Nylig var jeg i Bergen for å møte den nye leverandørindustrien her i byen. Med digitale verktøy og nye tankesett graves det nå etter gull i alle slags virksomheter. «Gullet» de graver etter heter data og blir selve nøkkelen til Bergens fremtid.

Har du for eksempel hørt om oppstartsbedrifter som Quantfolio, VirtualSpend og Stacc? Alle er selskaper tilknyttet Vestlandet, relativt unge, men som flytter på etablerte bransjer som bank og handel. Semiconductor-selskapet Disruptive Technologies er blant de mest spennende i landet, og i Nyskapingsparken og på Tripod samles kompetanse og kapital for å realisere nyskapende ideer. Dette er utrolig spennende miljøer og initiativer, men det er ikke bare gründere og oppstartsbedrifter som har skjønt verdien av data.

Derfor gikk Bergensturen min innom det tradisjonsrike Bergensbakeriet Baker Brun, en kjede med tre Produksjonsbakerier og 18 bakeriutsalg i Bergen og omegn. De har nå tatt i bruk en ny app som gjør det mulig å loggføre alle tidligere manuelle og papirbaserte prosesser digitalt, for raskt å hente ut alle dataene for å effektivisere driften. Dataene det dreier seg om er alt fra temperatur i kjølerom, tidspunkt for vask, svinnlister og siste HMS-inspeksjon – data som før støvet bort i ringpermer til liten nytte.

Jeg traff også Seafood Innovation Cluster, der selskaper som Marine Harvest og Grieg Seafood gjennom kunstig intelligens klarer å utnytte enorme mengder data fra sine laksemerder og produksjonsanlegg. Hva betyr det? Jo det kan bety muligheten til å forutse og iverksette tiltak mot trusler som sykdom, lus, algeoppblomstring – og ikke minst produsere fisk mer kostnadseffektivt, med bedre kvalitet og lavere miljøbelastning. Lakselusa alene koster oppdrettsindustrien i Norge ti milliarder kroner i året. Det er klart næringen må bli best på data.

Gullåren vi skal leve av

For selv om vi ikke kan ta og føle på «data» er det en like kritisk råvare som oljen vi begynte å pumpe opp på 1970-tallet. På den tiden vokste det frem en norsk leverandørindustri som sørget for at vi ikke bare lot de internasjonale aktørene pumpe opp oljen, foredle den og selge vår egen råvare tilbake til oss som ferdige produkter av typen bensin og plastprodukter.

Det vi må forstå er at de dataene vi sitter på er selve gullåren vi skal leve av i fremtiden. Vi kan sikre norsk konkurransekraft ved å bygge kompetanse på hvordan vi skal grave frem og bruke gullet selv – og ikke bare gi det bort (eller billig) til internasjonale IT-giganter.

Mange av disse aktørene definerer seg faktisk som kunstig intelligens-selskaper – og ser for seg en fremtid hvor de skal leve av å være best på tolke og benytte data. Men for å skape gode modeller og løsninger basert på kunstig intelligens (AI) kreves tilgang til store mengder – og høykvalitets – data. Når en aktør først har sikret denne tilgangen vil den ha den smarteste kunstige intelligensen og derfor kunne bygge den beste og mest populære tjenesten, som igjen betyr at den vil ha den største flyten av nye data. Data, avler data. For selskaper som kommer etter kan det bli umulig å ta igjen dette forspranget.

Spørsmålet blir om Bergen vil klare å benytte sin kapital, kompetanse og egenart til å se mulighetene i digitaliseringen, ikke truslene. Vi besitter en svært verdifull råvare i våre data fra havbruk, helseregistre og en heldigitalisert befolkning. Vi kan lykkes med å skape en ny leverandørindustri som evner å trene opp sine egne løsninger med egne data hvis det satses nå. Verdiskapingspotensialet er enormt, Bergen viser gode takter og har mulighet til å vise vei.

Sysla Teknologi 

Digitalisering, roboter og kunstig intelligens vil de kommende årene føre til store endringer i næringslivet og i samfunnet ellers. Nå kommer satsingen Sysla Teknologi, som skal dekke denne utviklingen fra et næringslivsperspektiv. Meld deg på nyhetsbrevet allerede nå: