Et drøyt halvår etter planen er prestisjeprosjektet Åsgard undervannskompresjon i full drift. – Vi har ikke hatt trøbbel med anlegget i det hele tatt etter at det ble startet, sier Statoils Åse Hildrum.

I august 2011 leverte Statoil Plan for utbygging og drift (PUD) for det banebrytende Åsgard-prosjektet på Haltenbanken i Norskehavet.

– Alt virker

Torsdag 28. januar ble kompressortog 2, som det kalles på fagspråket, satt i drift. Dermed var anlegget i full produksjon.

Fakta

Åsgard-feltet

  • Startet produksjonen 19.5.1999
  • Ligger på Haltenbanken, 200 km fra Trøndelagskysten
  • Statoil er operatør, og partnerne i lisensen er Petoro, Eni, Total og ExxonMobil
  • For første gang i historien plasseres gasskompressorer på havbunnen istedenfor over havoverflaten. Det gir både større og raskere utvinning.

– Det føles utrolig godt. Vi har naturligvis kjent på en spenning i forkant, men nå kan vi slippe ned skuldrene, sier Åse Hildrum, som har ledet driftsforberedelsene i prosjektet siden sommeren 2012.

I de snart tre ukene som har gått siden tog nummer to ble satt i drift, har Hildrum kunnet konstatere at alt virker som det skal.

– I forkant har vi brukt svært mye tid på testing, og det var sånn sett ingen stor overraskelse at anlegget fungerer. Men det er viktig å se at produksjonen går gjennom hele systemet, sier hun.

Forsinkelse
Alt har imidlertid ikke gått på skinner for de to kompressortogene.

Etter den opprinnelige planen skulle anlegget være i full drift på havbunnen i Norskehavet i løpet av første halvdel av 2015, men den milepælen kunne altså først markeres et drøyt halvår senere.

Prosjektet har også blitt betydelig dyrere enn først antatt. Da utbyggingsplanen ble levert i 2011, estimerte selskapet investeringskostnaden til i underkant av 15 milliarder kroner. I sommer kunne Sysla avsløre at tallet var kommet opp i 19 milliarder.

– Kvalitet er kostnadsdrivende, men viktig for å holde regularitet når anlegget er i produksjon. I et prosjekt som dette, der teknologien befinner seg på havbunnen, er det spesielt viktig at alt fungerer optimalt, for det er svært kostbart å rette opp feil underveis. Derfor har det vært helt bevisst å bruke den tiden som trengs for å være sikre på at systemet virker, sier Sverre Kojedal, kommunikasjonssjef for Statoils virksomhet i Midt-Norge.

Milepæl
Han er derfor klar på at utfordringene underveis ikke gir noen bismak når prosjektet nå er i drift.

– Snarere tvert imot. Dette er noe som aldri tidligere er gjort. Det er nærmest slik at forsinkelsene er hentet inn fordi alt har fungert som det skulle etter at de første modulene ble satt i drift i høst, sier Kojedal.

I midten av september ble det første av de to togene satt i drift. De første ukene støttet prosjektteamet oppstarten fra Åsgard B, men siden har plattformens eget personell kontrollert driften, slik de også skal gjøre framover.

– Vi har ikke hatt trøbbel med anlegget i det hele tatt etter at det ble startet. Erfaringene fra det første toget har også vært viktige å ta med før hele anlegget ble satt i produksjon, sier Åse Hildrum.

Åsgard-anlegget er en ny milepæl på veien mot Statoils mål om en såkalt “havbunnsfabrikk” – der all produksjon skjer på havbunnen, uten støtte på overflaten.

– Nå har vi et nytt element i verktøykassen. Dette er et viktig steg i arbeidet for mer effektive løsninger og kommer til å være viktig både forretningsmessig og for teknologiutvikling, sier Sverre Kojedal.

Forlenget levetid
Totalt er anlegget på havbunnen like stort som en fotballbane.

Bakgrunnen for den nye teknologien er at trykket i reservoarene faller etter år med produksjon. Kompressorene på havbunnen skal kompensere for det fallende trykket og sikre stabil gasstrøm.

Statoils beregninger viser at utvinningsgraden vil øke fra 59 til 84 prosent på Mikkel og fra 67 til 87 på Midgard, de to reservoarene i Åsgard-lisensen som omfattes av kompresjonsløsningen.

Til sammen betyr det at det vil bli hentet ut 306 millioner fat oljeekvivalenter ekstra fra de to reservoarene, som hovedsakelig inneholder gass.

Oppgraderingen gjør at feltet antas å være i produksjon fram til 2032.