I dag er det tre nye CO2-fangstprosjekter på gang i Norge: Det skal fanges CO2 fra røykgassen hos Yara og Norcem i Porsgrunn og fra Klemetsrudanlegget i Oslo. Statoil har utredet flere lagringssteder og funnet at Smeaheia utenfor Kollsnes i Hordaland er best egnet.

Man har også bestemt seg for å frakte CO2 på skip, fordi det er billigere og mer fleksibelt enn å bygge rørledninger.

Prisen per tonn CO2 har vist seg å være langt lavere enn man hadde tort å håpe på. Tidligere olje- og energiminister Tord Lien, fra Steffensens parti Frp, har vært positiv til løsningen og sagt at dette åpner for at resten av Nord-Europa kan sende sin CO2 til lagring i Norge.

Det virker ikke som Steffensen har fått med seg noe av dette. I tillegg trekker han fram atomkraft fra en thoriumreaktor som et alternativ. Det er merkelig, da det ikke er strømmangel i Norge. Tvert imot eksporterer vi store mengder ren energi til Europa hvert år.

Tidligst i 2040

Mye kan sies om thorium, men det er i alle fall ingen løsning på klimaproblemene. Thorium kan i beste fall være en aktuell teknologi i 2040. Det er for sent for kampen mot klimaproblemene.

Norges problem er at vi slipper ut stadig mer CO2, samtidig som vi (bokstavelig talt) har lovet for all verden at utslippene våre skal ned. De største utslippspunktene i Norge er oljeplattformene og industribedriftene våre. En oljeplattform kan kutte utslipp ved å få strøm fra land, i stedet for å lage strøm med forurensende gassturbiner om bord. Også industrien kan på sikt bytte ut kull og gass med f.eks hydrogen.

Men noen industribedrifter, for eksempel de som lager sement, kunstgjødsel eller driver avfallsforbrenning, har ikke andre alternativer enn CO2-fangst, da utslippene kommer fra selve produktet de lager eller håndterer.

For dem er regjeringens satsing helt avgjørende for å kunne overleve i en grønn fremtid. Et thorium-kraftverk vil ikke hjelpe dem en millimeter.