Elisabeth Grieg

er medeier i Grieg Gruppen, styreleder i Grieg Star Group, administrerende direktør i Grieg International. Sitter i styret i blant annet Nordea og SOS Barnebyer, og har tidligere hatt verv i Norges Rederiforbund, Statoil, Hydro, NHO og Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK).

På stranden øverst i Rødehavsbukten er det ikke bare solen som har konsentrert sine stråler.

Fra jordanske Aquaba er det en kort svømmetur over til den israelske havnebyen Eilat. Bare litt lengre ut, men fortsatt godt innenfor synsranden, møtes Egypt og Saudi-Arabia på hver sin side av bukten.

Verdens største utfordringer

Det er et intenst møte med verdenshistorien, fødested for noen av våre viktigste religioner og arnestedet for noen av storpolitikkens mest intense og varige konflikter.

Og til tross for turismen, de solrike dagene og bord som bugner av de mest fantastiske retter, er dette også et sted hvor du får servert noen av verdens største utfordringer i sin mest konsentrerte versjon.

Importerer fossil energi

I form av forørkning og tap av fruktbart landbruksareal, mangel på ferskvann til drikke og nedgang i matproduksjonen, og behovet for økt og renere energiproduksjon.

Jordan er et land med eksepsjonelt gode forhold for produksjon av solenergi, men importerer i dag 97 prosent av sitt energiforbruk som fossil energi fra sine naboland.

Bremser sosial og økonomisk utvikling

Dette er utfordringer som effektivt bremser anstrengelsene for sosial og økonomisk utvikling, og som i stigende grad er kilde til nye motsetninger og konflikter mellom land og mennesker.

Begrenset tilgang til ferskvann

Det jordanske samfunnet kjenner allerede dette på kroppen.

Som et av landene med mest begrenset tilgang på ferskvann i verden, står landet overfor enorme utfordringer når befolkningen vil øke kraftig de neste tiårene,  samtidig som klimaendringene potensielt vil øke utfordringen dramatisk.

Voksende ørkener

Mens Jordan historisk var kjent for sine skoger og frodige fauna, har avskoging og forørkning omdannet fruktbare jordbruksarealer til voksende ørkener.

Gjennom hele regionen er utviklingen den samme.

Utfordringene knyttet til vann-, mat- og energisikkerhet er sammenvevde og påvirker mulighetene for økt stabilitet i regionen.

Sahara Forest Project

Men denne utviklingen kan vi bidra til å snu.

Den 22. juni ble avtalen som legger grunnsteinen for Sahara Forest Project Centre i Aquaba signert i Jordans hovedstad Amman.

Med støtte fra blant andre jordanske myndigheter, den norske regjeringen og Grieg Foundation  er man nå klare til å bryte ny grunn.

Fremtidsrettet teknologi

Ved å ta i bruk den mest fremtidsrettede teknologien er vi i stand til å benytte det vi har nok av, som sollys, ørkenområder, CO2 og saltvann, for å produsere det vi trenger mer av: mat, vann og fornybar energi.

Drivhus

Sahara Forest Project-anlegget vil effektivt drives av solenergi. Saltvann vil benyttes til nedkjøling av energi- og vanneffektive drivhus der næringsrike avlinger kan vokse. Anlegget kan produsere ferskvann til befolkning og jordbruk, og miljøvennlig biomasse som kan styrke energiforsyningen i samfunnet.

Forskning og utvikling

I tillegg til selve produksjonen vil senteret i Aquaba være en møteplass for forskning og utvikling, innovasjon og opplæring.

Det vil samle entreprenører, forskere og næringsliv fra hele verden for å utvikle nye og bærekraftige løsninger på utfordringene verden står overfor når det gjelder produksjonen av rent vann, næringsrik mat og bærekraftig energi.

Er det mulig?

Vet vi at prosjektet lykkes, at dette faktisk er mulig å gjennomføre i stor skala?

Ikke ennå. I første omgang vil det handle om å gi vann og mat i et område der dette er mangelvare.

Skritt i riktig retning

Men visjonen til Sahara Forest Project er å skape kommersielt bærekraftige prosjekter, og vise at god teknologi og kunnskap kan være et utgangspunkt for grønn vekst.

Får man dette til å fungere, i stor skala, kan det bli et av skrittene i retning av et grønt skifte.

Fra Vestlandet til Aquaba

Veien fra Vågen i Bergen til Aquaba-bukten synes kanskje lang for noen.

For meg er det noen naturlige bånd som knytter oss sammen.

En ting er den forpliktelsen vi alle har til å bruke av våre ressurser til det beste for samfunnet rundt oss. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.

Global dugnad

«Det blir for smått, og endrer ikke de grunnleggende problemene», er innvendinger som gjerne reises mot tiltak som har som mål å bedre verdenen.

Til det vil jeg si at jeg tror et mer bærekraftig samfunn er avhengig av at alle gode krefter blir med på en global dugnad,  der både enkeltpersoner, bransjer, organisasjoner , myndigheter og bedrifter bidrar.

Langsiktige forretningsmodeller

For eksempel med kunnskap og innsikt.

Om langsiktige og lønnsomme forretningsmodeller, om verdien av samspill og samarbeid mellom forskning og næringsliv, om betydningen av sterke verdier som bærebjelke for våre kommersielle valg, og ikke minst om regional verdiskaping i en global kontekst.

Øker verdi

Det er en innsikt som øker sin verdi når den deles. Som plutselig kommer til anvendelse og nytte langs veier vi ikke hadde planlagt å gå.

Det er ikke bare verdifullt for våre samarbeidspartnere. Det er uvurderlig for oss selv også. For det gir oss inspirasjon og nye impulser, en bredere horisont og verdifull kunnskap.

Ny vekst

Dette er en merverdi som vi også kan ta med oss i vårt daglige virke uansett hvor vi driver våre virksomheter. Vi kan være med å bidra til at nye spirer slår rot og bidrar til ny vekst der hvor behovet er størst.

Les også Elisabeth Griegs tidligere kommentarer på Sysla: