Ettersom Mauritzen presenterer seg som førsteamanuensis i økonomi, må det antas at det er hans økonomiske kompetanse som ligger til grunn for hans kronikk. Dermed kunne en ikke-økonom fristes til å tro at det som Mauritzen mener er «bra for Norge» med strømkablene, var at dette bidrar til forbedret økonomi for landet vårt. Men så enkelt er det ikke.

For ingressen på Mauritzens kronikk er slik: «Selv om det skulle bety høyere strømpriser, burde norske politikere se nytten av å koble seg til resten av Nord-Europa.»

Vil drive prisene opp

Implisitt har førsteamanuensisen her gjort det klart at strømprisene her i landet vil stige når/hvis vi bygger flere kabler til utlandet. (Vi har allerede 4 kabler til Danmark, en til Nederland og en under bygging til Tyskland. Statnett har i tillegg konsesjon på en kabel til Storbritannia.

Spesielt kabler til Storbritannia vil drive prisene videre opp her i landet, fordi Storbritannia har strømpriser som ligger skyhøyt over prisene her i landet, akkurat i dag godt 60 prosent høyere.

Ny økonomisk lov

Når det, fortsatt ifølge førsteamanuensisen, økonomiske sett er et tapsprosjekt for landet å bygge flere kabler, så må han se andre fordeler som vil være «bra for Norge», med nye kabler. Og det gjør han. Men før vi kommer til det som er «bra for Norge», et par sitater fra førsteamanuensisens forutsetninger, som han legger fram som grunnlag for de fordelene han ser:

Sitat 1): «Det er allerede vedtatt å bygge ut kabler til England og Tyskland, som skal hjelpe disse landene å balansere sin økende andel fornybar kraft.»

Sitat 2): «Kabler som fører til økt eksport av strøm til land med dyrere priser enn vi har her hjemme kan føre til en økning av priser, alt annet likt. Men logikken svikter når man ser litt dypere.»

En liten bemerkning her, før vi kommer til de fordelene førsteamanuensisen mener nye kabler skal berike kongeriket med.

For en ikke-økonom er det enkel logikk at når to markeder med ulik pris kobles sammen, så vil prisene mellom de to markedene utjevnes. Det vil i det aktuelle tilfellet bety at strømprisene her i landet går opp, rett og slett, ikke at det «kan føre til økning av priser, alt annet likt».

Hvis alt annet er likt, så fører det til økning av prisene her. Punktum. Hvis ikke har førsteamanuensisen oppdaget en ny økonomisk lov, noe som i tilfelle kanskje kan gjøre førsteamanuensisen til professor. Det vil selvsagt være noe avhengig av hvilke krav BI i Trondheim stiller til de som skal bekle professorater.

Har nok fra før

Men la oss komme til de goder førsteamanuensis Mauritzen mener skal vederfares fedrelandet av flere kabler, når man «ser litt dypere», som han formulerer det.

Her kommer hans første gode for landet: «Først, det er viktig å erkjenne at utenlandske kabler er et av de mest effektive redskapene som Norge har til å senke klimagasser i Europa.» Er det en førsteamanuensis i økonomi vi fortsatt har å gjøre med, eller har Mauritzen her inntatt en annen rolle?

Det han uttaler, minner veldig mye om et klimapolitisk synspunkt, eller standpunkt. Slike standpunkter har han selvsagt sin fulle rett til å ha, han som alle andre.

Så er det nok andre som mener at Norge først og fremst burde få ned sine egne utslipp av klimagasser, før vi tar ansvaret for andre land. Men dette er en annen diskusjon, og det å definere dette som «bra for Norge» blir temmelig meningsløst.

Dessuten er det slik at Norge allerede har mer enn nok utenlandsforbindelser til å eksporter all den overskuddskraft vi kan se for oss. Nye kabler gir oss selvsagt heller ikke mer strøm å eksportere, de importerer bare høyere strømpriser for norske kunder. Og akkurat det er hensikten, fra norske kraftselskaper.

De selger 95 prosent av den kraften de produserer her i landet, og de vil selvsagt ha flere kabler, nettopp fordi de driver prisen opp her i landet. På dette punktet opptrer Mauritzen som en nyttig idiot for kraftselskapene.

Batteri

Mauritzen går så over til å peke på Europas behov for balansekraft, det vil si kraft som kan «balansere» variasjonene i vind-og solkraft på kontinentet. Sol og vind styres som kjent av Vårherre, mens vi kan styre kjøringen av kraftverkene våre, vi kan lagre energi i reservoarene. Dette har gitt oss begrepet «Norge som Europas batteri.» Over til Mauritzen:

 «Vindkraft-landene i Europa trenger rett og slett et batteri. Norske vannkraftverk med reservoarer kan fungere som et slikt batteri, og et lavkarbon Nord-Europa er avhengig av tilgang til det batteriet for å lykkes.»

Du verden, Nord-Europa er avhengig av oss som batteri! En slik uttalelse mener jeg er rent tøv. Det er allerede installert ca 250 Gigawatt(GW) vind-og solkraft i EU, og planen er at dette skal dobles i løpet av får år. Norsk kapasitet ut av landet er for tiden 6 GW, og når Tysklandskabelen kommer, 7,4 GW.

Blir Statnetts Englands-kabel bygd, blir kapasiteten 8,8 GW. Denne kapasiteten er altså Europa «avhengig av». I realiteten er vår kapasitet på området mer å karakterisere som «et musepiss i havet».

Om noen år vil vi ikke kunne vi bidra med mer enn rundt 1-2 prosent av den kapasiteten EU trenger, når sola går ned og vinden stilner. Så ble da også tanken om Norge som «Europas batteri» gravlagt av NVE-sjefen Per Sanderud for flere år siden.

Ukommentert

Mer Mauritzen: «Tar man klimaendring seriøst og tar på alvor målet om å oppnå et fossilfritt Europa, så må Norge være en konstruktiv partner. Hvis Norge skulle begynne å øke eksporten av dyrere kraft, ville det neppe være noen stor økonomisk påkjenning.

Tvert imot ville det bety økte inntekter til norske kraftselskaper, som hovedsakelig er eid av norske kommuner og staten.

Bedre økonomi for vannkraftskommuner er viktigere for sysselsetting i Norge enn det litt billigere strømpriser vil være for kraftkrevende industri. Få i Norge klager når oljeprisen stiger. Vi vet at fordelene er mye større enn ulempene av litt dyrere bensin.»

Disse avsluttende sitatene lar jeg stå ukommentert. De demonstrerer ytterligere at førsteamanuensen har skremmende lite kunnskap om det han uttaler seg om. At han gjør det med å legge BI Trondheims faglige tyngde bak, får være BIs problem.

Hvis du har lest så langt, og aner at jeg finner førsteamanuensis Mauritzen lite troverdig, og kanskje tror at jeg har manipulert innlegget hans med tendensiøse utvalg av sitater, så kan du kontrollsjekke med å lese innlegget hans her.