Elisabeth Grieg

er medeier i Grieg Gruppen, styreleder i Grieg Star Group, administrerende direktør i Grieg International. Sitter i styret i blant annet Nordea og SOS Barnebyer, og har tidligere hatt verv i Norges Rederiforbund, Statoil, Hydro, NHO og Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK).

Det har vært flere flotte oppslag om matproduksjon, kosthold og klimautfordringen den siste tiden. Nylig var Bill Clinton på EAT konferansen i Stockholm for å fortelle om sitt nye liv som veganer, samtidig som han prisverdig nok oppfordrer dagens ledere til en mer bærekraftig og sunn matproduksjon. Det er et flott og viktig budskap.

Ikke opp til den enkelte

Hva som til syvende og sist ender på tallerkenen er for så vidt et personlig valg, men ikke bare.

Våre politikere har et ansvar både for hvilke næringer de stimulerer, og for det regelverket man skal drive innenfor.

Selskapene har selvfølgelig et eget ansvar for å drive på en bærekraftig måte, og til å benytte de mulighetene til forbedringer som ny teknologi og ny kunnskap gir.

Klimaendringene

Derfor ble oppmerksomheten min trukket mot Trondheim i forrige uke. Der var forskere og representanter fra den norske fiskeri- og havbruksnæringen samlet for å diskutere FNs nyeste klimarapporter.

Konsekvensene for den marine næringen var temaet i Trondheim. Hvordan påvirker klimaendringene livet i havet, og hvordan kan marin matproduksjon og næringsvirksomhet bidra?

Har ansvar

All honnør til arrangørene. Et fremtidsrettet næringsliv viker ikke unna utfordringene. Vi tar dem på alvor, og er i forkant med tydelige ambisjoner. I Grieg Gruppen er vi bevisste på det ansvar vi har for å bidra til en bærekraftig næringsutvikling. Næringslivets økende interesse for klimautfordringen og bærekraftig forretningsstrategier forteller meg at dette er en holdning vi deler med stadig flere kommersielle aktører.

Enormt tall

Få temaer har større relevans for oss her hjemme enn utviklingen i vårt marine miljø. For her foregår helt vesentlige deler av vår nasjonale verdiskaping. Produksjonen av norsk sjømat er et eventyr.

Verden over serveres det 36 millioner måltider med sjømat fra Norge. Hver eneste dag, hele året gjennom. Det er et helt enormt tall, større enn hele befolkningen i Canada – eller nesten alle innbyggerne i Polen.

Og flere blir det. Norges Sjømatråd rapporterte nylig om kraftig vekst i fiskeeksporten, opp nesten 30 prosent fra tilsvarende tall i fjor.

Verdiskaping

I 2013 ble det eksportert norsk sjømat for omlag 61 milliarder. 3 av 5 kroner kommer fra oppdrettsnæringen. Verdiskapingen er imponerende. I form av arbeidsplasser og inntekter fra det enkelte selskap. I tillegg kommer ringvirkningene i en sterk leverandørindustri langs hele kysten.

Krevende  utfordringer

Samtidig må vi huske at dette er en relativt ung næring. Mens husdyrhold har en tusenårig historie, er det først de siste tiårene vi har utviklet en næring basert på oppdrett og produksjon av sjømat.

Det er ikke så unaturlig at den kraftige veksten og de mange suksesshistoriene også har hatt følge av krevende utfordringer.

I forhold til medisinbruk, oppdrettsfisk på rømmen, lakselus og andre parasitter. For å nevne noen. Ingen skal være i tvil om at dette er alvorlige problemer. Alvorlige for miljøet og det biologiske mangfoldet i havet, for bestandene av vill-fisk, men også for det enkelte selskap.

Målrettet innsats

I Grieg Seafood kjenner vi et sterkt ansvar for å forhindre slike hendelser, og for å utvikle løsninger som gjør at vi etterhvert kan unngå dem helt. Oppdrettsnæringens kraftige reduksjon i bruken av antibiotika er et godt eksempel på at målrettet innsats gir viktige resultater.

Grønne lisenser

I forhold til forekomsten av lakselus og rømninger ser vi også at pilene peker i riktig retning. Regjeringens ordning med grønne lisenser er et godt bidrag til å utvikle en mer miljøvennlig oppdrettsnæring. At vi i Grieg Seafood har fått en positiv innstilling på alle våre fire søknader i Finnmark, tar jeg som et tegn på at vi er på rett vei.

Grunnleggende utfordring

Bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen har betydning langt ut over det enkelte selskap, eller vår nasjonale verdiskaping for den sakens skyld. Vi må ikke glemme den grunnleggende utfordringen: Verden trenger mer mat.

Det er fortsatt en milliard underernærte og sultende mennesker på kloden. Etterhvert som vi klatrer fra 7 til 9 milliarder verdensborgere, blir det flere munner å mette.

Næringsrike proteiner

Det er et stort og sterkt voksende behov for sunne og næringsrike proteiner. Da er det ikke mange kilder som slår den norske oppdrettsfisken.

Jo da, vi kan alle være enige om vill-fiskens fortreffeligheter. Men det er også en ressurs som skal høstes på en bærekraftig måte. Det har vi ikke alltid gjort, og konsekvensene har vært dramatiske.

Vandrende klimabomber

Uansett hvordan vi ser det, er det en klar grense for hva mennesket kan høste på det åpne havet. Og det globale behovet for mat går langt ut over disse grensene. Kjøtt spiser allerede mange av oss alt for mye av. Produksjonen er arealkrevende og i seg selv et miljøproblem. Særlige storfeet er i tillegg vandrende klimabomber med et CO2-utslipp langt over det behagelige.

Oppdrettsnæringen ansvar

Oppdrettsnæringen må forstå sin rolle i dette store samfunnsbildet. Og sitt ansvar. Derfor må vi fortsette anstrengelsene.

Mer innovasjon, ny kunnskap, teknologi og høye etiske standarder skal hjelpe oss å videreutvikle en næringsrik, miljøvennlig og sunn matproduksjon.

Bare med slike ambisjoner på egne vegne kan vi realisere myndighetenes mål om å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon.

 

Les også Elisabeth Griegs forrige Sysla-kommentar: La oss gjøre en forskjell!