Ivar Slengesol

er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge. Han har tidligere arbeidet med ledelse, prosjektutvikling og finansiering av fornybar energiprosjekter i Eksportfinans, OceanWind, Shell og Verdensbanken. Slengesol har utdannelse fra USA og Sveits.

USAs nye president har brukt sine første dager i Det hvite Hus til å innfri flere kontroversielle valgkampløfter. Blant disse var også lovnadene om å «kansellere» Paris-avtalen og å kutte alle amerikanske dollarbidrag til FNs klimaprogrammer. Så langt ned på sin «to do» liste har ikke President Trump kommet.

Ennå.

Man kan kjenne svartsynet komme sigende i en mørk, snøfattig vinter.

Men, heldigvis, for oss som er opptatt av grønn teknologi og klimaendringer er det for stort moment i viktige trender—globalt og her i landet–til at pessimismen fortjener å få overtaket.

Her er fem grunner til grønn optimisme:

1. Fornybar energi befester sin posisjon som den ledende kilden til ny kraftproduksjon globalt.

Riktignok falt investeringene i fornybar energi med 18 prosent fra 2015 til 2016, i følge analyseselskapet Bloomberg New Energy Finance. Men volumet av nye installert effekt var rekordhøyt. Man får mer sol- og vindenergi for pengene. I 2016 kom nye prisrekorder: sol- og vindparker som skal levere strøm til under 27 øre/kWh.

Lite tyder på President Trump eller andre krefter kan få utviklingen vil snu: stadig mer konkurransedyktig fornybarteknologi vil fortsette å spise markedsandeler av global strømproduksjon på bekostning av de fossile alternativene. Kraftsektoren, som står for 25 prosent av globale klimautslipp, blir grønnere.

Transportsektoren er grå.

2. Men elbilens internasjonale kommersielle gjennombrudd kommer stadig nærmere.

I løpet av de siste månedene har vi fått lanseringene av Tesla Model 3 og Opel Ampera-a, de første massemarkedsmodellene med rekkevidde på opp til 500 km. Økningen i det globale elbilsalget i 2016 på 54 % og stadig fallende batterikostnader tyder på at den langsiktige veksten kan bli like hockeykølleaktig som den som sol- og vindenergi har fulgt: fra nesten ingenting for 15-20 år siden til den dominerende teknologien i dag.

Det er «early days» for elbilene, og prognosene spriker. Bloomberg New Energy Finance spådde nylig at 200 millioner elbiler vil redusere oljeetterspørselen med 13 millioner fat daglig innen 2035. Oljeselskapet BP publiserte forrige uke sine prognoser: 100 millioner elbiler i 2035, altså halvparten av Bloombergs estimat.

Norge var elbilpionerlandet. En annen klimateknologi der Norge har naturgitte fordeler har også sett framskritt den siste tiden:

3. Havvind vokser opp.

Dette er en industri som har slitt med å kvitte seg med barnesykdommene: kostnadsoverskridelser, til dels umoden teknologi og vinglete rammevilkår fra myndighetene i mange land. Men husk: om havvind følger samme utviklingsspor som offshore olje og gass, så er førstnevnte i dag på samme industrielle nivå som sistnevnte var på slutten av 1970-tallet.

Og kanskje er offshore vind faktisk i ferd med å bli voksen, og det raskt. I 2016 kommiterte flere selskaper seg til å bygge ut havvindparker som skal levere strøm for ned mot 45 øre/kWh, nettilkobling ikke medregnet. Bare for halvannet år siden ville slike kostnadsnivå ha framstått som rene fantasier.

I Europa fikk elleve nye havvindprosjekter på totalt 163 milliarder kroner sine investeringsbeslutninger i 2016. Det er ny rekord for offshore vind, og—i et kjent perspektiv–omtrent på dagens nivå for nyinvesteringer i olje- og gassutvinning kun på norsk sokkel.

Vekstutsiktene og optimismen for offshore vind er kanskje høyere enn noensinne.

Vi zoomer inn på Norge.

4. Og ser at landbasert vind endelig tar av i her i landet (i alle fall for en periode).

Tilbake i forrige årtusen, i 1999, satte Stortinget et mål om å produsere 3 TWh vindkraft innen 2010. Ellers i verden har sol- og vindenergi overlevert. Ikke i Norge. I 2015 var årsproduksjonen for vindkraft fortsatt kun 2,5 TWh.

Men: nå kommer sjumilssteget. Anleggsarbeidene for 1.000 MW vindenergi på Fosen—Europas største vindkraftanlegg–har startet. Og i fjor kom investeringsbeslutninger på flere vindparker andre steder i landet. Vi tar innpå svenskene, som har ledet 5-1 mot oss i det felles grønne sertifikatmarkedet.

5. Også norsk eksport av fornybarteknologi og -tjenester vokser.

Mellom 2014 og 2015 var veksten i utenlandsomsetningen fra norske leverandører på opp til 30 prosent, i følge vår kartlegging i Eksportkreditt Norge. Det er for tidlig å hente inn 2016-tallene fra selskapene, men når de er klare tror jeg vil vi se ytterligere vekst, godt hjulpet av kronekursen.

Det er bare å kjøre på, for det er «room for improvement», som amerikanerne ville ha sagt. Miljøteknologi står for 9 prosent av dansk eksport. I Norge er tilsvarende andel 2 til 3 prosent.

Her kan du lese flere kommentarer av Ivar Slengesol: