Ivar Slengesol

er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge. Han har tidligere arbeidet med ledelse, prosjektutvikling og finansiering av fornybar energiprosjekter i Eksportfinans, OceanWind, Shell og Verdensbanken. Slengesol har utdannelse fra USA og Sveits.

Politikere kappes om å presentere visjoner for grønne arbeidsplasser som kan erstatte oljejobbene. Kan havvind bli det nye, store markedet for den norske offshore leverandørindustrien ved siden av en redusert olje og gass næring?

Svaret er dessverre: Nei, i alle fall ikke de neste årene.

Målt i antall jobber forsvinner det nå faktisk én hel norsk offshore vindnæring—som kun teller 800 arbeidsplasser–fra olje og gass industrien hver eneste måned.

I fornybar energi verdenen er offshore vind lillebroren som sliter med å holde tritt med sine suksessfulle storesøsken: landbasert vindenergi og solkraft.

I 2014 ble det installert 1,8 GW offshore vind. Tilsvarende globale tall for landbasert vind og sol var henholdsvis 44 GW og 50 GW.

Et lite stykke av en liten kake

I kroner og øre utgjør offshore vind mellom 2 og 3 prosent av det globale fornybare energimarkedet. Omlag 60 millarder kroner ble investert i nye offshore vindprosjekter i 2014. Nær alle prosjektene befinner seg i Europa. Eksportkreditt Norge estimerer at norske leverandører solgte for rundt 3 milliarder kroner til offshore vindprosjekter i fjor.

Til sammenlikning omsatte den norske leverandørindustrien innen olje og gass i 2013 (siste tilgjengelige tall) totalt for 523 milliarder kroner, mens oljeselskapenes investeringer i undersøkelse og produksjon offshore i 2014 utgjorde 2 800 milliarder kroner, i følge Rystad Energy.

Øyeblikksbildet er altså at norske leverandører til havvind representerer et begrenset stykke av en ganske liten kake.

Store og kompliserte prosjekt…

Offshore vind er alt som landbasert vind og sol ikke er. Der det tar to til tre måneder å skru opp en solpark, går installasjonen av et vindprosjekt til havs over to til tre år–med tunge løft og komplisert logistikk.

Den samme vinden som driver (og sliter på) turbinene gjør reparasjoner og drift utfordrende i røff sjø mange titalls kilometer fra land.

…kostbar energi

Derfor har heller ikke offshore vind klart å redusere kostnadene slik storesøskene landbasert vind og sol har det. Faktisk befant havvind seg tilsynelatende på en «omvendt lærekurve». Mellom 2007 og 2012 ble energikostnaden—den estimerte gjennomsnittsprisen pr kWh over 20 år–fra offshore vindparker stadig høyere, for så å flate ut de siste årene.

I dag koster strømmen som leveres fra et gjennomsnittlig, nybygd offshore vindprosjekt omtrent det dobbelte av det et landbasert vindprosjekt kan produsere. I flere og flere land utkonkurrer landbasert vind og solenergi de fossile alternativene på pris. Offshore vind er ikke der.

…og industrielle utfordringer

Det er det hele tatt ikke vanskelig å se på havvind med kritiske øyne, spesielt i lys av suksessen til annen fornybar energiteknologi. Behovet for større subsidier har resultert i at myndighetene har nølt med å sette fart på utbyggingen. Prosjekter blir utsatt eller skrinlagt. Uforutsette hendelser og kostnadsoverskridelser har rammet mange av prosjektene som er realisert.

Det er et ganske stort gjennomtrekk–leverandører går inn og ut av sektoren i mangel av god nok lønnsomhet og stabile rammevilkår. Kværner Verdal er et eksempel. Etter en broket opplevelse med leveransen av 48 fundamenter til et tysk prosjekt annonserte verftet at de ville gå tilbake til sine olje- og gassrøtter.

Historien oppsummert er offshore vind en industri som har slitt med å kvitte seg med barnesykdommene.

En andungeindustri?

Men, når sant skal sies, så er det ikke rettferdig å sette havvind opp mot sine landbaserte og langt mindre teknisk krevende fornybarsøsken. Det er heller ikke helt fair å sammenlikne «tenåringen» offshore vind med sin Nordsjø-fetter olje og gass, som nærmer seg de femti. Vindenergi til havs har utvilsomt et «grimme ælling» potensial: enorme enkeltprosjekter med tilgang på stabil og sterk vindressurs, ute av syne, og som ikke legger beslag på verdifulle landarealer.

Ny optimisme og bedre utsikter

Og kanskje er industrien nå i ferd med å legge barne- og ungdomsårene bak seg. Optimismen er i alle fall tilbake. Jeg har vært involvert i offshore vind i ulike roller siden 2007. Bransjemessene er en god temperaturmåler. I København i mars og i London juni i år var humøret merkbart bedre enn for bare et år og to siden.

Utbyggingen i særlig Tyskland og Storbritannia har skutt fart. I første halvår 2015 økte installasjonene i Europa med 2,3 GW, mer enn i hele 2014. Og trenden for energikostnaden går nå den rette veien: nedover. Optimismen ble understreket på et seminar i Stavanger tidligere i år, der rådgivingsselskapet MAKE Consulting spådde en årlig offshore vind vekst på 25 prosent globalt de neste 10 årene—det vil si en omtrentlig tidobling fra 2014 til 2025.

Så ja, kaken kommer til å bli større, og mulighetene for norske selskap vil bli flere.

Bare de siste ukene har flere offshore redere og verft rapportert om nye offshore vindkontrakter.

En stor snuoperasjon

For AS Norge er omstillingsutfordringen uansett formidabel. Nær 200 000 nordmenn er direkte ansatt i oljeindustrien, i følge Norsk Olje og Gass. Med sin beskjedne størrelse kan ikke havvind erstatte de tapte oljejobbene. Men husk: om offshore vind følger samme utviklingsspor som offshore olje og gass, så er førstnevnte i dag på samme industrielle nivå som sistnevnte var på slutten av 1970-tallet.

Ingen vet ennå hva denne unge industrien kan oppnå i voksen alder.