– Det eneste jeg kan forholde meg til er staten og de som gir oss lisensene og boretillatelsene. De har vi fått, og bak dette ligger det en grundig konsekvensutredning og en stortingsbehandling som har et solid flertall, sier Sætre til Aftenbladet.

– Den juridiske prosessen kan jeg ikke kommentere.

– Så hvis dere får tillatelse til å bore disse brønnene, vil dere sette i gang uansett?

– Ja, det vil vi selvfølgelig gjøre. Og det forutsetter at alle boretillatelser er på plass. Lisensen er jo tildelt allerede, sier Sætre.

Søksmål

Natur og ungdom og Greenpeace har saksøkt den norske stat for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet.

De mener tildelingene av disse letearealene bryter med statens ansvar i grunnloven om å verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.

På Statoils generalforsamling fremmet Greenpeace med sine fire aksjer forslag om å utsette boringen av de to brønnene Korpfjell og Gemini til gyldigheten av boringene er avklart i retten.

Generalforsamlingen fulgte Statoil-styrets anbefaling og stemte i mot.

Selv om Norge har undertegnet Paris-avtalen om klimaendringer, mener Sætre at dette handler om noe annet enn boringen av de to brønnene.

– Da er du inne på det som handler om klima, og der har vi et ganske annet ståsted. Vi ser et bilde der selv i et togradersscenario, der verden lykkes med det, så er det faktisk behov for veldig mye olje og gass, sier han.

Karbonrisiko

– Hva med klimarisiko, tenker dere på det?

– Jeg tror det er mange typer klimarisiko. En av risikoene er at verden kommer til å etterspør olje som er mer karboneffektiv. Det er det vi produserer på norsk sokkel. Det er også et element i klimarisikobildet som mange ignorerer, sier Sætre.

– Det å produsere olje og gass på en karboneffektiv måte er utrolig viktig.

Sætre sier også at de er forsiktige med å bruke begrepet Arktis.

– Det er lett for at det blir mistolket. For det vi snakker om i Barentshavet nå er helt konvensjonell virksomhet, både i forhold til værforhold, vanndyp og reservoarer. Det er helt normale trykkforhold i disse reservoarene. Dette er operasjoner vi er komfortable med, og veldig godt forberedt på.

– Dette er også en tid på året der vi er rundt 450 kilometer fra iskanten. Da har vi veldig store marginer dersom vi får utslipp, noe som aldri skal skje.

Les hele saken på Aftenbladet.