– Det er bare et spørsmål om tid før det blir gjort et stort, lønnsomt funn på færøysk sokkel.

Fakta

OLJEHISTORIE FÆRØYENE

  • Den første letingen etter olje på færøysk sokkel startet utenfor Lopra på Suðuroy i 1981, da man boret ned i 2178 meters dybde. Det ble funnet spor av gass, men man fant det ikke drivverdig
  • I juli 1996 ble boringen ved Lopra gjenopptatt, og man kom ned i 3 558 meters dybde uten å finne olje.
  •  I 1997 ble Faroe Petroleum etablert, og året etter ble Atlantic Petroleum etablert av 18 private investorer.
  • I 2000 fikk Statoil, som et av tolv oljeselskaper, tildelt til sammen syv letelisenser.
  • Området på den færøyske siden er teknisk utfordrende siden store deler av sokkelen er dekket av et tykt hardt lag med lava.
  • De tre forrige lisensrundene på Færøyene har vært i henholdsvis 2000, 2004 og 2008.
  • Mellom 2001 og 2014 er det boret ni brønner på færøysk sokkel, der man har konstatert et aktivt oljesystem og gjort relativt store funn som foreløpig ikke er kommersielle.
  • 17. mai i år åpner den færøyske utenriksministeren den 4. konsesjonsrunden for olje- og gassleting på Færøyene.

Det sier direktør Jan Müller i Faroes Oil Industry Group (FOIB), Norsk olje & gass sin søsterorganisasjon på Færøyene.

– Vi har bare boret ni brønner. I Norge mener jeg det ble boret 32 ​​brønner før det ble gjort drivverdige funn. I Barentshavet 90 brønner og vest for Shetland mer enn 50 brønner. At det nå er bygget ut infrastruktur på britisk side nær Færøyene, betyr også at mindre og isolerte færøyske funn nær grensen kan være lønnsomme om de blir utviklet sammen med funn på den andre siden i fremtiden.

Müller sier man heller ikke må glemme at flere av oljeselskapene som har aktivitet ved Shetland, også har hatt lisenser på Færøyene, og at de ser hele området fra Shetland til Færøyene som en sammenhengende oljeprovins.

Satset stort, men ble skuffet

Optimismen rundt oljefunn på Færøyene var stor også for noen år siden. Statoil åpnet kontor der i 2000. I 2012 meldte Aftenbladet at selskapet skulle satse rundt 1 milliard kroner på den pågående leteboringen 125 kilometer utenfor Færøyene.

Den gang var det snakk om et såkalt high impact-high risk-felt. Det betyr at hvis det var olje der nede, så ville det være mye – mer enn 250 millioner fat. Men sannsynligheten for funn var ikke veldig stor. Tidligere Arktis-sjef Rúni M. Hansen i Statoil la ikke skjul på at håpet var at brønnen Brugdan 2 skulle føye seg inn i rekken av de syv high impact-funnene Statoil hadde gjort det siste drøye året.

— Vi bruker ikke penger uten at vi ser mulighet til å tjene penger på det. Dette er ren business. Men vi vet at vi ikke finner olje hver gang, sa Hansen til Aftenbladet i 2012.

Men forventingene om store oljefunn på Færøyene ble snudd til skuffelse.

– Etter å ha boret to brønner i 2014 med skuffende resultat, valgte vi å levere tilbake lisensene og stenge kontoret vårt på Færøyene i 2015. Vi har etter dette ingen tilstedeværelse eller aktivitet på Færøyene, sier informasjonssjef Erik Haaland i Statoil til Sysla.

Av prinsipp vil ikke Statoil kommentere kommende lisensrunder.

Lærer av tidligere feil

De første femten årene med leting og boring har lært færøyingene og oljeselskapene mye.

Jan Müller. Arkivfoto: Kristian Jacobsen

– Vi må ta lærdom av disse erfaringene. Også andre steder i verden, eksempelvis vest for Shetland, har man i starten av letingen begynt på feil sted eller brukt ugunstig tilnærming. Det store gjennombruddet ved Shetland kom da BP ved en tilfeldighet fant det enorme oljefeltet Foinaven. Deretter fant man veien til oljegiganten Schiehallion i nabolaget, sier Müller.

Flere av funnene er i nærheten av det færøyske grensen, og han mener det er veldig sannsynlig at det finnes lignende forekomster på færøysk side.

Hovedårsaken til at det ikke er gjort kommersielle funn til nå, er ifølge Müller den tykke basalten. Basalt er en svært hard bergart dannet av lava fra vulkanutbrudd, noe som har gjort det vanskelig å bruke seismiske data. I tillegg har det vært en feilaktig forståelse av geologien. Men ny tolkning av seismikk og boredata har ført til store fremskritt.

Tilbakeholdne på leting

– Hvor stor interesse kan Færøyene vente fra oljeselskaper?

– Det er vanskelig å si. Lave oljepriser og konkurranse fra skiferolje i USA gjør det vanskelig å få oljeselskaper til å investere i leting, særlig i områder med vanskelige værforhold. Statoil er blant selskapene som har investert mest i leting på Færøyene. Selskapet har også levd opp til våre ønsker og krav om aktiv færøysk deltagelse i letingen. Derfor har færøyingene et ønske om at Statoil vil komme tilbake til Færøyene i fremtiden, sier Müller.

Han håper at den fjerde konsesjonsrunden kan være en katalysator for ny og spennende utforsking på den færøyske sokkel.

– En slags gamechanger i den riktige retningen. Færøyene er et velutviklet samfunn og demokrati, og det burde kunne tiltrekke utenlandske investeringer.

Håper Statoil kommer tilbake

Jan Müller legger ikke skjul på at han gjerne skulle sett et Statoil-kontor på Færøyene fortsatt. Han mener selskapet tok fatt i riktig ende da de prioriterte det færøyske området som ett av de ti mest spennende områdene i verden.

– De nådde langt, men ikke langt nok. Om Statoil eller andre selskaper skal gjøre seg gjeldene og få andel i den færøyske oljen og gassen som gjemmer seg i undergrunnen, bør de etter min mening satse på den fjerde konsesjonsrunden. Statoil har brukt mye penger på leting hittil, og det vil være synd å bli snytt for selve gevinsten, som jeg tror vil komme i denne runden. Om de velger å ikke delta i denne omgang, er det også muligheter for å bli med i de planlagte 5. og 6. konsesjonsrundene i 2019 og 2021. Men hva om elefantene gjemmer seg i runde fire, sier han lurt. 

Modellene var feil

Den største forskjellen fra tidligere år er at det i dag ikke er noen aktive lisenser, samt at det er laget en omfattende ny tolkning av alle tilgjengelige data.

– De gjennomførte boringene har vist at modellene som boringene bygget på, ikke var korrekte. Den nye tolkningen tar hensyn til dette, men er samtidig en tverrfaglig evaluering hvor alle data blir inkludert, sier ledende geolog i Faroes Geological Survey, Heri Ziska.

– Det er gjort flere nye oppdagelser i forbindelse med boredata og seismikkdata. Hva har dere funnet?

– De nye seismiske tolkningene har vist hvordan det færøyske området har utviklet seg, spesielt de siste 65 millioner årene. Samtidig har nye analyser av boredata bekreftet den seismiske tolkningen. Konkret har det siste åpnet for et nytt spill i Judd-bassenget der de første fire brønnene ble boret, samt vist at de vulkanske bergartene har produserbare reservoir-egenskaper.

Stort potensial

Den største strukturen Faroes Geological Survey har kartlagt dekker et område på 2-300 kvadratkilometer med en dybdeforskjell på mer enn 500 meter, potensielt i flere nivåer. Andre strukturer dekker mindre områder, men stadig med potensial på flere hundre millioner fat.

– Kan dette være starten på et oljeeventyr på Færøyene?

– Arbeidet som er gjort viser at der er et stort potensial, så det er mye mulig at dette er starten på et oljeeventyr på Færøyene, sier Ziska.

Potsensielle letebrønner i Færøyenes nabolag. Illustrasjon: Faroes Oil Industry Group