Tall om varsling er ingen lystig lesning. Tall fra 2016 viser at én av fire varslere opplevde at det de gjorde, fikk konsekvenser, skriver Aftenbladet.

Tidligere hovedvernombud Runar Kjørsvik ved Shells gassanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal er ikke i tvil om at konsekvensen for ham som varsler, var at han mistet jobben.

Under Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynets felles seminar om varsling onsdag, tok Kjørsvik ordet i salen.

– Dere sier at gjengjeldelse mot varslere må løses i linja i selskapene. Det er ganske utopisk å tro at det skal skje. Så er alternativet å gå til retten, fordi gjengjeldelse er ulovlig. Det er en kjempebelastning for den det gjelder. Men hverken Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet tar ansvar for varsleren, sier Kjørsvik.

Shell har tidligere avvist at oppsigelsen av Kjørsvik – en tvist som endte med et forlik – har noe med hans rolle som hovedvernombud å gjøre.

Refset og irrettesatt

For begge tilsynene er det klart at varslingsreglene i lovverket skal styrke ansattes ytringsfrihet og styrke vernet av varslerne. Men samtidig har ikke de myndighet når det gjelder forbudet om gjengjeldelse mot varslere.

Tall som forsker Anne Mette Ødegård fra FAFO viste på Petroleumtilsynets varsler-seminar onsdag, viser at utviklingen går feil vei hvis man ønsker et sterkt varslervern i Norge:

  • Færre oppnår endringer.
  • Færre ville varslet igjen.
  • Flere mottar represalier.
  • Flere begrunner manglende varsling med frykt for represalier.

– Vi vet ikke hvorfor utviklingen går feil vei. Men omstilling og midlertidige ansettelser er noe av forklaringen, sier Ødegård.

Tallene har hun fra en TNS Gallup-undesøkelse fra 2016. De viser at én av fire varslere forteller at de opplevde sanksjoner i etterkant. Flest svarer at de ble refset og irettesatt (29 prosent) og at de ble fratatt arbeidsoppgaver (23 prosent). Fire prosent svarer at de ble sagt opp som følge av at de varslet.

– Ikke vårt ansvar

Direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet viser til at selv om FAFO-tallene ikke er hentet fra oljebransjen, tror hun ikke det er noen grunn til å tro at utviklingen er annerledes her.

– Hva er din reaksjon på kritikken mot tilsynet fra Kjørsvik?

– Det er lett å forstå belastningen med å varsle, og at dette er vanskelig. Jeg ser at det er et gap mellom hva vi har mulighet til å gjøre, og forventningene varslere har. Vi kan ikke gå utover vår rolle og våre hjemler og gå inn i konfliktsaker og dømme hva som er riktig og galt, sier Myhrvold.

Antall bekymringsmeldinger til Petroleumstilsynet har økt de siste årene, fra 12 i 2014, til 20 i 2015, 30 i 2016 og ni så langt i år.

– Strengere lov

For nestleder Roy Erling Furre i fagforbundet Safe er det liten tvil om at Kjørsviks historie er et tydelig eksempel på at varslere har veldig dårlig vern i Norge i dag- og at varsling er en risikosport.

– Noe må skje. Etter oljekrisen ser vi at bedriftene er blitt mye mer aggressive, og konfliktene har økt kraftig. Ingen tar hånd om varsleren, så her må Stortinget vedta mye strengere lover, sier Furre.