Kostnadene ved å produsere olje og gass varierer betydelig mellom ulike land.

Tall Sysla har fått fra analysebyrået Rystad Energy viser gjennomsnittskostnaden ved å produsere et fat oljeekvivalenter i verdens 25 største olje- og gassprodusenter:

– Dette er driftskostnadene på felt som er i produksjon i dag. Tallene omfatter altså ikke kostnader relatert til vedlikehold, boring av nye brønner og feltutbygginger, forklarer analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.

Han mener det er spesielt interessant å se at kostnadene på britisk sokkel er tre ganger større enn på norsk sokkel.

– Det kommer blant annet av at britene har modnere og flere mindre felt som resulterer i mange plattformer. I tillegg har de ikke prioritert vedlikehold like høyt som Norge, og dette gir færre dager med produksjon per år. Følgelig blir effektiviteten lavere og kostnad per enhet høyere enn på norsk sokkel. sier Guldbrandsøy.

Dypt hav og oljesand er dyrt

Klaus Mohn er professor i petroleumsøkonomi ved Universitet i Stavanger (UiS). Han peker på at ulike ressurstyper er den viktigste årsaken til kostnadsforskjellene.
– Forekomster på dypt hav og oljesand er dyre å utvinne. Det er årsaken til at land som Canada, Brasil og Angola er høyt på listen, sier Mohn.

Også han peker på mange modne og små felt som grunnen til at Storbritannia har de høyeste kostnadene.

Han peker videre på at produksjon på land jevnt over er billigere enn til havs.

– I Midtøsten er det mange enorme felt på land. Det gir lave enhetskostnader og er årsaken til at mange av disse landene ligger lavt.

– Hva med Norge?

– At norsk sokkel har relativt lave produksjonskostnader per fat, er nok drevet av at vi har mange store felt, sier Mohn.

Hvor langt kan oljeprisen falle?

Han minner om at konkurransekraften også drives andre faktorer, som utbyggingskostnader og vedlikehold.
– Tar vi med hele livssyklusen til feltene, vil nok listen se noe annerledes ut. Både når det gjelder nivåene og rangeringen, forklarer UiS-professoren.

– Hva forteller egentlig disse tallene?

– Enhetskostnadene er relevante for å se på hvor langt oljeprisen kan falle før felt må stenges. Hvis kostnaden for å produsere et fat er høyere enn prisen, kan ikke feltet være i produksjon, sier han.

– Ved vedvarende lav oljepris kan det for eksempel bety at flere felt på britisk sokkel står i fare for å bli stengt tidligere enn planlagt. Også i Norge er det imidlertid enorme forskjeller på kostnadene fra felt til felt, så også her kan det bli tilfellet hvis oljeprisen forblir lav, påpeker han.

Etter at oljeprisen begynte å falle sommeren 2014 har prisen for et fat nordsjøolje vært helt nede i 28 dollar fatet. I forrige uke var prisen litt under 40 dollar fatet.

Tore Guldbrandsøy mener britene har en stor utfordring med dagens lave oljepris.

– Etter at kostnadene er trukket fra, skal det jo også være igjen penger til boring, leting, vedlikehold og andre tiltak, sier analytikeren.

Han tror det kan bli endringer i kostnadskurvenekurvene for mange land framover.

– Selskapene jobber jo nå intenst med å redusere kostnadene gjennom eksempelvis forenkling av arbeidsprosesser, økt bevissthet når det gjelder verdiskaping versus innsats og reforhandling av kontrakter. Disse tiltakene vi gi betydelig effekt på kort og mellomlang sikt.