Ivar Slengesol

er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge. Han har tidligere arbeidet med ledelse, prosjektutvikling og finansiering av fornybar energiprosjekter i Eksportfinans, OceanWind, Shell og Verdensbanken. Slengesol har utdannelse fra USA og Sveits.

For 23 år siden etablerte Alf Bjørseth og Reidar Langmo sin første fabrikk for produksjon av wafere (silisiumskiver for solenergi) i Glomfjord i Nordland. Dette var starten på selskapet som senere ble REC.

Historien står ikke tilbake for garasjeoppstartslegendene i Silicon Valley. Man innoverte og man improviserte. Waferne ble vasket i vanlige Miele oppvaskmaskiner.

Verdensmarkedet for solenergi i 1994 var på puslete 75 MW. Glomfjordfabrikken var en sann pioner.

Spol fram: i 2016 ble det installert 75 000 MW globalt.

Solenergi har altså tatt tusen-gangen (!) på 23 år. Det er å underdrive å si at denne teknologien har moment. Prisen på solmoduler har falt med 80 prosent siden 2009. Om 23 år–i 2040–kan solenergi ha utviklet seg til verdens dominerende energiteknologi. 

Vekstmuligheter på tre områder

I år vil det investeres mer enn 1 100 milliarder kroner i nye solparker. Forretningsmuligheten for AS Norge er åpenbar.

Utgangspunkt er litt beskjedent. Trolig er det i dag litt over 1 000 personer i snaue 100 selskaper som jobber med solenergi i Norge. Salg til utlandet utgjør tre-fire promille av samlet norsk eksport.

Men bak tallene ligger byggesteinene for ekspansjon klare innen tre områder:

Én: installasjoner i Norge

Utbygging av solenergi i Norge starter fra den minste basen og vil vokse raskest.

Etter flere skuffende år der det knapt ble koblet solenergi til nettet i Norge, ser det nå ut som det har løsnet.

I 2016 ble det installert 11 MW her i landet, en firedobling fra året før, ifølge en kartlegging som Multiconsult har gjort for Forskningsrådet. Installasjonskostnadene vil fortsatte å falle. Nye aktører vil komme til. Mange flere tak i Norge står klare til å bli dekket av solpaneler. 

To: internasjonal utbygging

Solenergiutbygging i Norge vil uansett forbli en miniatyrbeskjeftigelse i en global kontekst. Internasjonal prosjektutbygging er det andre vekstområdet.

Scatec Solar er ikke et stort selskap selskap—150 ansatte og 1 milliard kroner i konsoliderte driftsinntekter—men vokser raskt ved å utvikle, bygge og drifte storskala solparker i fremvoksende markeder.

I Honduras står et veritabelt Team Norway bak Scatec Solar-bygde prosjekter. KLP, Norfund og Scatec Solar har inngått et investorsamarbeid, og GIEK og Eksportkreditt Norge står for brorparten av lånefinansieringen.

To andre børsnoterte selskaper, EAM Solar og Aega Solar, har satset på drift av solparker i Italia.

Statoil ansatte nylig forretningsutviklere innen solenergi. Statkraft snuste for noen år siden på sol og posisjonerer seg som andre større kraftselskap nå for et comeback. I Eksportkreditt Norge får vi nå henvendelser fra nye, potensielle solparkutviklere.

I den andre enden av skalaen har oppstartsselskapet Otovo, som begynte med takutbygging i Norge i fjor, ambisjoner om å bli «Nordeuropas ledende distribuerte energiselskap» med smarte digitale løsninger som differensiator. Brighterlite og Bright Products har utviklet mikrosolenergisystemer for husholdninger i utviklingsland, og Sunergy jobber med solelektrifisering av landsbyer i Kamerun. 

Tre: leverandørindustrien

Innen det tredje området—leverandørindustrien—har norske aktører naturgitte fordeler.

De norske produsentene av solsilisium, ingots og wafere bygger på 100 års metallurgikompetanse og tilgang på billig og grønn vannkraft.

Nå begynner markedet å etterspørre CO2-avtrykk også i solenergimoduler, som styrker norske aktørers konkurransefortrinn. Men det er spesielt gjennom kontinuerlig innovasjon og sterke relasjoner til kunder i Asia at Elkem, Elkem Solar, Norsun og Norwegian Crystals slår godt fra seg i en ekstremt dynamisk konkurransesituasjon.

(REC Silicon har hovedkontor på Fornebu men all produksjon i USA.) 

Imponerende bredde i liten klynge

Og så er det flere spesialleverandører, som ABB, Eltek, Dynatec og Prediktor, og konsulentselskap a-la Multiconsult og Asplan Viak. Legg til forskningsmiljøene med Institutt for enegiteknikk (IFE) i spissen, som har markert seg internasjonalt, pluss et lite men kompetent investor- og finansieringsmiljø.

Spekteret av aktører med konkurransedyktig teknologi- og markedskompetanse er imponerende bredt.

I fjor samlet de fleste aktørene seg i Solenergiklyngen, som er støttet av Innovasjon Norge. Det offentlige gjør i det hele en god innsats. Forskning og utvikling er støttet gjennom et nytt Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME). Enova støttet Elkem Solars nye fabrikk på Herøya med 72 millioner kroner. SIVA bidro også der. GIEK og Eksportkreditt Norge bidrar med garantier og lån til Scatec Solars prosjekter. Norwegian Energy Partners markedsfører norske solselskap internasjonalt.

Og så videre. Dette er bare noen få eksempler.

Som jeg har skrevet om tidligere har norske clean tech-selskaper og investorer pekt på flere hindre som må ryddes av veien for å få fart på den kommersielle utviklingen av norsk grønn teknologi.

I sin rapport om grønn konkurransekraft kom Idar Kreutzer og Connie Hedegaard i fjor høst med en rekke gode forslag, blant annet om skatteincentiver og andre grep for å pushe mer privat kapital inn i miljøteknologi. Storskala prosjektkapital er et norsk fortrinn, og nye garanti- og låneinstrumenter kan bidra til at flere solparker blir bygd ut i utviklingsland. 

Visjon og mål for en vinnerteknologi

Norsk industri skal bli «grønnere, smartere og mer nyskapende», sa Regjeringen i Industrimeldingen som kom i forrige uke. Solenergi er en åpenbar kandidat.

Jeg har tidligere foreslått et 2020-10 mål for norske offshore vindleverandører: i 2020 skal norske selskaper stå for 10 prosent av leveransene til europeiske offshore vindparker.

Solgründer Alf Bjørseth liker å sitere Walt Disney: «If you can dream it, you can do it.»

2017 bør bli året for en ny drøm, en ny visjon med klare mål, for norsk solindustri.

Her kan du lese flere kommentarer av Ivar Slengesol: