Kyrre M. Knudsen

er sjeføkonom og leder for analyse i SpareBank 1 SR-Bank Markets. Har tidligere vært sjefanalytiker i Statoil og jobbet i Norges Bank og Finansdepartementet. Er siviløkonom fra NHH, og har hovedfag i samfunnsøkonomi fra UiO.

 

Du og din bedrift står foran store utfordringer nå når Statoil og deres underleverandører skal redusere investeringsnivå, kutte kostnader og si opp mange ansatte. Det er dette bildet media over tid har tegnet. Men blir virkeligheten så brutal?

Rekordhøy aktivitet

Det er viktig å ha en balansert forståelse av det som skjer. Utgangspunktet er at aktiviteten i olje-Norge er på rekordnivåer. Aktiviteten på norsk sokkel har aldri vært høyere. Oljeinvesteringene blir omkring 220 milliarder kroner i år, og utgjør nå hele ti prosent av norsk økonomi. Videre har veksten i oljeinvesteringer vært veldig høy i flere år.  I fjor var veksten nesten tjue prosent. I år blir den betydelig lavere, men det er fortsatt vekst.

Har solgt unna feltandeler

Statoil skal nå kutte kostnader og investeringer. Når det står i avisene at Statoil skal redusere investeringene med 30 milliarder kroner, høres det veldig mye ut. Man kan bli bekymret for at dette vil ramme norsk sokkel betydelig. Det er imidlertid viktig å fremheve at reduksjonen er summen over tre år, og at noe av dette er i utlandet.  Og sist, men ikke minst: reduksjonen er i forhold til selskapets tidligere planer. En betydelig del av reduksjonen skyldes det faktum at Statoil har solgt unna eller byttet fra seg feltandeler og tilhørende investeringsforpliktelser, både i Norge og i utlandet.

Andre investerer mer

Når Statoil sier at investeringsplanene er nedjustert, betyr det altså at investeringsforpliktelsene i andre selskaper øker. Et tilhørende poeng er også at til tross for nedjusteringen av investeringsplanen, vil Statoils investeringer komme til å holde seg de kommende årene. Det er således sammenheng med prognosene om fortsatt moderat vekst på norsk sokkel, og Statoils planer. Statoil skal videre dempe kostnadsutviklingen ved å jobbe smartere i enda bedre samarbeid med leverandører, og gjøre mer selv.

Lavere vekst

For bedrifter med eksponering mot oljenæringen får dette noen konsekvenser. For det første er utsiktene for norsk sokkel fortsatt gode, med rekordhøy aktivitet og fortsatt vekst. Generelt er det derfor ikke grunn til å krisemaksimere og være veldig bekymret. Men veksten blir lavere de kommende årene enn de siste årene. Bedrifter som budsjetterer med høy vekst bør derfor kritisk gjennomgå sine planer og vurdere om planene er realistiske gitt den lavere vekstbanen.

Fortsatt kostnadsfokus

For det annet bør de bedrifter som direkte eller indirekte har stor eksponering mot Statoil følge nøye med i timen ettersom de justeringer som Statoil foretar kan få betydning for kundeforholdet. Enten ved at andre selskaper overtar aktiviteten eller at Statoil gjør mer selv.

For det tredje vil kostnadsfokuset fortsette. Etter mange år med hovedfokus på vekst er det fornuftig og nødvendig. Som bedrift bør man derfor også se om man tilpasningsdyktige nok til denne dreiningen og har tilstrekkelig fokus på strømlinjeforming og effektivisering slik at kan gjøre ting enda smartere og billigere.

Men inntektene vi lever av

Det er alltid bra å være litt bekymret. Det skjerper oss. Det er imidlertid ikke noen grunn til å tro at norsk sokkel står overfor en brå død, og at lyset i Olje-Norge er i ferd med å svinne hen. Man skal heller ikke tro alt man leser i avisen. Men bruk gjerne krigstype-overskriftene til å stress-teste om bedriften er godt nok forberedt på ulike scenarier som kan inntreffe, om kriseplanene står seg og krigskassen er tilfredsstillende. Samtidig er det viktig at ikke all energien brukes på det som kan gå galt. Mist ikke fokuset på inntektene. Det er tross alt de vi lever av, ikke kostnadene.