En del av innsparingene er gjort ved at Statoil har langt færre skip og helikoptre i drift nå, sammenlignet med for få år siden.

I 2013 hadde Statoil 18 helikoptre i drift – i dag er det 10-11, ifølge Jone Stangeland, leder for logistikk og beredskap i Statoil.

Noe av reduksjonen er en konsekvens av redusert aktivitet offshore, noe som har ført til en reduksjon av antall passasjerer med ca 35-40 prosent.

– Aktiviteten har gått ned, siden passasjergrunnlaget er lavere, sier Stangeland.

I tillegg til å redusere antallet ledige seter i helikopterne, er samarbeid en del av forklaringen bak reduksjonen her.

– Vi flyr sammen med Aker BP ut fra Brønnøysund, med Shell ut fra Kristiansund, og vi skal starte et samarbeid med Engie og Shell ut fra Florø. Her er det enda mer potensiale, sier Stangeland.

Også på fartøysiden er reduksjonen betydelig.

Fakta

Statoil innsparinger

  • Statoil har strammet inn livremmen betydelig de siste tre årene.
  • Siden mars 2014 har det 67 prosent statseide oljeselskapet kuttet de årlige utgiftene med om lag 27 milliarder kroner, og de er ikke ferdige.
  • I år vil de kutte utgiftene med ytterligere 8,5 milliarder.

I 2013 hadde selskapet om lag 60 fartøyer i sin portefølje, på kontrakter av varierende lengder, for å forsyne rigger og plattformer med utstyr.

Nå er antallet om lag 40.

– Vi ønsker å ha et så effektivt forsyningsmønster som vi kan mellom basene våre og feltene. De siste tre årene har vi redusert logistikk-kostnadene våre med omlag 20-30 prosent, sier Stangeland.

– Hadde for mange baser
En viktig årsak til reduksjonen er endring i seilingsmønsteret mellom basene og feltene i havet, og basespesialisering blant de fire sydligste basene.

– Tidligere gikk skipene mye på kryss og tvers. Nå seiler vi færre nautiske mil for å levere bulk og nødvendig materiale. I tillegg til å ta ned antall fartøy, bidrar dette også til mindre drivstofforbruk og mindre utslipp, sier Stangeland.

En konsekvens av det endrede seilingsmønsteret, er at CCB på Ågotnes ble valgt vekk som forsyningsbase til fordel for Mongstad.

– Vi hadde for mange baser som drev med forsyning, og det var nærliggende å gjøre det sånn.

CCB ble til gjengjeld tildelt en landsdekkende kontrakt med Statoil om vedlikehold av subsea-utstyr og -verktøy i mai i fjor.

Flere i samme båt
– Klarer dere å gjøre samme jobben med 40 skip som dere før gjorde med 60?

– Ja, jeg vil si det.

– Hvordan klarer dere det?

– Både gjennom å drive fartøysporteføljen mer effektivt, men også gjennom å samarbeide med de andre operatørselskapene ut fra de forskjellige basene, sier Stangeland.

Samarbeider om beredskap
Det vil i praksis si at et forsyningsskip som går ut fra basen i Sandnessjøen kan ha med seg utstyr både til Skarv-feltet, som driftes av Aker BP, og Norne, som driftes av Statoil.

– Vi har gjort en effektivisering for å ta ned antallet fartøy, og jobber hele tiden med fyllingsgraden, altså utnyttelsen av dekksarealet. Vi har også tatt ned antallet anløp til feltene hver uke og redusert liggetiden og snutiden vi bruker på basen.

– Det var veldig lite samarbeid før 2013 – nå har det økt betratelig, sier Stangeland.

Også innenfor områdeberedskap er det etablert et betydelig samarbeid, ifølge Stangeland.

Et eksempel er Sleipner/Utsira sør i Nordsjøen, hvor Statoil har gått sammen med andre operatører om å dele på beredskapsressurser.

– Det er med på å effektivisere, og helt nødvendig, sier Stangeland.