Hammerfest: – I 30 år fikk vi høre at det bare var å reise sørover hvis vi ville ha jobb. Nå er det motsatt, og sånn blir det vel de neste 40 årene.

Det er optimisme i Hammerfest. På oljebasen Polarbase er Asle Juliussen og kollega Tor Aron Simonsen travelt opptatt med å klargjøre rør som skal lagres fram til neste oppdrag i Barentshavet.

Kontrasten er stor fra da Juliussen vokste opp her på 1980- og 90-tallet. – Byen lå brakk. Det var ingenting som skjedde, sier 42-åringen.

Nedtur

En gang var Hammerfest en framgangsrik fiskeriby. En stor flåte trålere hørte til i byen, og fiskeforedlingsfabrikken på kaien var blant de mest moderne i Europa. Fra slutten av 1950-tallet var Findus-fabrikken finnmarkbyens store hjørnesteinsbedrift. På det meste hadde 1200 mennesker sin arbeidsplass der.

Men utover 1980- og 90-tallet gikk det nedover. Teknologiutvikling gjorde at mer enn 1000 jobber forsvant. Etter hvert ble den en gang så tidsmessige fabrikken lagt ned og virksomheten flyttet ut av Hammerfest sentrum.

På det meste jobbet 1200 personer på Findus-fabrikken i Hammerfest sentrum. Da den gradvis ble lagt ned på 80- og 90-tallet, ble det begynnelsen på en gedigen nedtur for byen. Bildet er fra 1973, da fabrikken var på topp. Foto: NTB Scanpix

I dragsuget forsvant også 500 jobber på sjøen.

Da Alf E. Jakobsen (Ap) ble valgt til ordfører i Hammerfest høsten 1999, hadde nedturen satt sine mørke spor. Folketallet var på vei ned, og ungdommen så få muligheter. Dårlig økonomi gjorde at byen var nedslitt.

– Det var ikke penger i det offentlige, og ikke hos private aktører. Kommunen var på vei mot betydelig nedgang, og ledighetstallene var høye, sier Jakobsen.

Vendepunktet

Men i 2001 kom beslutningen som stoppet utviklingen og endret Hammerfests historie: Statoil bestemte at Snøhvit-feltet 140 kilometer nordvest for byen skulle bygges ut.

Allerede i 1980 var den første letebrønnen i Barentshavet blitt boret. At oljeindustrien så mot nord, ga håp om et nytt bein å stå på for næringslivet i Hammerfest og Finnmark. Den store aktiviteten lot imidlertid vente på seg. Mot siste halvdel av 1980-tallet og gjennom hele 90-tallet var det knapt noen olje- og gassvirksomhet i byen.

– Forventningene til oljenæringen slo ikke til den gang, sier Jakobsen.

Det første gassfunnet på Snøhvit ble gjort allerede i 1984, men det skulle altså gå 16 år før det ble vedtatt at det skulle settes i produksjon.

Feltet var den første store utbyggingen på norsk sokkel der alt utstyret ble lagt under havoverflaten. Fra havbunnsinstallasjonen fraktes gassen til Melkøya like utenfor Hammerfest sentrum.

– Det er oljen som har reddet byen fra nedgang og armod. Det er ikke noe å legge skjul på, sier ordfører Alf E. Jakobsen (Ap).

Problemer

Anlegget på den lille øya har vært en pengemaskin for Statoil. Nylig passerte inntektene 100 milliarder kroner etter om lag ti års drift. Samtidig har det skapt mange jobber. Totalt har rundt 450 mennesker sin arbeidsplass på Melkøya.

Og i 2009 sa Stortinget ja til utbygging av Goliat-feltet, om lag 50 kilometer lenger sørøst i Barentshavet. Dermed var alt duket for flere ringvirkninger for Hammerfest, noe som ble understreket da operatør Eni la driftskontoret til byen.

– Før 2001 var det ingen oljevirksomhet her. I dag leverer bedrifter i Hammerfest varer og tjenester for to milliarder kroner til oljenæringen, sier Kjell Giæver, direktør i interesseorganisasjonen Petro Arctic, som jobber for størst mulig ringvirkninger til Nord-Norge.

Både Snøhvit og Goliat har imidlertid opplevd store problemer. Milliardsprekker, forsinkelser og driftsproblemer har fått mye oppmerksomhet og satt et negativt fortegn foran oljevirksomheten i Finnmark.

Byggeboom

Likevel – for Hammerfest har de to feltene først og fremst betydd jobber, penger og ny giv.

Spaserer du gjennom byen, er det lett å se hva næringen har betydd. På kaien, akkurat der Findus-fabrikken tidligere lå, står flunkende nye bygg på rekke og rad. Kulturhus, hotell, Eni-kontoret og leiligheter. De siste årene er det bygget flere toppmoderne skoler i kommunen, og utenfor rådhuset er det i ferd med å lages nytt torg der havnepromenaden møter byens sentrum.

– Investeringene som er gjort, er en direkte konsekvens av oljeinntektene, forteller ordfører Jakobsen.

Spesielt er det eiendomsskatt fra Melkøya som har gjort det mulig å finansiere utviklingen.

I dag er om lag 1200 årsverk i Hammerfest knyttet til oljevirksomheten. 114 store og små bedrifter i sektoren er etablert i kommunen.

– Her i Hammerfest kan man nesten se endringene fra uke til uke, sier Kjell Giæver. I bakgrunnen ligger noen av bygningene som er bygget opp der Findus-fabrikken tidligere lå.

Levde av isoporkasser

I Rypefjord, om lag fire kilometer fra Hammerfest sentrum, ligger Polarbase. Her lastes og losses skip som betjener installasjonene i Barentshavet.

Bedriften ble etablert i 1980, men ble hardt rammet av at oljeoppturen aldri kom på slutten av 1900-tallet.

Hammerfest

  • By og kommune i Finnmark
  • Drøyt 10.500 innbyggere
  • Grunnlagt i 1789 og er sammen med Vardø den eldste byen i Nord-Norge
  • Ble i 1891 den første byen i Nord-Europa med elektrisk gatebelysning
  • Tyske soldater brente byen ned til grunnen da de forlot den i februar 1945
  • Kjente hammerfestinger: komponist Ole Olsen, skuespiller Bjørn Sundquist, politiker Sissel Rønbeck og musiker Steinar Albrigtsen

I årene uten offshoreaktivitet eide bedriften blant annet 15 oppdrettskonsesjoner, lagret fiskefôr og produserte isoporkasser for å overleve.

– Det ble drevet med alt mulig annet enn olje for å holde hjulene i gang, sier Ketil Holmgren, som har vært administrerende direktør siden 2013.

Men bedriften holdt stand. Etter hvert ble den også en av driverne som gjorde at oljeindustrien slo rot i byen.

På begynnelsen av 2000-tallet var baseområdet 50 mål stort, og ti personer jobbet der. I dag er området på 520 mål, og det er allerede satt av plass til å utvide mer.

150 personer har sin arbeidsplass der – en tredjedel ansatt i Polarbase AS og resten i andre selskaper, som Statoil og Eni.

– Halvparten av veksten kom med Snøhvit. Resten med Goliat, sier Holmgren. Nå venter han på det neste store prosjektet som skal sikre at oppturen fortsetter for Polarbase og Hammerfest.

– Det er store forventninger til Johan Castberg. Det merker man her i byen, sier Holmgren.

Johan Castberg-feltet ligger om lag 240 kilometer nord for Hammerfest, 100 kilometer lenger nord en Snøhvit. De samlede ressursene er beregnet til mellom 400 og 650 millioner fat olje.

Ketil Holmgrens to døtre studerer medisin og psykologi. – Begge snakker om å flytte hjem igjen. Det skjedde aldri før, sier Holmgren, som selv er født og oppvokst i Hammerfest.

Halverte kostnadene

Lenge var det stor uvisshet knyttet til prosjektet. Flere ganger ble det utsatt fordi det var for stor usikkerhet knyttet til om det noen gang ville bli lønnsomt. Men i januar 2016 kom nyheten om at prosjektet var tilbake på sporet etter at de totale investeringskostnadene var halvert fra 100 til om lag 50 milliarder kroner.

Riktignok er det fortsatt ikke endelig avgjort at feltet skal bygges ut, men alt tyder på et endelig ja blir gitt mot slutten av året.

– Det aller viktigste nå er at vi faktisk klarer å realisere prosjektet. Men vi er optimister, sier prosjektdirektør Knut Gjertsen.

Knut Gjertsen. Foto: Statoil

Han er tydelig på at det aldri ville skjedd om det ikke var for de omfattende kostnadskuttene.

– Da hadde vi ikke hatt noe prosjekt, sier Gjertsen.

Castberg-sjefen er ikke i tvil om hva prosjektet betyr for Statoil og norsk oljeindustri.

– Johan Castberg tar oss lenger nord enn noen gang tidligere. Noe av det beste vi kan gjøre for landsdelen, er å bevise at vi kan få til dette på en god måte.

Vil ha aktiv politikk

På oppdrag fra Statoil har konsulentselskapet Agenda Kaupang beregnet potensielle ringvirkninger fra Castberg-prosjektet. Konklusjonen er at knappe 30 milliarder kroner vil tilfalle norske leverandører i utbyggingsfasen. Av dette kan om lag 1,7 milliarder havne i Nord-Norge.

Petro Arctic mener imidlertid at anslaget er for defensivt. Leverandørnettverket har gjort egne beregninger og kommet fram til at potensialet er 2,7 milliarder kroner.

– Vi mener det bør tas noen grep som sikrer at enda mer skjer i nord. Oppdrag kan styres aktivt mot leverandører her oppe, sier Kjell Giæver.

– Ingenting ville gledet meg mer enn om Petro Arctic får rett i at ringvirkningene blir større. Men vi må følge anbuds- og konkurransereglene, og kan ikke ha en rent politisk agenda i vår tildeling av kontrakter, svarer Knut Gjertsen.

Giæver er uenig.

– Vi mener det finnes et stort spillerom for slike tiltak også innenfor regelverket som finnes, sier han.

Foruten ringvirkningene i utbyggingsfasen mener Statoil at Johan Castberg i et normalt driftsår vil bidra med 300 årsverk i Nord-Norge.

Melkøya-anlegget (i bakgrunnen) har blitt en pengemaskin for Statoil og gitt gode inntekter til Hammerfest.

Vekst avler vekst

Ketil Holmgren på Polarbase tror ringvirkningene fra prosjektet kan overgå både Snøhvit og Goliat.

– Da vil det være tre felt i drift i Barentshavet. I dag er volumet for lite til å bygge opp et skikkelig miljø i Hammerfest. Med et nytt felt i drift og mange letebrønner vil vi begynne å nærme oss størrelsen som skal til, sier Holmgren.

At det ifølge Oljedirektoratet ligger an til leterekord i Barentshavet i år, bidrar til å forsterke optimismen rundt aktiviteten helt nord. Samtidig viser anslag at 65 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger der.

Kjell Giæver er enig i at størrelsen teller.

– Når volumet øker, vil det ikke lenger lønne seg for selskapene å flytte ringvirkningen sørover. Det kan være et slags skifte.

Petro Arctic-sjefen tar likevel ikke helt av.

– Vi tror ikke dette prosjektet vil forandre Nord-Norge. Dette er en ny byggestein. Det alle viktigste er at Castberg betyr kontinuitet for oljeindustrien i nord, sier Giæver.

Ungdommen kommer hjem

– Nye prosjekter betyr framtid for byen, sier Synne Nyvoll Olsen. 22-åringen er oppvokst i Hammerfest og vet godt hva oljenæringen har betydd for hjembyen. Etter videregående skole var hun lærling på Melkøya, før turen gikk sørover til storbyen Trondheim.

Der er hun nå i ferd med å avslutte sitt andre år av bachelorstudiet i olje- og gassteknologi. Etter endt utdanning kan hun jobbe med drift, vedlikehold og utvikling av petroleumsprosjekter både på land og offshore.

– Det er artig å komme seg ut. Trondheim er en kjekk by å være student i, og det er mye å finne på, sier Nyvoll Olsen.

Da Synne Nyvoll Olsen var syv år, bestemte Statoil at Snøhvit-feltet skulle bygges ut. Det snudde alt for hjembyen, som var på vei mot krise. Nå utdanner hun seg innen olje og gass og vil flytte hjem igjen når hun er ferdig. – Spennende teknologi er det som frister med oljebransjen, sier Olsen.

Men 22-åringen har allerede bestemt seg: Når ingeniørutdannelsen er i boks, skal hun flytte tilbake.

– At Hammerfest har utviklet seg til å bli en oljeby, gjør det mer attraktivt å dra hjem igjen. Det er en by i vekst, og det er mye som skjer her nå.

Blant vennene hennes fra oppveksten blir temaet diskutert.

– Mange ønsker å flytte tilbake. Flere jobber eller tar utdanning innen oljesektoren, men mange gjør også andre ting.

For mange er nettopp det, at de unge ønsker å flytte hjem igjen til byen, det mest gledelige beviset på den optimistiske vinden som blåser over Hammerfest.

– Noe av det beste med jobben min er å se at ungdommen kommer tilbake og trives, sier ordfører Jakobsen.

Tomme barnehageplasser

Kommunen gjør det den kan for å legge til rette, og et eget prosjekt er satt i gang for å sørge for at det skal være jobber til begge to når unge par flytter til byen.

– Ofte er det slik slik at én jobber i oljesektoren og den andre i en annen bransje. Det må være arbeid til begge, sier Jakobsen.

Han tror det er helt avgjørende at det etter hvert finnes et bredt spekter av jobber i byen, også for dem som har tatt høyere utdanning.

Det skal heller ikke stå på mulighetene for barna.

– Vi har satset offensivt og brukt store penger på nye skoler og barnehager. Det er bevisst lagt opp til overkapasitet.

I det siste har mellom 70 og 100 barnehageplasser i kommunen stått tomme i påvente av nye innflyttere.

– Én ting skal være sikkert. Uansett når på året man kommer, skal det være ledig barnehageplass. Det koster litt, men vi har valgt å gjøre det for å være attraktive for tilflytning, sier Jakobsen,

Flyplassen ringer ikke lenger

Han mener satsingen gir resultater og peker på at også faktorer som storslått natur og et stadig bedre kulturliv bidrar til å lokke unge til byen.

– Jeg opplever at det nesten har gått litt sport i å dra hjem til Hammerfest. Venner snakker sammen og blir enige om å flytte hit. Det gjelder også unge fra andre steder i Nord-Norge. Og de som kommer, sier de trives godt, sier ordføreren.

Ved årtusenskiftet hadde Hammerfest drøyt 9200 innbyggere og pilen pekte bratt nedover. I dag har folketallet passert 10.500. Statistisk sentralbyrå mener det vil nærme seg 12.000 i 2030.

På slutten av 90-tallet var innbyggertallet i Hammerfest rundt 9200 og på rask vei nedover. Så kom oljeindustrien til byen. I dag bor det over 10.500 mennesker fra 87 nasjoner i kommunen.

Oljen har også gjort Hammerfest til en internasjonal by. 18 prosent av innbyggerne kommer fra andre land enn Norge. Til sammen er 87 nasjonaliteter representert i kommunen.

– Hadde det ikke vært for olje og gass, ville vi kanskje vært nede i 6-7000 innbyggere i dag. Nå finnes interessante jobber og kulturtilbud. Det gjør at flere vil flytte hit, sier Ketil Holmgren, som bortsett fra fire års studier har bodd hele livet i Hammerfest.

Fødebyens vekst og utvikling har endret den på mange vis.

– Før ringte de fra lufthavnen hvis du forsov deg til flyet ditt. Sånn er det ikke lenger, sier Holmgren.