Populærkulturen er full av historier om gode hjelpere som bistår helter i å nå sine mål. Fra science fiction-filmens univers finnes mange eksempler på roboter som forbedrer mennesker livskvalitet og hjelper til med å løse problemer. Bare tenk på R2-D2 fra Star Wars og WALL-E.

Populærkulturen gjenspeiler samfunnsdebatten. Tanken om at roboter overtar tradisjonelle arbeidsoppgaver fasinerer og er et tema som går igjen i fiksjonstekster og i samfunnet generelt. Helseteknologi er forventet å være en del av løsningen for å møte utfordringer knyttet til den grå bølgen og miljøteknologi det grønne skiftet. Enkelte ganger glemmer vi imidlertid at teknologien heldigvis ikke er selvstyrende.

Det er gjerne innovatører som Edison, Tesla og Jobs som står igjen som heltene i teknologihistorien, mens de som sørger for å opprettholde systemene fremstår som de gode hjelperne. Pier Giorgio Perotto, oppfinneren av den personlige computeren, sa at vedlikehold kanskje ikke kunne karakteriseres som like begivenhetsrikt som høyteknologisk produktutvikling, men at den slags arbeid var minst like viktig.

Det er først når strømmen går og vann flyter over i gatene etter store nedbørsmengder at folk flest legger merke til hvor viktig drift og vedlikehold er. Vi har delegert oppgaver til teknologien og er også derfor nødt til å drifte den. Ifølge historikeren Andrew Russell driver de fleste ingeniører med den type arbeid og understreker betydningen av dette. For det er nettopp her mye av den teknologiske innovasjonen foregår. I skjæringspunktet mellom drift og behovet for nye løsninger. Det er de som ser hvor lekkasjen er som kan finne måter å unngå den på neste gang. Som kan finne nye løsninger på kjente problemer. Som innoverer.

Innovasjon er et begrep som preger forskning, næringsliv og politikk. Et søk etter innovasjon på regjeringens nettsider gir 635 treff så langt i år. Det blir fine rapporter av det, og flere snorer å klippe. Vedlikehold derimot, gir bare halvparten så mange treff. Som Åslaug Haga sa da hun var energiminister, det blir ikke presseoppslag av å rulle ut Glava.

Vi har hatt store forventninger til rapporten som ekspertutvalget for grønn konkurransekraft la frem i oktober. Ifølge Erna Solberg vil den være et viktig utgangspunkt når Norge skal omstilles til et lavutslippsland. Ord som teknologi og innovasjon gjennomsyrer rapporten. Ingeniører nevnes knapt. Det samme gjelder drift og vedlikehold. Utvalget har skrevet mye om ambisiøse teknologiutviklingsløp, men lite om hvem som skal hjelpe til å utvikle og vedlikeholde innovasjonssystemene.

Når grønn konkurransekraft og omstilling til et mer digitalisert samfunn skal akselereres må vi huske at innovasjon ikke foregår i et vakuum. Det handler også om vår evne til å drifte, vedlikeholde og videreutvikle systemene. Neil Armstrong fikk helterollen og ble første mann på månen, men det sto en hærskare av dyktige ingeniører bak. På samme måte må vi tenkte om våre egne månelandinger, vi trenger et godt bakkemannskap av gode ingeniører. De er de gode hjelperne, og de er hverdagsheltene i fortellingen om fremtiden vår.