Bjørn K. Haugland

Konserndirektør og Chief Sustainability Officer (CSO) i DNV GL.

Har over 20 års ledererfaring fra alle DNV-GL sine forretningsenheter, inkludert 6 år hvor han har bodd og jobbet i Asia.

DNV GL har 16.000 ansatte i over 100 land.

Klimaendringene er både vår største utfordring og vår store mulighet.

Etter en mangeårig trend med reduksjon i utslipp av klimagasser i Norge, økte utslippene i 2015 med i underkant av 0,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med 2014. De foreløpige tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for klimagassutslipp i 2015 viser at utslippene fra norske områder totalt var 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Dette gir en økning på 1,5 prosent sammenlignet med 2014.

Skape verdier uten nye subsidier

Ti store norske bedrifter gikk sammen om å vise hvordan vi kan nå målet om 40 prosent reduksjon i klimautslipp innen 2030, og samtidig skape verdier uten nye subsidier.

I november i fjor lanserte koalisjonen av norske næringslivsaktører klimarapporten «Norge 203040 – Forretningsmuligheter».

Den gir konkrete eksempler på hvordan Norges naturgitte og opparbeidede fortrinn kan brukes til grønn forretningsvirksomhet. Potensialet frem mot 2030 er særlig stort innen høyteknologisk industri, utslippsfri transportsektor og bioøkonomi. Deltakere i initiativet er Umoe, Hydro, Kongsberg, Posten/Bring, Ruter, Sparebank1, Statkraft, Statnett, Storebrand og DNV GL sammen med sterke støttespillere i WWF, Xynteo og ZERO.

Det er påfallende og oppmuntrende hvordan «det grønne skiftet» er hovedtema i flere og flere bransjer.

Hva kan norsk skipsfart gjøre?

Norges Rederiforbunds årlige konferanse hadde sloganen #TheNewBlue. Selv med globale økonomiske framtidsutsiktene som preges av svak vekst og stor usikkerhet var likevel administrerende direktør i Rederiforbundet Sturla Henriksen optimist på vegne av medlemsbedriftene og viste til de langsiktige vekstmulighetene i næringen.

Så hva konkret kan skipsfarten nå gjøre for å bidra til nasjonale og globale utslippskutt?

Dette var klimaminister Vidar Helgesens hovedfokus i sitt innlegg på konferansen. Han la frem resultatene fra en utredning gjort av DNV GL hvor en demonstrerer hvordan klimagassutslippene fra innenriks skipsfart kan kuttes med 40 prosent innen 2040.

Hovedscenariet innebærer anvendelse av et alternativt drivstoff på alle nybygde skip som opererer mer enn 80 prosent av tiden i norske farvann. Skip med mindre av tiden i norske farvann går på tradisjonelt oljebasert drivstoff (MGO/HFO). Samtidig antas det årlig at 1 prosent av de eksisterende skipene bytter til alternativt drivstoff, slik at 28 prosent av den seilende flåten (2750 skip) opererer med alternativt drivstoff i 2040.

Hvilket alternativt drivstoff DNV GL antar blir benyttet varierer med skipstype;

  • Lasteskip og fiskefartøy benytter hovedsakelig 20 prosent innblanding av biodrivstoff i tradisjonelt oljebasert drivstoff
  • Passasjerskip under en viss størrelse, inkludert ferjene, benytter elektrisk fremdrift
  • Offshoreskip benytter LNG

I tillegg antas det at alle tilgjengelige tekniske og operasjonelle tiltak anvendes på skip uavhengig av tid i norsk farvann.

En analyse av de samfunnsøkonomiske implikasjonene av en slik utvikling, viser med all tydelighet at for hver krone som investeres i reduksjon av klimagasser fra innenriks skipsfart vil samfunnet få den tilbake. Med renter.

Scenariet innebærer en massiv omlegging av skipsfarten i løpet av et par korte tiår – og vil kreve omfattende grep fra næring og myndigheter for å lykkes. Hvilke grep som er nødvendige er tema for videre analyser.

DNV

Figuren viser hvordan utslippene kan ventes å vokse om dagens teknologi legges til grunn (fremskrevet vekst), samt de ventede utslippene når vi tar hensyn til vedtatte energieffektiviseringsregler – EEDI (baseline vekst). Videre viser figuren hvordan opptak av tekniske og operasjonelle tiltak kan begrense veksten kraftig, slik at utslippsnivået i 2040 er omtrent på dagens nivå. Skal målsettingen om halvering av dagens utslipp nås til 2040 må også alternative drivstoff tas i bruk i stort monn.

Jeg vil ikke gå nærmere inn på analysen nå bortsett fra å peke på at det å løse samfunnsproblemet, åpner et innovasjonsrom. Veien til et lavutslippssamfunn vil være krevende, men også givende for de som tar ledelse.

Det er gledelig at næringslivet tydelig har sett dette mulighetsrommet og at ledende norske bedrifter er blitt tydelige aktører i klimakampen.

Norges har som en ledende skipsfartsnasjon gjennom generasjoner demonstrert hvordan fokus på innovasjon, fornying og samarbeid har utviklet denne industrien videre – trinn for trinn.

At høykostlandet Norge fortsatt er store og kompetente innen alle deler av shipping er nesten naturstridig. Innovasjon, tidlig opptak av ny teknologi og samarbeid er nøkkelen til det vi er i dag. Det vil også være nøkkelen til videre utvikling.

Den sjette bølgen

I moderne tid har verden utviklet seg i ulike faser, stadig raskere og stadig med større konsekvenser for måten vi lever på. Først den industrielle revolusjonen, dampmaskinen og bomull. Så stål og jernbanen. Den tredje bølgen handlet om elektrisitet og kjemi, den fjerde om olje, den femte om informasjonsteknologi.

Den sjette bølgen skyller nå inn over oss. Den grønne bølgen. Bærekraftbølgen.

Samfunnet er i stor endring. Vi snakker sosial bærekraft, delingsøkonomi og sirkulær økonomi samtidig som en dypere digitalisering forandrer samfunnet, næringslivet og måten vi omgås hverandre.

Prosjektet #Norge203040 går inn i neste fase.

Etter lanseringen i fjor høst er det kommet til flere aktører som Coca-Cola, Hurtigruten, IKEA, Statoil og Veidekke og nettverket består nå av 20 bedrifter fra ulike sektorer. Målet er imidlertid det samme. En gedigen næringslivsdugnad hvor målet er å samarbeide på tvers av sektorer, sammen med myndighetene for å gripe forretningsmulighetene som ligger i utfordringen om å redusere Norges klimagass utslipp med 40 prosent i 2030.

Norge er rike på ressurser og vi har alle muligheter til å fremstå som en pilot i verden på overgangen til lavutslippssamfunnet ved å være en pådriver for opptak av ny teknologi, nye løsninger og smart regulering.

Nå er det viktig at vi også bygger troverdighet med hensyn til våre klima ambisjoner og viser at vi kan snu egne utslipp. Da må utslippsbanen peke nedover og ikke oppover. 40 prosent reduksjon på de 14 år som gjenstår frem mot 2030 krever klare mål, handling og samarbeid mellom sektorer.

Jo fortere vi posisjonerer Norge inn i lavkarbonsamfunnet og skaper et hjemme marked for ny teknologi og løsninger jo bedre tilrettelegger man for at norsk næringsliv blir morgendagens vinnere i den globale konkurransen.

Norsk skipsfart har gode forutsetninger for å ta ledelsen.