– Ambisjonen er å bli en av de største aktørene på norsk sokkel, sier Bijan Mossavar-Rahmani, styreleder og største aksjonær i oljeselskapet DNO.

Solen stråler utenfor kontoret til Origo Exploration på Skagenkaien i Stavanger sentrum. Noen timer tidligere er det blitt kjent at DNO kjøper opp det lille oljeselskapet fra Stavanger.

– Økonomisk er dette en liten transaksjon, men det er et stort steg for begge selskapene. Vi er fornøyde, sier styrelederen.

Endret strategi

Origo Exploration ble etablert i september 2014 som et rent leteselskap. Med på laget var de internasjonale oppkjøpsfondene Barclays Natural Resource Investments (BNRI), Riverstone Holding og Temasek, som sto klar med 3,15 milliarder kroner.

Målet var å bygge opp selskapet med en attraktiv leteportefølje, gjøre funn og selge videre med stor fortjeneste.

Svein Ilebekk og flere av de andre gründerne har tidligere gjort stor suksess med den samme modellen med selskapene Revus og Agora, som ble solgt for til sammen 7,5 milliarder kroner i henholdsvis 2008 og 2012.

En stadig sterkere oljekrise sto imidlertid i veien for planen. Etter hvert ble strategien endret – Origo ville bli et fullverdig oljeselskap.

Tung prosess

Men i høst sa investorene stopp. Etter å ha brukt om lag 15 prosent av de lovede 3,15 milliardene ville fondene satse pengene på andre prosjekter. Dermed måtte Origo starte jakten på en ny eier.

– Det har vært frustrerende. Vi har ikke kunnet drive normal virksomhet i denne perioden. Folk har i praksis sittet og ventet. Investorene støttet de eiendelene vi allerede hadde, men ville ikke bli med på å bygge opp mer, sier finansdirektør Ørjan Gjerde i Origo Exploration.

– Men prosessen har også vært interessant. Det er stor interesse for Norge fra finansielle investorer. Det som har vært vanskelig, har vært å finne en langsiktig aktør. Vi hadde noen alternativer, men da måtte vi justert strategien og tenkt annerledes, sier Gjerde.

Men så dukket altså DNO opp. De innledende samtalene startet like over nyttår, men gikk raskt over i konkrete forhandlinger om overtakelse.

– Origo var på jakt etter nye investorer, og vi var på jakt etter et team å bygge opp virksomhet i Norge rundt. Det var perfekt match, sier Mossavar-Rahmani.

Avtalen som ble signert torsdag, innebærer at DNO overtar alle Origos eiendeler og forpliktelser. Det innebærer 11 letelisenser i Nordsjøen – syv på norsk og fire på britisk sokkel.

Blir i Stavanger

Samtidig endres navnet fra Origo Exploration til DNO Norge. Hovedkontoret skal fortsatt ligge i Stavanger.

– Vi fått en industriell partner som passer veldig godt med strategien vår. Vi kan nå fortsette å bygge opp det vi opprinnelig hadde planer om, og det er veldig fint, sier Gjerde, som blir administrerende direktør i det nye selskapet.

– Vi er også glade for at vi kan gjøre det med base i Stavanger. For oss har det vært viktig å bygge opp det vi har her.

For DNO handler oppkjøpet om å få et nytt bein å stå på. Selskapet har de siste årene konsentrert seg om virksomheten i Midtøsten og de nordlige delene av Afrika, men ønsket å spre risikoen.

– Derfor så vi til Norge, sier styreleder Mossavar-Rahmani.

– Kommer hjem

DNO har sterk tilknytning til Norge. Selskapet ble dannet i Oslo allerede i 1971, året før Statoil ble etablert. I tidlige år handlet virksomheten om Nordsjøen, men i 1998 rettet selskapet blikket mot Midtøsten.

I 2007 ble selskapet norske avdeling solgt og slått sammen med oljeselskapet Pertra til Det norske oljeselskap, som i dag er blitt Aker BP. De like navnene ble en kime til forvirring, men de to selskapene hadde ingen forbindelse etter salget.

Siden 1998 har ikke DNO hatt noen petroleumsvirksomhet i Norge. Hovedkontoret har imidlertid hele tiden ligget i Oslo, der mange av selskapets ansatte har hatt sitt arbeidssted.

Men nå blir det altså comeback på norsk sokkel.

– Vi kommer hjem. Vi har også mange norske aksjonærer, og de setter pris på at vi satser i et område de kjenner og har tiltro til. Nå opplevde vi at det var gode muligheter for å etablere oss på norsk sokkel igjen, sier Mossavar-Rahmani.

Ustabile land

DNOs virksomhet har vært omstridt. Selskapet har hatt aktivitet i ustabile land som Jemen og Somalia. Den viktigste eiendel er oljefeltet Tawke i den kurdiske delen av Irak, der selskapet eier 55 prosent og er operatør.

I perioder har selskapet slitt med å få utbetalt det det har krav på i forbindelse med virksomheten i Kurdistan, men problemet har blitt mindre den siste tiden.

– Myndighetene der har forstått at vi ikke investerer mer hvis vi ikke får betalt. De er svært avhengige av oljeinntekter og har interesse av at vi utvider virksomheten vår.

Reduserer risikoen

Mossavar-Rahmani vedgår at den utstrakte virksomheten i mer eller mindre ustabile områder har vært en medvirkende motivasjon for at selskapet nå kommer tilbake til Norge – der rammebetingelse er svært forutsigbare.

– Det handler om risiko. Norge blir et viktig bein for oss å stå på framover, sier han.

Ambisjonene er å vokse raskt. Med en produksjon på om lag 115.000 fat daglig er selskapet allerede en betydelig aktør i norsk perspektiv.

– Vi er blant de største norske selskapene når vi ser på total produksjon globalt. Men her i Norge er vi fortsatt små, uten produksjon. Vi har imidlertid både ambisjonene og folkene som kreves for å vokse. Vi ønsker å bli et av de store selskapene også på norsk sokkel, sier styrelederen.

Skal kjøpe mer

På sikt innebærer det også et ønske om å bli operatør både på letelisenser og felt i produksjon.

– Gjennom nye oppkjøp ønsker vi relativt raskt å få egen produksjon på norsk sokkel. Vi har planer om å kjøpe mer framover, sier konsernsjef Bjørn Dale i DNO.

– Hvor raskt kan det skje?

– Nå ruller ballen. Vi er allerede på jakt, sier styreleder Mossavar-Rahmani.