Leif Sande

er leder i LO-forbundet Industri Energi,  leder for energiseksjonen  i den globale fagorganisasjonen IndustriAll og styremedlem i Industriansatte i Norden. Startet karrieren som prosessoperatør og klubbleder på Mongstad, men har vært tillitsvalgt på heltid i de siste 25 årene. Representerte i mange år SV i kommune- og fylkespolitikken, og som vara på Stortinget, men er i dag medlem av Arbeiderpartiet.

Jeg burde vel gjort meg mine spådommer om oljeprisen som alle andre gjør nå om dagen. At en av alle spåmennene/-damene vil få rett er utvilsomt, men hvem av dem, gjenstår å se.

Det beste jeg kan si er at jeg føler meg ganske sikker på at prisen kommer opp igjen, da lave energikostnader gir vekstimpulser til annen næring som vil gi økt etterspørsel, samt at lavere oljepriser fører til lavere oljeproduksjon.

Men hvor lenge dette tar er vanskelig å si. Det er ingenting som tyder på at olje- og gass vil bli spesielt mindre viktige i årene som kommer enn det er i dag.

Ikke pris som startet nedgang

Så langt er det ikke oljeprisen som har forårsaket situasjonen på norsk sokkel. Den er forårsaket av en bråbrems etter mange år med høyt aktivitetsnivå, som har gitt oss et skyhøyt kostnadsnivå som nå oljeselskapene prøver å korrigere for.

Som i sin tur går ut over mange ansatte i oljeindustrien, ved at de mister jobbene sine.

Kunne unngått bråbremser

Slike bråbremser kunne vi langt på veg ha unngått hadde vi lagt opp til en jevnere utbygging.

Myndighetene bidrar ikke, og kaster heller bensin på bålet ved at de nekter å reversere endringene i permitteringsregelverket. Med dagens regelverk sier arbeidsgiverne heller opp folk enn å permittere.

Avhengige  av oljen

Situasjonen viser oss også hvor totalt avhengig vi er av oljeindustrien vår.

Mellom 85 og 90 prosent av vareeksporten i Norge er relatert til olje- og gassvirksomheten. En stadig større andel av den maritime næringen og den tradisjonelle verkstedindustrien er nå knyttet opp mot denne virksomheten globalt.

Denne delen av industrien er like påvirkelig for endringer i oljeprisen som den delen som leverer til norsk sokkel.

Krusninger på overflaten

Og når kronekursen mot Euro går i 9,70 så er det et signal om at omverden ser på Norge som en nasjon som er dønn avhengig av oljeressursene sine.

Det kan være bra at dette blir synliggjort, for på ett eller annet tidspunkt blir vi nødt til å leve uten disse.

I en slik sammenheng er det som nå skjer bare krusninger på overflaten.

Fortsatt produksjon

Vi har fortsatt alle felt i produksjon, og for de aller fleste er det ikke lønnsomt å kutte produksjonen før oljeprisen er betydelig lavere enn i dag. Vi har Sverdrup som skal bygges ut, og som også tåler betydelig lavere oljepris.

Leteaktiviteten hevder oljeselskapene også skal ligge på omtrent samme nivå neste år som i år.

Fremtidsrettede industrier

Vissheten om at vi på et eller annet tidspunkt blir nødt å erstatte den oljerelaterte industrien vår med annen næringsvirksomhet sier meg to ting: Vi bør søke jevnhet i utvikling av norsk sokkel, da blir fallhøyden mindre og nedturen lettere å takle. Og vi må opprettholde de fremtidsrettede industriene vi i dag har.

Etter den olje- og gassrelaterte eksporten vår er det spesielt to vareproduserende næringer som gir oss eksportinntekter. Det er fisk og kraftforedlende industri.

Den siste av disse er den største og vi ser den gradvis bli redusert fordi folk ikke tar inn over seg betydningen av den.

Konkurransedyktige energipriser

For denne industrien er det to ting som på sikt teller.

For det første den store omstillingsevnen og kompetansen vi har i denne industrien og som ingen andre land er i nærheten av, og for det andre at vi fortsatt har konkurransedyktige energipriser.

Når folk gjør seg til talsmenn for Utsira elektrifisering (uten miljøgevinst) , bygging av kabler til utlandet og andre tiltak som fører til økte strømpriser er det denne industrien de gambler med.

Ingen liten økning

Tom Nysted, konsernsjef i Agder Energi hevdet nylig i et innlegg i Dagens Næringsliv at: «jeg må tilstå at jeg ikke forstår hvordan en priseffekt som i verste fall kan bli på tre–fire øre per kWh om ti år skal ta knekken på Norge»

Kraftprisene vil nok øke langt mer enn dette om vi gjennomfører alle de planlagte utbyggingene, men poenget her er at 3-4 øre er ikke en liten økning for industrien.

Det tilsvarer faktisk en lønnsøkning på rundt 25 prosent eller sagt på en annen måte 7 frontfagsoppgjør. Og jeg vil se den som mener at dette ikke er en betydningsfull kostnadsøkning for industrien.

Trenger annet å leve av

Norge skal være en oljenasjon i mange år ennå, og oljeprisen vil gå opp igjen. For oss som nasjon er det viktig at vi driver best mulig ressursutnytting, utvikler hele sokkelen vår og holder et jevnt tempo.

Men vi må aldri glemme at oljen- og gassen er en ressurs som vil ta slutt og da trenger vi annen industri til å leve av.

Ikke la oss ta knekken på den.

 

Les også Leif Sandes tidligere kommentarer på Sysla:

 

Sjekk Leif Sandes Facebook-side her.