Marius Holm

Marius Holm er daglig leder i miljøorganisasjonen Zero og tidligere nestleder i Bellona. Holm er utdannet samfunnsøkonom fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Under NHOs årskonferanse, som også pekte ut en grønn «Made in Norway» kurs for landets næringsliv, lanserte statsminister Erna Solberg samme idé for Norge. Norge må bygge en grønnere og mer offensiv profil for å øke eksporten av smarte norske klima- og miljøløsninger. Oppgaven er lagt til Innovasjon Norge. I mangel av et navn, la oss foreløpig kalle satsningen «Greenorwation».

Hvorfor Greenorwation?

Norge trenger nye grønne arbeidsplasser og vi trenger å sikre verdiskaping som kan erstatte forventet nedgang i petroleumsrelaterte bransjer. Utvikling av ny teknologi, nye materialer og nye forretningsmodeller gir muligheter. Prisene på nullutslippsteknologier faller og fornybar energi vokser raskt.

Flere land har nasjonale satsinger der de forbereder seg på en fremtid hvor lavutslippsløsninger og ressurseffektivitet avgjør konkurransekraften og hvem som lykkes i det grønne skiftet.

Danmarks «State of Green» er et partnerskap mellom næringslivet, offentlige institusjoner og organisasjoner som jobber med klimarelatert virksomhet. Formålet er å styrke Danmarks merkevare som grønn nasjon, markedsføre landets grønne teknologi og dermed næringsmuligheter og investeringer.

Norge må definere sitt Greenorwation. I utgangspunktet har vi et konkurransefortrinn ved at kraftproduksjonen vår er utslippsfri. I sin tur kan det bli et konkurransefortrinn for alle bedrifter som ønsker å produsere med lavest mulig karbonavtrykk. I tillegg har vi god infrastruktur og høykompetent arbeidskraft.

Vi kan etter hvert utvikle grønne og attraktive byer med utslippsfri transportsektor, som kan tilby gode liv og bli foretrukket av de skarpeste hodene og de mest innovative bedriftene. Vi har gode klimaløsninger som bør løftes frem som gode eksempler internasjonalt.

Hva skal Greenorwation gjøre?

Med oppdraget til Innovasjon Norge har statsminister Erna Solberg satt Norge på sporet av en fremtidig grønn særstilling. Samtidig har hun ikke sagt noe om hvordan rapporten fra Grønn konkurransekraft skal følges opp. Der ligger nettopp mange av de grønne mulighetene våre, så la oss håpe Greenorwation var et varsel om at Grønn konkurransekraft ikke blir lagt i statsministerens skuff. La oss se på noen områder Norge med fordel kunne løftet som klima- og næringsmuligheter.

Kunnskap og kapital er de viktigste råvarene for fornybar energi, og Norge må ha en kompetent, grønn finansklynge som gjør en forskjell internasjonalt med større finansielle muskler. Dette vil være positivt for innovasjon og teknologiutvikling, og kan sammen med Fornybar AS ha et stort spredningspotensial og drive frem en raskere kommersialisering av grønne teknologier.

Utvikling og finansiering av fornybarprosjekter internasjonalt, kan bli et av Norges hovedbidrag i klimaarbeidet, og bli en livskraftig næringsklynge i Norge. En grønn finansklynge vil sammen med Greenorwation kunne samle nettopp kompetanse, fremme innovasjon og sikre en plattform for verdiskaping og vekst i Norge, investeringer i fornybar energi i utlandet, og utslippskutt internasjonalt.

Eksport av norsk klimateknologi

Staten må sette gode rammebetingelser og spilleregler som premierer utviklingen av et grønt og konkurransedyktig næringsliv. En effektiv måte å gjøre dette på er nettopp å markedsføre norske klimaløsninger internasjonalt, som vil åpne opp nye store markeder. Dette vil være positivt for norsk næringsliv og gjøre Norge til et attraktivt land for utvikling av grønne løsninger.

Et Greenorwation kan bidra til å gjøre enkeltprosjekter i Norge og norsk klimateknologi til eksportvarer. Eksempler på norske klimaløsninger som Greenowation kan promotere er den norske elbilpolitikken, maritim grønn skipsfart, flytende havvind, den norske fornybarklyngen og plusshus.

Som stor byggeier og profesjonell bestiller må staten sette høye miljø- og energikrav til egne bygg. Det vil stimulere til innovasjon og sammen med Greenorwation kan vi skape et større marked for energieffektive og klimavennlige bygg.

Et grønnere Norge

Det finnes flere eksempler på land som har iverksatt tiltak for å stimulere næringslivets utvikling av lavutslippsløsninger, for å sikre fremtidig verdiskaping og sysselsetting. Gjennom Grønn konkurransekraft har vi fått synliggjort en del av Norges muligheter.

Danmark har satset på vindkraft, og rundt 12 prosent av deres eksport er nå knyttet til grønn teknologi. Tyskland har satset på solkraft og «Energiwende». I dag jobber nesten 30 000 mennesker i dansk vindkraftnæring og i Tyskland er nå langt flere ansatt i fornybarbransjen enn i kullsektoren.

Kina har nå bygget opp egen solkraftindustri, og konkurrerer samtidig globalt på vindkraftteknologi. Kina ble i 2015 verdens største elbilmarked. I USA har de egne teknologiutviklingsprogrammer som støtter utvikling av sol- og batteriteknologi. I tillegg satses det blant annet på brenselscelleteknologi.

Amerikanerne bruker også skattesystemet til å støtte utrulling av lavutslippsteknologier. California har støttet utviklingen av Tesla både på tilbuds- og etterspørselssiden gjennom støtte til selskapet og ved incentiver til kjøpere av Tesla. Voksende markeder for lavutslippsteknologier gir nye muligheter for enkeltvirksomheter, også i Norge.

Kursen som ble satt fra Grønn konkurransekraft, via Zerokonferansen og NHOs årskonferanse, er klar: det er innen grønn verdiskapning de store mulighetene ligger. Greenorwation kan bidra til profilering og til å løfte frem et grønnere Norge, som skaper arbeidsplasser, nye næringer, kutter utslipp og bidrar til den omstillingen vi nå kjenner som det grønne skiftet.