Kyrre M. Knudsen

er sjeføkonom og leder for analyse i SpareBank 1 SR-Bank Markets. Har tidligere vært sjefanalytiker i Statoil og jobbet i Norges Bank og Finansdepartementet. Er siviløkonom fra NHH, og har hovedfag i samfunnsøkonomi fra UiO.

2016 har så langt vært preget av lav oljepris og både usikkerhet i finansmarkedene og om verdensøkonomien. Det er samtidig nær null vekst i norsk økonomi.

Det er interessante og krevende tider. Etter mange år med god vekst, har fall i oljepris og oljeinvesteringer gitt større utfordringer for norsk økonomi og særlig på Sør- og Vestlandet. Arbeidsledigheten i Rogaland har det siste året steget fra 3 prosent til 4,9 prosent. Dette er høyest i Norge. I Hordaland har ledigheten økt fra 2,7 til 3,5 prosent, og nivået er på linje med landsgjennomsnittet.

Selv om arbeidsledigheten fortsatt er lav i internasjonal målestokk (i Europa er ledigheten fortsatt over 10 prosent), er det en utfordrende situasjon for de som blir omfattet av nedbemanninger og ledighet. Det er også stor usikkerhet om den videre ferd.

Ikke dommedagsstemning

I vårt konjunkturbarometer tar vi pulsen på 600 bedrifter i vårt markedsområde, som består av Hordaland, Rogaland og Agder. Sammen med andre økonomiske nøkkeltall gir dette oss en pekepinn på hva som venter oss det kommende året.

Utsiktene for regionen har falt i løpet av høsten, men fortsatt er det nokså nært nøytralt. Selv om det har blitt mer krevende for en god del bedrifter, er det således fortsatt ikke dommedagsstemning å spore ennå i bedriftenes forventninger til det kommende året.

Nullvekst

Bedriftene i vårt markedsområde (Rogaland, Hordaland og Agder) venter en liten nedgang de neste 12 månedene. Vi måler ulike indikatorer og det er særlig vurderingen av hvordan utviklingen har vært som trekker ned. De framoverskuende indikatorene indikerer mer stabilitet. Dersom bedriftene får rett i sine vurderinger, vil den økonomiske veksten bli nær null for disse fylker samlet sett. Norges Bank publiserte nylig sitt regionale nettverk. Bedriftene i dette nettverket melder om forventninger til uendret produksjon for Norge samlet sett og noe nedgang i region Sørvest (som omfatter Rogaland og Hordaland).

Region Sør, som omfatter Agder, har stabile utsikter. Dette er i hovedsak på linje med funnene i vårt.

Oljeservice

Oljenedturen merkes naturlig nok først og fremst hos oljeserviceselskapene

Hele tre av fire med høy oljeeksponering venter nedgang det kommende året. Kun en av fire venter oppgang. Andelen negative var stabilt høy gjennom høsten.

Norges Banks regionalt nettverk viser samme trend. I det regionale nettverket melder oljeservicebedriftene om fortsatt nedgang, men nivået er noe bedre enn forrige kvartal.

Oljeleverandører som er rettet mot hjemmemarkedet har litt bedre utsikter enn de som eksporterer. Selv om svekket kronekurs styrker konkurransen, motvirkes dette av markedsnedgang internasjonalt.

Brer om seg

Ringvirkningene av oljenedgangen brer også om seg, særlig innen bygg og anlegg

I løpet av høsten har andelen positive bedrifter innen bygg og anlegg falt markert – fra nær nøytrale utsikter til en betydelig overvekt av bedrifter som venter nedgang. Varehandel og andre sektorer er også litt ned, men holder seg rimelig greit og er litt under nøytralt nivå. Den lave renten understøtter varehandelen.

Så langt har nordmenn for øvrig nordmenn i hovedsak blitt betydelig mer bekymret for landets (altså naboens) økonomi, men ikke mye mer bekymret for egen økonomi. Skulle det bli et større omslag i vurderingen av egen økonomi, vil konsum og handel strammes til.

Kronekurs gir drahjelp

Ser vi på industribedriftene, var disse uendret i løpet av høsten på et nivå som indikerer fortsatt noe flere negative enn positive bedrifter.

Det er interessant hvordan industribedriftenes utsikter avhenger av oljeandelen. De oljeeksponerte er blitt mer negative og trekker utsiktene ned. Mens industribedrifter uten oljeeksponering er på den positive siden med en indeks på 55, som er godt over det nøytrale nivået på 50. Den svake kronekursen gir således god drahjelp til disse industribedrifter.

Fortsatt flere arbeidsledige

I løpet av høsten varslet flere bedrifter at de ville kutte tallet på ansatte. Det har allerede vært en betydelig oppgang i arbeidsledighet, og basert på bedriftenes planer framover vil denne øke videre. Det er nå flere bedrifter som planlegger med nedbemanning enn de som skal øke bemanningen.

Det er regionale forskjeller. Rogaland er på den svake siden, mens Agder er litt under nøytralt. I Hordaland er bedriftene nær nøytrale i sine utsikter til bemanning.

I tillegg publiserer NAV interessant statistikk over bedriftenes mulige oppsigelser og permitteringer (bedriftene melder dette til NAV, se link). Denne økte i løpet av høsten, særlig i Rogaland og var på et høyt nivå også i januar. I Hordaland økte antallet gradvis gjennom høsten og nådde sitt høyeste nivå i januar 2016.

Dette kan tilsi at bedriftenes mer nøytrale utsikter i Hordaland i vårt konjunkturbarometer kan være for positive.

Forskjellen mellom fylkene

Stemningen blant bedriftene i Hordaland var betydelig høyere enn både Rogaland og Agder tidlig på høsten i fjor. I Hordaland var det flere positive enn negative bedrifter, mens det i Agder var nøytralt og i Rogaland flere negative enn positive. I løpet av høsten var det nedgang i Hordaland, mens Rogaland og Agder var omtrent uendret.

Hordaland er fortsatt på et mer positivt nivå. Det gjenspeiler et mer diversifisert næringsliv med høyere andel eksportbedrifter utenom oljen. Disse har fått et løft med svakere kronekurs, og dette oppveier for oljenedgangen.

Bunnen er ikke nådd

Det er noen indikatorer som signaliserer vendepunkt. Ordrereserve er en av de som er viktige. Bedriftene i regionen venter fortsatt nedgang i ordrereserve. Dette innebærer normalt at aktiviteten etter hvert også vil falle. Nivået er lavest i Rogaland, mens Hordaland holder seg bedre og Agder er nær nøytralt.

Vi har altså ikke nådd bunnen her på Vestlandet. Men på den annen side: en nedgangsperiode varer ikke evig. En dag vil det snu. Vi tror at bunnen nås og at det vil snu i løpet av 12-18 måneder. Det har sammenheng med at fallet i oljeinvesteringene ventes å avta mot slutten av året. Etter en nedgang på nær 15 prosent både i fjor og i år, begynner det å flate ut ved inngangen til neste år. En slik bane er på linje med det Statistisk sentralbyrå publiserte i sin ferske analyse der SSB venter en forsiktig konjunkturoppgang for norsk økonomi fra 2017.

Oljeprisen

Og hva så med oljeprisen? Nyheten om at oljeprodusenter som Saudi-Arabia og Russland med flere er blitt enige om et produksjonstak har bidratt til å løfte prisen de siste ukene, men nedgangen og de store svingene i prisen det siste året viser at mange er usikre på hvor prisen skal.

Man skal vokte seg for å komme med bastante spådommer. Det produserer fortsatt betydelig mer olje enn det som forbrukes. Produksjonen holder seg høy, selv om produksjonen av skiferolje i USA har begynt å falle, og lagrene er fulle.

Flere faktorer

Vi tror at en pris på omkring der vi er nå (40 dollar per fat) vil være for lav til at det produseres nok olje noen år ned i veien. Derfor venter vi at oljeprisen skal opp fra dagens nivåer. Hvor raskt og hvor mye vil avhenge av flere faktorer.

Innstramning i investeringer vil med tiden gi lavere produksjon og høyere pris. På den annen side vil en fortsatt høy overproduksjon i kombinasjon med at OPEC og andre oljeprodusenter ikke signaliserer kutt i produksjonen, bidra til å holde prisen lav.

Vi tror altså på høyere oljepris og det er tegn som tyder på at bunnen er nådd, men for å få et mer varig oppsving må markedet bli mer overbevist om at produksjon og etterspørsel kommer mer i balanse. Der er vi ikke helt ennå.

Les Kyrre M. Knudsens tidligere kommentarer på Sysla: