Elisabeth Grieg

er medeier i Grieg Gruppen, styreleder i Grieg Star Group, administrerende direktør i Grieg International. Sitter i styret i blant annet Nordea og SOS Barnebyer, og har tidligere hatt verv i Norges Rederiforbund, Statoil, Hydro, NHO og Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK).

Målinger av selskapers omdømme kan være tankevekkende lesning.

Jeg ble nylig invitert til en konferanse hvor næringslivets forhold til omdømme var satt under lupen. I den forbindelse kikket jeg på den såkalte RepTrak 2014 som viste omdømmet til de 50 mest synlige virksomhetene i Norge.

Det mest påfallende var i grunnen ikke hva listen viste, snarere hva den ikke viste.  Jeg innrømmer at det var både overraskende og litt skuffende lesning. Mest fordi avstanden mellom synlighet og verdiskaping ble så tydelig.

Ikke spor av det maritime

Noe øyeblikksbilde av det norske næringslivet er denne listen nemlig ikke. Her er det IT-selskapene og handelsstanden som dominerer, ispedd noen banker og flyselskaper.

Med unntak av de åpenbare som Statoil, Shell og Aker finner du ikke spor av det maritime Norge. Nasjonens viktigste verdiskapere er i den store sammenhengen rett og slett usynlige. Her på Vestlandet bør varselklokkene ringe.

Oss selv å skylde

Sant å si har vi selv bidratt til at det blir slik. Selskapene innser hvor skadelig et dårlig omdømme kan være for forretningsdriften, men kjøper ikke helt påstandene om at et godt omdømme kan ha noen særlig kommersiell verdi. Så mange i den maritime næringen har valgt å trekke på seg en usynlighetskappe.

De konsentrerer seg om å vinne kontrakter, utføre oppdragene med høy kvalitet, innenfor tidsrammene og med lavest mulig pris.

Offentlighetens anerkjennelse er rett og slett ikke en faktor som interesserer.

Viktigere internasjonalt

Internasjonalt er det derimot tydelig at næringslivet blir mer opptatt av samfunnsansvar og omdømme. Hvert år inviteres administrerende direktører og styremedlemmer fra hele verden til en spørreundersøkelse i regi av Reputation Institute om deres forhold til disse spørsmålene, og det er helt tydelig at de tillegges stadig mer vekt.

2 av 3 næringslivslederne vurderer nå hensyn til selskapets omdømme som en av sine viktigste prioriteringer. De har sett den enorme risikoen ved å feile, men også den potensielle verdien ved å lykkes.

Konkurransefortrinn

Et godt omdømme vurderes av stadig flere som en forutsetning for kommersiell suksess. Det vurderes som et stadig viktigere konkurransefortrinn i kampen om kundene og de beste medarbeiderne.

I tillegg er et godt omdømme nøkkelen til god dialog med politikere og andre viktige samfunnsaktører, og det gjør bedriftene mer robust i møtet med potensielle kriser.

Ingen motsetning

Det er ikke så sjelden jeg hører motargumenter av denne typen: «Alt dette med samfunnsansvar og miljø er sikkert vel og bra, men ikke glem at hovedoppgaven vår er en annen. Vi skal først og fremst sikre lønnsomhet for bedriften og våre eiere». Under ligger en forestilling om at dette er motpoler.

Det er en forestilling vi snart må kunne legge til side. Rapporten som FNs kommisjon for økonomi og klima nettopp presenterte illustrerer godt hvordan vi kan oppheve dette motsetningsforholdet.

Positive sammenhenger

Også mye annen forskning trekker i samme retning. For noen år siden publiserte Harvard Business School en studie av forholdet mellom samfunnsansvar og lønnsomhet. Nylig testet forskere fra Oxford og Stern Business School i New York funnene.

Mer enn 1200 selskaper ble analysert, og rapporten «Does it pay to be good?» bekrefter at det er fullt mulig å finne de positive sammenhengene. Bedriftene som satser seriøst og strategisk på samfunnsansvar var også de som hadde de beste finansielle resultatene. Bedriftene som gjorde det aller dårligst var faktisk de hvor samfunnsansvaret var halvhjertet og overfladisk behandlet.

Så svaret fra forskerne er ja. Det er lønnsomt å vise samfunnsansvar, men engasjementet og innsatsen må være ekte.

Lønnsomme investeringer

Dette vet vi jo egentlig godt fra vår egen bransje. Selvfølgelig er det i mange sammenhenger snakk om store investeringer. Men svært ofte har de også vist seg å være lønnsomme. Miljøengasjementet har for eksempel bidratt til at norske rederier er blant de mest konkurransedyktige i verden.

Vi leder moderne og ansvarlige selskaper, driver den globale utviklingen innen teknologi, design og operasjoner fremover. Samtidig som vi engasjerer oss i samfunnsutviklingen.

Hvem vil  vi være?

Så hvorfor denne usynligheten? Beskjedenhet er kanskje en dyd, men vi må vokte oss så den ikke blir en hemsko. Det vil i det lange løp ikke bare svekke det enkelte selskap, men frata hele landsdelen vekstmuligheter.

Vi må komme forbi stadiet hvor omdømme handler om glansede årsrapporter og et strategisk forsvarsverk mot innsyn og kritiske spørsmål. La oss inspirere av de selskapene i vårt nærmiljø som er gode på dette. Jeg synes ikke en gang at det primært skal handle om hva omgivelsene tenker og sier om oss. For meg handler omdømme vel så mye om hvordan vi vil se oss selv. Hvem ønsker vi innerst inne å være? Hvilke avtrykk ønsker vi å sette?

Omdømme er en drivkraft

Vi må oppmuntre det genuine engasjementet til å styrke omdømmet til bedriftene våre fordi det er en positiv drivkraft som bidrar til at vi utvikler og styrker oss. Litt oftere må vi løfte hodet og stolt fortelle om de verdiene selskapene våre bidrar til å skape. Vi må ta på alvor at mulighetene følges av et stort ansvar.

Og opptre slik at våre virksomheter også er til gavn for samfunnet rundt oss, både i dag og for fremtiden.

Les også Elisabeth Griegs tidligere kommentarer på Sysla: