Jens Hanson

er post.doc ved senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitet i Oslo og tilknyttet CenSES. Han har skrevet doktorgrad om innovasjon og innføring av fornybar teknologi.

Det krever en aktiv politikk som forteller alle aktører om hvilken retning vi ønsker utviklingen skal gå.

De dype samfunnsomstillingene vi må gjennom på veien til lavutslippssamfunnet handler ikke bare om nye tekniske løsninger. Det handler vel så mye om innovasjon og nyskaping i samfunn og politikk.

Parisavtalen som politisk kompass

Skal vi orientere oss mot lavutslippssamfunnet trenger vi å finne retningen vi skal gå i. Politikken kan fungere som kompass som gir retning for hvor samfunnet gå. Gjennom Parisavtalen har de fleste land i verden sagt at de skal i retning av lavutslippssamfunnet.

Vi vet ikke nøyaktig hvordan vi skal komme oss dit, eller hva de konkrete løsningene skal være. Omstillingsprosessene har så vidt begynt.

Norge er kommet mye lenger enn de fleste andre med tanke på dekarbonisering av kraftsektoren. Vår kraftforsyning er mer eller mindre utslippsfri.

Vi er der hvor EU og mange andre ønsker å være i 2030 og 2040. Det betyr at vi har mulighet til å være først ute med å utvikle løsninger til de virkelig vanskelige oppgavene som fremtiden vil bringe.

Dette gjelder integreringen og distribusjonen av ny fornybar kraft. Men, ikke minst gjelder det bruken av fornybar kraft for dekarbonisering av andre sektorer som transport og kraftintensiv industri. På disse områdene kan Norge være et foregangsland.

Ved å eksperimentere, prøve ut og lære hva som skal til for å omstille næringer og sektorer som er brukere av fossil energi, utvikler vi kompetanse og bedrifter som har produkter og tjenester som andre land vil ha bruk for i fremtiden.

Transport

Transportsektoren er en opplagt kandidat. Vi er allerede ledende på elektrifisering av bilparken. Det er interesse for at busser og lastebiler bruker mer biodrivstoff. Det eksperimenteres med nye energiløsninger til ferger og kystskipsfart.

En nasjonal konsensus om et lavutslippstransportsystem er midt i blinken for norsk politikk: det reduserer utslipp i ikke-kvotepliktig sektor, skaper mulighet for omstilling av skipsfarten og skaper muligheter for ny næringsutvikling. Andre sektorer, som byggsektoren, kan sees på samme måte.

Men, hverken omstillingsprosessene eller næringsutviklingen skjer av seg selv. Hvis vi skal lykkes, kreves det at vi har politisk ledelse som gir retning på utviklingen.

Fra visjon til eksperimentering

Det finnes ingen oppskrift for hvordan denne formen for omstilling skal organiseres og gjennomføres, men vi har noen erfaringer. En erfaring er at det er nødvendig med omstillinger som er langsiktige og innebærer både oppbygging av nytt næringsliv og bred samfunnsendring.

Omstilling i bygg- eller transportsektoren krever teknologiske løsninger som ofte er kostbare, eller ikke er fult utviklete ennå. Politikk er nødvendig for å utvikle og bidra til at de nye teknologiene blir tatt bruk.

Det offentlige kan være en viktig driver av etterspørsel etter nye løsninger. Myndighetene har makt og muligheter som offentlig innkjøper. De kan stille krav om mer energiproduksjon i offentlige bygg eller om å ta i bruk lavutslippsløsninger i sjøtransporten.

Det offentlige kan slik skape markeder i en periode da teknologiene ennå er umodne og få med næringsliv, forskning og andre deler av samfunnet i utviklingen av nye teknologier – og ny industri. Da kan også andre deler av virkemiddelapparatet koples inn for å støtte utviklingsprosessene.

Må være sammenheng

Som et tenkt eksempel: En bedrift ser muligheter i å bruke nye solenergiløsninger som svar på det offentliges krav til mer energiproduksjon i bygningsmassen. Bedriften har en idé, men oppdager noen flaskehalser på veien.

Løsningen er å søke om forskningsmidler til å løse problemene. Det offentlige stiller med betydelige midler til forskning, utvikling og demonstrasjon på de områdene hvor det også skaper offentlig etterspørsel.

Veldig forenklet er dette et eksempel på hvor viktig det er å se hele virkemiddelapparatet i sammenheng. I dette tilfellet ved at man kopler forsknings- og næringspolitikken til mulighetene som skapes av en økt offentlig etterspørsel.

Innovasjon i politikk

Eksemplet speiler den andre erfaringen – at det er viktig å kople sammen ulike virkemiddel og dermed ulike politikkområder. Det nytter ikke at politikk utformes på hver sin tue – en for klima, en for energi, en for næringsutvikling og en for forskning og innovasjon. Disse områdene må sees i sammenheng.

Det er jo selvsagt fint om vi kan bidra globalt med nye løsninger. Men først og fremst må vi forvente at de nye policyløsningene bidrar til teknologi- og næringsutvikling i en tid hvor etterspørselen etter de nye løsningene øker globalt.

Eksperimentering på politikkfeltet må sees i direkte sammenheng med å skape løsninger og næringsutvikling koplet til utfordringene vi ønsker å løse.

Vi har forutsetningene for å lykkes. Vi har kunnskap, teknologi og finansielle ressurser. Men foreløpig har de nye grønne satsningene forblitt små. De trenger det løftet en mer progressiv og tverrfaglig politikk kan gi.

Flere kommentarer fra Jens Hanson: