Søknadene til oljefagene har stupt. Oljenæringen, som alltid har kunnet sile ut og plukke de beste studentene, er nå livredd for rekrutteringen.

– Oljerettet utdanning er blitt mye mindre populært. Da jeg startet på brønnteknikk-linjen på videregående i 2013, måtte vi ha 5,4 i snittkarakter for å komme inn. Nå er snittkravet langt nede på tretallet, samtidig som det tas opp færre elever enn tidligere, sier Lars Snillstveit Gunnerud til BT.

Han har nå gått videre på petroleumsteknologi med fordyping i boring ved Fagskolen i Hordaland.

Gunnerud tror mange andre unge er blitt skremt etter medieoppslagene om arbeidsledighet i bransjen, og problemene med å få jobb. Av folk som har jobbet i bransjen en stund blir de fortalt at oljenæringen har vært gjennom nedturer før, og at bransjen alltid har vært syklisk.

Flere søkere har et klimafokus
Et tilleggsproblem under denne nedturen er at verden har fått en Paris-avtale og et mye sterkere klimafokus.

Gunnerud og medeleven Joakim Rindarøy mener klimabevisstheten blant de unge har forsterket nedturen for petroleumsfagene i skolen.

– Mange tenker at de også skal ha en jobb å gå til når de blir 50, og er usikre på hvor lenge olje- og gassindustrien vil holde det gående, sier Gunnerud.

Selv er de to elevene optimistiske på egne vegne, og kjenner flere unge som fortsatt anbefaler offshore-jobber til havs.

En av dem er Håkon Husebø Kristiansen. Til tross for at han selv er permittert fra stillingen i boreselskapet TechnipFMC.

– Bransjen har vist evne til å tilpasse seg før, og jeg tror derfor de vil bidra med helt nye løsninger på klimaproblemene. Kristiansen viser da til CO₂-fangst og renere måter å utvinne olje og gass på.

Kravene har økt
Studiekonsulent på Institutt for fysikk og teknologi, Kari Halland, har selv tatt en mastergrad i prosessteknologi og ser at kravene som stilles til jobbsøkere i bransjen har økt.

– Vi ser at det er langt fra en like dramatisk nedgang i søkere til petroleum-masterprogrammene våre når vi sammenligner med bachelorgrammene. Der det tidligere var nok med en bachelorgrad, sliter man nå med å få jobb med en master, sier Halland.

Flere av de tidligere studentene beskriver en hverdag med automatiske svar på søknader, få innkallinger til intervju og dårlig motivasjon. Håkon Juliussen valgte å studere videre ved NTNU samtidig som han søkte på relevante jobber, uten å bli innkalt til intervju.

– Det siste året på graden begynte nedgangen, så jeg var forberedt på å møte et vanskelig jobbmarked. Det er klart det sliter på motivasjonen.

Ungdommen må ha tro
I et annet klasserom på Fagskolen i Hordaland, har den ferske olje- og energiministeren Terje Søviknes hatt møte med atskillig mer gråhårede representanter fra oljebransjen. De har erkjent at skal næringen ha en fremtid, må de unge ha tro på den.

Etter hans mening har heller ikke regjeringen vært flink nok til å fremsnakke oljeindustrien.

– Vi har nok hatt for mye fokus på omstilling, og for lite på det faktum at vi vil trenge de beste hodene inn i denne næringen i mange tiår fremover.

Les hele saken på bt.no (abo.).