Elisabeth Grieg

er medeier i Grieg Gruppen, styreleder i Grieg Star Group, adm. dir i Grieg International. Sitter i styret i blant annet Nordea og SOS Barnebyer, og har tidligere hatt verv i Norges Rederiforbund, Statoil, Hydro, NHO og Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK).

Det stormer i januar. Det er ikke noen overraskelse for de av oss som er oppvokst langs kysten. Gjennom generasjoner har vi lært oss alt man trenger å vite om naturens krefter. Fra vi var små har vi lært at det gjelder å søke ly bak trygge og solide vegger når vinterstormene setter inn. Men hva gjør vi når bærebjelkene begynner å gi etter?

Ny tid

Det er mange som kjenner det på kroppen denne vinteren. Ubarmhjertige stormer som herjer med oss og etterlater seg et endret landskap. Noen av dem skapt av en natur i ubalanse, andre av en verdensøkonomi på full fart fra noe kjent til noe nytt og omskiftelig. Enda verre er nådeløse og iskalde stormer skapt av mennesker som bare etterlater seg død, hat og frykt. Enten det gjelder natur, økonomi, tro eller samfunnsliv – inngangen til 2015 oppleves på så mange måter som å stå på terskelen til en ny tid.

World Economic Forum

I idylliske og fredelige Davos setter også i år den globale eliten fra politikk, næringsliv og kultur hverandre stevne for å diskutere det World Economic Forum kaller «a new global context». I Davos har vinterstormene fått merkelappen «globale trusler», presentert som et barometer hvor de største truslene mot stabilitet og fredelig fremgang i verden de neste ti årene identifiseres.

Globale trusler

Ikke overraskende peker rapporten ut voldelige konflikter innenfor og mellom stater, sviktende politisk lederskap og økonomisk utrygghet som viktige kilder til uro. Datakriminalitet og angrep på samfunnets teknologiske infrastrukturer krabber også oppover på listene, men fortsatt er det slik at trusler knyttet til klimakrisen og en natur i ubalanse okkuperer 4 av 10 plasser på listen over de mest sannsynlige truslene mot en stabil og fredelig utvikling i verden. Listen over hvilke trusler som har potensial for å skape de mest alvorlige skadevirkningene domineres enda sterkere av klimautfordringene.

Veiskille

Ingen av disse temaene er vilkårlige og forbigående stormkast, eller motebølger skapt av et globalt menings-kjendiseri. Vi står ved et veiskille, på terskelen til en fundamental endring av verden slik vi kjenner den. En stadig mer integrert verdensøkonomi, en rivende teknologisk utvikling og en dramatisk forverring av klimaet på jorda er de avgjørende drivkreftene. Slik skapes goder og muligheter, men også noen voldsomme utfordringer.

Alvoret er kommet

Mitt håp for 2015 er at vi nå endelig griper fatt i klimautfordringene med det alvor som er nødvendig, og som så langt har manglet. At flere erkjenner at global oppvarming truer vårt livsgrunnlag og hele verdenssamfunn, og tar konsekvensene av det.

Fra ord til handling

At statministerens ambisiøse nyttårstale veksles inn i handlekraftige regjeringsbeslutninger. At Arbeiderpartiets uttalte ambisjoner omsettes til offensiv klimaopposisjon. At anbefalingene til den grønne skattekommisjonen vil fornye myndighetenes verktøykasse. At vi i norsk næringsliv blir enda dyktigere til å identifisere og utvikle klimavennlige og lønnsomme forretningsområder. Og, ikke minst: at klimatoppmøtet i Paris endelig skal få de internasjonale forhandlingene ut av dødvannet.

Skjebnefellesskap

Det paradoksale er at klimautfordringene, med alt sitt alvor og alle sine potensielle konsekvenser, også representerer noe verdenssamfunnet kanskje har behov for. For klimakrisen plasserer oss ubønnhørlig i et globalt skjebnefellesskap. Det er ingen tvil om at noen rammes raskere og hardere enn andre, men ingen slipper fri.

15 kritiske år

Verden har 15 år på seg. 15 kritiske år til å snu utviklingen hvis vi skal holde oss innenfor det 2-gradersmålet verdens politikere sluttet seg til i 2009. De beste prognosene anslår at vi med dagens tempo vil sprenge den grensen med 25 til 30 prosent og derved er på full fart mot klimaendringer utenfor vår kontroll. Så nå må vi sette i gang!

Les også Elisabeth Griegs tidligere kommentarer på Sysla: