Engrosprisen for strøm levert i Oslo havnet for april måned på 27,5 øre/kWh. Dette er 1 øre lavere enn marsprisen, og høyeste aprilpris vi har sett på fire år. Lave temperaturer og stabile internasjonale energipriser er hovedgrunnen til at prisene holder seg oppe.

Andreas Myhre.

Ser vi på de store svingningene i Sverige, ser vi en konsekvens av den grønne bølgen: I løpet av få år har det blitt bygd betydelige volum med vindkraft i Norden. Dette påvirker prisstabiliteten, siden energileveransen fra vindkraften varierer med været.

Lave priser i vindkastene  

I Danmark har vindkraft vært en del av kraftproduksjonen i mange år. De har dermed god erfaring med å takle både mye og lite vind gjennom tilpasninger i det øvrige kraftsystemet.  Danskene er vant med at kraftprisen derfor svinger mye, men i Sverige er dette en ny utfordring.

I løpet av kort tid har svenskene bygget opp en betydelig park med vindkraft, som i de beste timene på døgnet kan dekke opptil en tredjedel av forbruket i Sverige. Den store utfordringen er at vindenergien enn så lenge ikke kan lagres.

Ubalanse gir prisvariasjon

På en og samme dag har prisen i Stockholm derfor variert fra 1,6 øre/kWh og opp til 28,1 øre/kWh, i takt med varierende vindstyrke og stor variasjon i strømforbruk gjennom døgnet.

For hele april ser vi at prisen varierer fra 1,6 øre/kWh og helt opp til 48,1 øre/kWh – med andre ord 30 ganger så mye. Denne prismessige berg-og-dal-banen oppstår delvis på grunn av variasjon i etterspørselen, men det er variasjon i vindkraften som står for de aller bratteste opp- og nedturene.

Den største utfordringen for fornybarsamfunnet

Dette er bare begynnelsen. Norden er fremdeles i startfasen av framtidens store satsing på fornybar energi. De utfordringene vi ser i dag, blekner i forhold til hva vi kan forvente når det i morgen skal bygges mye mer uregulerbar kraftproduksjon.

Fornybarsatsingen har to store utfordringer: Å regulere både produksjonen og forbruket av kraft, slik at de to faktorene matcher hverandre bedre enn i dag.  I Tyskland satser de stort på utvikling av lagringsteknologi. Målet er å spare på strøm fra de gode dagene med overproduksjon, slik at den kan brukes når produksjonen er lav. Det skjer store framskritt i batteriteknologien, men vi er ikke i mål. Det er fremdeles langt igjen til den dagen hvor batteriene kan lagre så store mengder som markedet trenger.

Fallende priser i årene fremover

Markedet har kalkulert med en fallende pris fram til og med 2020. Optimismen bygger på at det fremdeles skal bygges mer kraftproduksjon både i Norden og Nord-Europa. Og mesteparten av dette kommer i form av vindkraft.

Hvis det bygges mer vindkraft enn markedet etterspør, er det nok den svenske kjernekraften som vil fases ut dersom det nordiske overskuddet av strøm blir for stort. Mens vi venter, arbeider batteriteknologene videre med hvordan de skal lagre dette overskuddet til de vindstille dagene