Fra før er installasjonen av havbunnen på Aasta Hansteen-feltet den hittil dypeste operasjonen på norsk sokkel. Spar-plattformen som skal benyttes er også den største av sitt slag, ikke bare på norsk sokkel, men i verden.
Se substrukturens reise Fra Sør-Korea i bildefortellingen under. Saken fortsetter under kartet.

Nå bekrefter prosjektdirektør for Aasta Hansteen-utbyggingen, Torolf Christensen, at han tror det er sannsynlig at det vil bli gjort flere gassfunn i området enn det som allerede er funnet.

– Vi har store forhåpninger til at vi kan finne mer gass enn det som allerede er funnet i området. Gjør vi det, vil dette kunne kobles opp til plattformen når den er i drift, sier en optimistisk Christensen.

På vei fra Sør-Korea

Sysla treffer prosjektdirektøren på Kværner-verftet på Stord, der han får en omvisning blant flere store prosjekter som selskapet driver for tiden.

Torolf Christensen, prosjektdirektør for Aasta Hansteen. Foto: Chris Ronald Hermansen

Fakta

Aasta Hansteen

  • Påvist av BP i 1997, Statoil operatør fra 2006.
  • Ligger 300 km fra land, nordvest for Sandnessjøen i Nordland.
  • Operasjonen foregår på 1300 meters havdybde, dypere enn noe annet på norsk sokkel.
  • Det er 140 km til nærmeste installasjon (Norne) og 500 kilometer til Nyhavna, som er nærmeste gassinfrastruktur med ledig kapasitet.
  • Gassen er tørr og har lavt CO2-innhold.
  • Antatt utvinnbart volum, inkludert Haklang og Snefrid Sør, er 47 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass.

Innenfor verftets gjerdet skal både Njord A-plattformen oppgraderes og forpleiningsplattformen til Johan Sverdrup settes sammen i tiden fremover. Stord er også et viktig sted for Aasta Hansteen-prosjektet, som Christensen leder.

– Her skal vi gjøre ferdigstille og koble sammen de to delene som vi bygger på Huyndai Heavy Industries-verftet i Sør-Korea. Substrukturen, altså understellet, kommer etter planen til Norge i slutten av juni. Plattformdekket kommer om lag fire måneder senere, forteller han.

Enormt byggesett

Dette er ikke et hvilket som helst byggesett. De to delene som Christensen henviser til er spar-enheten og selve plattformdekket. En spar-plattform som Aasta Hansteen har en vertikal, sylinderformet enhet med et dekk på toppen. Denne sylinderet blir ballastert med vann og jernmalm, for å øke vekten. Dette bidrar til å holde plattformen stabil i farvannene der Aasta-Hansteen-feltet ligger.

Les også: Aasta Hansteen-rør 4,5 milliarder billigere enn antatt

– Prosjektet er unikt på flere måter. For det første er det første gang det blir utført et feltutviklingsprosjekt i dette området, som ligger 30 kilometer vest for Bodø. For det andre gjøres det et havdyp på 1300 meter, noe som er et skritt lenger enn hva som er gjort på norsk sokkel før, forteller prosjektdirektøren.

Ett år til den skal ut

Prosjektet har tidligere blitt både utsatt og dyrere enn forventet.

Men nå er alt er i rute, ifølge Christensen. Når spar-enheten ankommer Norge, skal den plasseres vertikalt i vannet. Deretter vil plattformen flytes over, og kobles sammen med spar-enheten under. Dette arbeidet vil foregå frem til vårparten 2018, før den taues ut til feltet.

– Der ligger allerede havbunnsutstyret og forankringslinjene til havbunnen klare, og arbeidet til havs skal være unnagjort slik at produksjonen kan starte i fjerde kvartal 2018, forteller han.

Kværners verft på Stord blir sentralt i ferdigstillelsen av prosjektet. Foto: Chris Ronald Hermansen