisene, fiskebåtene ikke slapp til og Ervik Havfiske trengte sitt eget verksted.

STAD HOTELL: Splitter nye Stad Hotell er reist på kaien, og består av Furebuda og Hoddevikbuda.

Også da Selje Hotell brant i 2016, fikk Ervik et problem. De trengte overnatting for gjester og forretningsforbindelser, og gikk straks i gang med å bygge sitt eget hotell på kaiene i Leikanger. Det sto ferdig før jul, og kostet 80 millioner.

JOKER STADLANDET: Klokken er 14 på en vanlig tirsdag i januar. Butikksjef Tone Ervik Aarsheim konstaterer at det har vært fire kunder innom så langt. – Uten båtene hadde denne butikken ikke vært liv laga, sier hun.

Seinere ble de hovedeier i matbutikken i Ervika. Da den gamle eieren ga seg, gikk fiskerne inn med kapital. Nå driver to søstre av Stig Tore Ervik butikken videre.

– Det er begrenset hvor mye mat de 100 menneskene som bor her kan spise. Derfor leverer butikken også alt av klær, utstyr og proviant til fiskebåtene. Slik får vi omsetningen opp, sier han.

Stig Tore og Kjell Magne Ervik har bestemt seg for at verdiene de har bygget opp, skal bli værende på Stad. Det har de forberedt neste generasjon på. Stig Tore har fire barn, Kjell Magne tre. Nesten alle er involverte i driften og får gradvis mer ansvar.

– Det sies at første generasjon bygger opp, andre generasjon vedlikeholder og tredje generasjon river ned. Nå er vi kommet til andre generasjon, og vi vil sørge for at ingenting går galt, sier Ervik.

NESTE GENERASJON: De to eierne av Ervik Havfiske her begynte å gi neste generasjon eierskap i selskapet. Her står Stig Tore Ervik sammen med sønnene Robert, Severin og Vedbjørn. Datteren Mona bor i Deknepollen og styrer familiens investeringsselskap.

Kravene som settes til neste generasjon: Selskapet skal ha én sjef – alle kan ikke bestemme. Selskapet må ta samfunnsansvar i lokalmiljøet. Ønsker noen å selge seg ut, må det skje til avtalt pris til andre i familien, ikke til markedspris.

– Vi vil være trygge på at selskapet blir på Stadlandet. Får noen selge til markedspris, blir det aldri værende, sier Ervik.

Stormkastene gir seg ikke på stranden i Ervika. For noen år siden blåste det så sterkt at store deler av hustaket hans ble skrelt av.

18 år gammel fant Stig Tore Ervik en død mann her på stranden. Han var blitt tatt av en bølge da han sto på en fjellhylle og fisket.

HJEMME I ERVIKA: 18 år gammel fant Stig Tore Ervik en død mann på stranden i Ervika, der familien kommer fra og fremdeles bor.

– Det hjelper ikke å stå 20 meter fra sjøen når været er dårlig rundt Stad. Vi ungdommer i Ervika klarte ikke vise mye medlidenhet, sier Ervik.

Han vet at havet ikke viser noen nåde.

– Havet kan se rolig ut. Så, plutselig, kommer en storbølge. Det er lett å bli lurt av bølgene. Ingen kan temme havet, sier 59-åringen.

– Det vet alle vi som jobber på havet. Vi må alltid være på lag med det.

DYVÅT: En bølge dynker fiskebåtrederen Stig Tore Ervik fullstendig. – Det er lett å bli lurt av bølgene, sier han.

I dag er han 59 år gammel. Fjoråret var det beste for Ervik Havfiske noen gang. Fiskebåtrederne på Stadlandet eier Norges største havgående lineflåte.

– Sannheten er at jeg aldri røykte den sigaren. Det var jappetid. Vi ville ha litt gøy. Men ikke likte jeg sigar da, og ikke gjør jeg det nå heller, sier Stig Tore Ervik.

Han ler så høyt at man et øyeblikk knapt hører vinden som uler her på Stadlandet.

Del på
facebooktwitterlinkedinemail