Statoil-sjefene er svært fornøyd med å ha overoppfylt kuttmålene de satte seg for ett og to år siden. Det kom fram på kapitalmarkedsdagen i London tidlig i februar, skriver Aftenbladet.

Konsernsjef Eldar Sætre uttalte da at han nesten blir overrasket selv når han ser hva Statoil-organisasjonen har fått til.

– Kuttene er større enn ventet

Sætre får støtte fra oljeanalytikere.

– Jeg er helt enig med Eldar Sætre. Investeringer og driftskostnader er kuttet mye mer enn forventet. Men det viser også hvor høyt kostnadsnivået hadde blitt. I tillegg har jo fallende rater og priser i viktige leverandørmarkeder bidratt mye, sier Trond Omdal i Pareto Securities.

Årlige kostnader i Statoil er fram til nå redusert med cirka 27 milliarder norske kroner, sammenlignet med 2013. I år skal selskapet kutte ytterligere vel 8 milliarder norske kroner i 2017, slik at slik at besparelsene blir på rundt 35 milliarder kroner totalt.

– Kostnadsnivået på norsk sokkel er nå er det lavest på 10 år. Men en har vridd på konseptene og en del utbyggingsløsninger, så alle innsparingene kommer ikke fra kostnadskutt, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities.

Trond Omdal ser tre hovedårsaker til at Statoil klarer å ta ned kostnadsnivået med over 30 milliarder kroner på få år.

  • Billigere og mer standardiserte løsninger blir foretrukket framfor «spesialsøm» i utbyggingsprosjekter.
  • Leverandørmarginene er lavere, underleverandørene sitter igjen med mindre eller lite overskudd.
  • Statoil har effektivisert internt i egen organisasjon og det samme har leverandører og samarbeidspartnere gjort.

Sikkerhet i feil retning

Men blant oljeansatte og myndighetene øker bekymringen for at oljeansatte kan komme til å måtte bøte med livet som følge av voldsomme kostnadskutt.

50.000 oljejobber borte i Norge, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Statoil alene har kuttet 5000 ansatte på verdensbasis.

Etter 2013 har Petroleumstilsynet sett en markant økning i jobbusikkerhet, omorganiseringer og nedbemanninger i oljeindustrien. Samtidig har det vært en økning i antall uønskede hendelser.

Fra 2009 til 2014 gransket tilsynet mellom tre og fem hendelser i året. I 2015 ble det startet granskning i ni saker.

I 2016 ble det igangsatt åtte Ptil-granskninger.

Statoils egen måling av såkalte røde hendelser og potensielle hendelser viser en økning fra rekordlave 0,6 i 2014 og 2015 til 0,8 i 2016

Bare den siste uken har Statoil fått pålegg og varsel om pålegg, som er blant Petroleumstilsynets (Ptil) strengeste sanksjoner, etter to av hendelsene som skjedde med bare tre dagers mellomrom i oktober i fjor.

8c811e2b-932f-42a3-9c78-57924f447750

Oppturen måtte ta slutt

Sommeren 2013 var det få forvarsler om at norsk oljeindustri stod foran tidenes hestekur. Oljeprisen lå rundt 100 dollar fatet, riggratene var rekordhøye og leverandørene tok seg godt betalt.

– Den gang var det lettere å argumentere for dyre løsninger og spesialsøm i prosjektene, forklarer Omdal.

Men blant toppsjefene i Statoil ble det snakket om at noe måtte gjøres. De så at høye kostnader gjorde at enkelte prosjekter slet med lønnsomheten selv på 100 dollar fatet.

Tidenes spareplan ble planlagt og for alvor satt i gang i London i februar 2014, et halvår før oljeprisen kollapset. I dag blir det snakket om at leverandører tar på seg oppdrag nesten uten å tjene en krone.

– Nå ser vi at billigere løsninger og standardløsninger lettere blir akseptert. Riggmarkedet har falt 30-50 prosent. I tillegg har effektivisering vært gjennomført både internt i Statoil og hos leverandørene, det er færre flaskehalser, sier Omdal.

Eksemplet han nevner er Johan Castberg-utbyggingen, som Statoil sikter mot å godkjenne mot slutten av året. Opprinnelig var utbyggingen lønnsom med en oljepris på 80 dollar fatet. Nå presses balanseprise ned mot 30-tallet.

Trond Omdal. Foto: Kyrre Lien/Scanpix.

Trond Omdal. Foto: Kyrre Lien/Scanpix.

 

– Det jeg føler vi kanskje gjør litt annerledes enn andre, er at vi jobber veldig tett med leverandørene. Vi tar dem med tidlig for å finne gode løsninger. Der synes jeg vi er kommet langt, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Statoil.

På kapitalmarkedsdagen i London viste Øvrum hvordan Statoil sparer enorme beløp på mer effektive boreoperasjoner og smartere prosjekter.

Den gjennomsnittlige balanseprisen, det vil si oljeprisen Statoil-prosjektene trenger for å være lønnsomme, er redusert fra rundt 70 dollar fatet for to år siden til 27 dollar fatet.

Borekostnadene per brønn er redusert med 35 prosent.

– Vi har gjort det enklere å bore. Tidligere kunne en velge i 26 forskjellige «produksjons-packere» nå kan de velge i to. Da blir du vant til bruke samme type utstyr og du får rett og slett færre feil, forklarer Øvrum.

Milliarder er spart på forenkling og standardisering. Statoil jakter nå det de kaller «the perfekt well».

– For eksempel når vi skal bore en brønn på Gullfaks-feltet så studerer vi alle brønnene som er boret der tidligere og ser hvilken som har vært best, sier Øvrum.

– Hvorfor gjorde en ikke dette før?

– Jeg vet ikke om vi var mette eller hva det var, sier Øvrum ærlig. Og det gjaldt ikke bare Statoil.

– Vi hadde jo en mye høyere oljepris, men så at marginene begynte å bli lavere også før oljeprisfallet. Vi startet boreprogrammet vårt og noen av de andre effektiviseringsprogrammene allerede sommeren 2013, sier Øvrum.

Margareth Øvrum. Foto: Pål Christensen.

Margareth Øvrum. Foto: Pål Christensen.

Statoil har makt

– Statoil er nok blitt flinkere til å samarbeide med leverandørene, men jeg tror nok deler av industreien opplever at det handler om å overleve eller ikke, og da må de ta til takke med prosjekter med veldig lave marginer og betydelig mer risiko, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities.

– Er kostnadskuttene gått for langt slik at de truer sikkerheten?

– Det er vanskelig å si, men jeg håper og tror at Statoil har ting under kontroll, sier Yggeseth.

Pareto-analytiker Trond Omdal ser ingen sammenheng mellom kutt og flere alvorlige hendelser.

– Jeg har ikke data som viser at vedlikeholdsetterslepet er blitt større, men under tidligere perioder med kostnadskutt har vi sett at dette har økt, noe som har kommet tilbake som økte vedlikeholdskostnader senere, sier Omdal.