Kyrre M. Knudsen

er sjeføkonom og leder for analyse i SpareBank 1 SR-Bank Markets. Har tidligere vært sjefanalytiker i Statoil og jobbet i Norges Bank og Finansdepartementet. Er siviløkonom fra NHH, og har hovedfag i samfunnsøkonomi fra UiO.

Det mangler ikke på varsler i mediene om at krisen kommer. Antallet arbeidstakere som mister jobben i Olje-Norge løftes stadig frem på forsidene. En betydelig nedgang i oljeprisen forsterker det negative fokuset.

Samtidig holder arbeidsledigheten seg lav. I viktige indikatorer og drivere for norsk økonomi og vår region er det så langt lite som tyder på at undergangen er nær.

Økt usikkerhet

Vi har nylig lansert vårt konjunkturbarometer for Rogaland, Hordaland og Agder. Her tar vi temperaturen på næringslivet.

Heller ikke i dette konjunkturbarometeret finner vi sterke tegn til krise. Økt usikkerhet reflekteres riktignok i dempede investeringsutsikter.

Samtidig er det slik at et flertall av bedriftene er positive til 2015 (per november 2014 når undersøkelsen ble gjennomført). I forbindelsen med fremleggelsen i januar 2015 traff vi mer enn 500 kunder, og heller ikke denne dialogen avdekket tegn til at mange bedrifter nå opplever krise.

Har vi glemt historien?

Når det stormer som verst er det interessant å se om vi har opplevd noe lignende før. Både Norge, og særlig vår del av landet, har en volatil historie. Det er nok av eksempler på skiftende tider.

Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2008 da Norge og særlig via bankene og tilgang på finansiering ble rammet av finanskrisen. Selv om krisen var langt mer alvorlig for vestlige land med høy opplåning, ble også Norge og vår region preget. Både ved lavere etterspørsel etter varer og tjenester, et kraftig fall i oljeprisen, krevende tilgang på finansiering og økt usikkerhet.

Finanskrisen ble imidlertid relativ kortvarig for Norges og regionens del i takt med oppgang i oljepris og oljeinvesteringer.

Under ti dollar fatet

Andre relevante erfaringer kan være utfordringene på slutten av 1990-tallet da oljeprisen falt til under ti dollar fatet i 1998. Ved inngangen til 1999 var imidlertid arbeidsledigheten i Rogaland lav med omkring 2 prosent, altså lavere enn i dag, blant annet som følge av god vekst i oljeinvesteringene i 1997 og 1998.

Den gang kom oljeinvesteringene og aktiviteten under press som følge av oljeprisnedgang. En oppgang i oljeinvesteringene på over 20 prosent i 1998, ble etterfulgt av en reduksjon på henholdsvis 15 og 25 prosent i de to påfølgende årene før det flatet ut i 2001 og 2002.

Flere kraftfulle sjokk

Arbeidsledigheten i Rogaland og Hordaland (og Norge) doblet seg fra omkring 2 prosent i 1999 til ca. 4 prosent sommeren 2003. Som normalt i løpet av konjunktursyklus tok aktiviteten seg opp etterhvert. Den kraftige, olje-stimulert oppturen bidro til at arbeidsledigheten falt til 1-1,5 prosent i 2008.

Vi har således flere eksempler på skiftende tider de siste 15 årene. Går vi lenger tilbake finner vi mer kraftfulle sjokk som hermetikkens hegemonifall, skipsbyggingens solnedgang, to verdenskriger og sildefiske med enorme svingninger. Men mer om dette en annen gang.

Hvordan er utgangspunktet?

Det er ulike innfallsvinkler for hvordan man vurderer dagens situasjon for norsk økonomi og regionen.

Noen velger å fokusere på at ting ikke vokser like fort som før. Et eksempel er arbeidsledigheten der noen fremhever at den har steget med omkring 20 prosent i Rogaland det siste året (fra 2 til 2,4 prosent).

Et annet eksempel er oljeinvesteringer. Det fremheves at disse kan komme til å falle noe i år.

Må se nivå, ikke bare endring

Jeg mener at slike analyser som kun ser på endring og ikke nivå blir noe snevre. Ta arbeidsledigheten først. Arbeidsledigheten i både Rogaland og Hordaland er lav – selv om den har steget.

Den er lav i norsk sammenheng og lavere enn landsgjennomsnittet på 2,7 prosent. Videre har Norge lav arbeidsledighet i europeisk og internasjonal sammenheng. Våre europeiske brødre opplever arbeidsledighet på nær 11 prosent og har nok lite forståelse for at vi i Norge svartmaler situasjonen med en arbeidsledighet på en fjerdedel av europeisk nivå.

Nær rekordnivå

Når det gjelder oljeinvesteringene, nådde disse et rekordhøyt nivå i fjor. En utflating eller noe nedgang i år skjer altså fra rekordnivåer. Det vil fortsatt være mye aktivitet i den sektoren og Statoil fremhever at de vil holde et nokså stabilt aktivitetsnivå i år sammenlignet med i fjor.

Videre har kostnadene og aktivitetene knyttet til drift en jevnere utvikling og vil trolig bli litt høyere i år enn i fjor. Et annet poeng er at markedet globalt er enormt og norske aktører har mulighet til å ta større markedsandel globalt så vel som på norsk sokkel.

Mer enn olje

Norge og regionen er dessuten så mye mer enn olje. Selv om mange både direkte og indirekte påvirkes av petroleumsrikdommen, har vi et diversifisert næringsliv. Det er kun 1 av 10 i Norge og 2 av 10 i Rogaland  som arbeider i bedrifter som har en betydelig andel av aktiviteten mot olje og gass. De aller fleste arbeider således i andre sektorer enn petroleum.

Offentlig sektor, varehandel, bygg og anlegg, industri og servicenæringer sysselsetter mange. Disse sektorene er, i hvert fall i det korte bildet, mindre avhengige av petroleumspriser og –aktivitet.

Får drahjelp

Norge er en liten, åpen økonomi. Ofte gir dette oss drahjelp når vi trenger det. Både renter og valutakurser er gode eksempler.

Vi importerer lave renter fra utlandet fordi det er lav vekst i Europa. Lave renter gir stimulans både til bedrifter og husholdninger som bidrar til å motvirke dempet etterspørsel fra Europa.

Valutakursen har også svekket seg betydelig det siste året. Lavere oljepris og mer dempede utsikter for oljeaktivitet i Norge bidrar til større usikkerhet om norsk økonomi. Dette fører til svakere krone. Svakere krone gir stimulans til bedrifter med konkurranseflate mot utlandet.

Fremtiden er usikker

Da jeg jobbet i sentralbanken og skrev taler for sentralbanksjefen begynte mange taler med følgende setning: “det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden”.

Dette er en god påminnelse på et viktig poeng.

Fremtiden er usikker. Vi må ikke bli naive. Skift og sjokk kan ramme oss også. Oljeprisen kan falle videre. Oljeaktiviteten kan dempes ytterligere. Bedrifter og privatpersoner kan stramme inn på investeringer og forbruk. Aktiviteten kan falle og arbeidsledigheten stige mye.

Mye som kan gå galt

Det er altså mye negativt som kan treffes oss, og noen fokuserer mest på det.

Samtidig må vi ha et realistisk forhold til fremtiden. Hva er den mest sannsynlige utviklingen og hva er en realistisk oppside og nedside omkring denne?

For det første er et viktig poeng at ingen trær vokser inn i himmelen. Etter en veldig god periode for norsk økonomi og regionen de siste 10-15 årene, må vi forvente en viss avdemping.

Veksten har vært skyhøy

I Rogaland steg antall sysselsatte med over 30 prosent fra 2001 til 2013. Dette gir en årlig vekst på nær 2,5 prosent i hele denne perioden. Dette er dobbelt så høyt som Norge i samme periode, og Norge ligger høyt oppe i internasjonal sammenligning med industrialiserte økonomier.

I de heftige årene like før finanskrisen var sysselsettingsveksten i Rogaland oppe i over 5 prosent. Dette er nivåer som tilsvarer en økonomisk vekst på opp mot 10 prosent, altså vekstrater som få andre enn Kina har opplevd i nyere tid.

Nye tider

Sannsynligheten for at vi får en tilsvarende 10-15 års-periode anser jeg som lav. Forventningen til fremtiden må således justeres til en “ny normal”, som innebærer mer dempet vekst enn vi har vant til.

Vi anslår i våre prognoser at antall sysselsatte vil vokse med i overkant av 1 prosent årlig frem mot 2020. Dette er lavere enn de siste 10-15 årene, men likevel bra for en moderne økonomi.

Penger  på bok

Den enkelte bedrift og husholdning må imidlertid gjøre sitt for å sørge for at man lever godt både i gode og i mer krevende tider. Det krever disiplin i gode tider.

Man må bygge robusthet i gode tider, legge litt på kistebunnen som kan tæres på når det trengs, samt ha en klar plan for hvordan man håndterer mer krevende tider som kan komme.

I så måte har Norge vært flinke gjennom handlingsregelen og oljefondet. Norge har 6500 milliarder kroner på bok. Dette tilsvarer godt over 1 million kroner per innbygger og over 4 millioner kroner for en familie på fire.

Videre har også både husholdninger og bedrifter betydelige summer oppspart. Norske husholdningers bankinnskudd passerte 1000 milliarder kroner på tampen av fjoråret. Bedriftenes bankinnskudd steg med nær 10 prosent i løpet av 2014.  Det gir trygghet for at det tas grep for å styrke robustheten.

Rik og frisk

Og helt avslutningsvis en referanse til Piketty. Den korte versjonen av hans budskap er at det er bedre å være rik og frisk enn syk og fattig. De rike blir stadig rikere.

Både Norge og regionen er rike i form av oppspart kapital både på offentlig og privat hånd. Videre er vi friske representert ved lav arbeidsledighet, god kompetanse og høy yrkesdeltakelse. Sånn sett har vi i, om vi skal tro på Piketty, et godt utgangspunkt – uansett hva krisemaksimistene måtte mene.

Så får fremtiden vise om utgangspunktet er godt nok til å møte krisen når den kommer.

Les Kyrre M. Knudsens tidligere kommentarer på Sysla: