– Det kommer til å fortsette å være en stor etterspørsel etter norsk gass, det er helt klart, sier Robinson til Aftenbladet.

– Vi ser på ulike scenarier for framtiden. Det er mye som er usikkert, men vi ser i alle scenariene at etterspørselen etter gass i de nordeuropeiske markedene vil fortsette å øke. Dette er de markedene norsk gass vanligvis blir eksportert til.

Robinson holdt et innlegg på European Gas Conference i Stavanger på onsdag.

22 prosent av norsk eksport

Norge er verdens tredje største eksportør av gass, etter Russland og Qatar. Ifølge tall fra olje- og energidepartementet, utgjorde samlet eksportverdi for olje og gass i 2016 rundt 350 milliarder kroner.

47 prosent av dette var gass.

EU har et mål om at 20 prosent av energibehovet i 2020 skal dekkes av fornybare energikilder. I 2030 er målet at minst 27 prosent skal komme fra fornybare energikilder.

Har begynt å snu

Krav til energieffektive gasskjeler har de siste årene ført til en nedgang i etterspørselen etter gass, sier Robinson. Men dette har nå begynt å snu.

– Spørsmålet er om hvordan politikk vil påvirke markedene, og rundt måten gass blir oppfattet på i EU. Og langtidsutsiktene etter 2035, sier Robinson.

– For alle i gassindustrien er det klart at gass er en partner til fornybar energi. Men det er ikke sikkert at det er synet til alle politikere. De ser på gass som en fossil energikilde, sammen med kull og olje, sier Robinson.

Variasjon i etterspørsel

Hun mener at bransjen må se på hvilken rolle gassen skal spille, og å sørge for at fordelene ved å bruke gass er klart promotert.

– Er det risiko knyttet til gass i Barentshavet?

– Nei, vi er veldig klare på at vi ikke venter oss et scenario der Norge ikke får eksportert den gassen som de produserer.

– Men vi kan komme til å se en variasjon i etterspørselen, samt politikk som kan gjøre investeringene mer usikre. Men dette tror jeg kommer til å slå mer ut i nedstrømsmarkedene og at det ikke vil påvirke produsentene av gass.

Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.