Johannes Mauritzen

er postdoktor ved Center for Sustainable Energy Studies og Norges Handelshøgskole.

Solkraft er nå inne i en ny tidsalder som, for bare et par år siden, virket umulig; solkraft er billig. I 2014 utgjorde solkraft nesten 30 prosent av nyinstallert kapasitet i USA – høyere enn kull, vannkraft, og alle andre kilder bortsett fra gass. I Saudia-Arabia vant et solkraftselskap nylig anbudet om å forsyne strøm til 4.9 US cent/kWh (litt under 50 øre) – helt uten subsidier.

Lavere installasjonskostnader

Prisfallet er heller ikke i ferd med å stoppe opp. Tradisjonelt sett har det vært selve solcellepanelene som utgjør størsteparten av kostnadene til et solkraftsystem. Men i dag utgjør panelene ofte mindre enn en fjerdedel av kostnadene.

De resterende kostnadene består hovedsakelig av det som kalles “myke kostnader” – installasjon, finansiering, samt markedsføring, rådgivning og salg. Men alle disse kostnadene kan reduseres med større og spesialiserte entreprenører.

Tyskland, som begynte tidlig med solkraft, har betydelig lavere installasjonskostnader enn gjennomsnittet i USA på grunn av at industrien har fått tid til å etablere og spesialisere seg. Prosessen er godt i gang i andre deler av verden også.

Den største solkraftentreprenøren i USA, SolarCity, klarte å redusere installasjonskostnadene for solcellepaneler med 20 prosent i 2014, selv når prisene på panelene holdt seg noenlunde stabile.

Nye forretningsmodeller

Kanskje den viktigste endringen i solkraftmarkedet på lokalt nivå har vært tilgangen til finansiering. Siden nesten alle kostnadene ved å produsere strøm fra solceller er knyttet opp til de opprinnelige installasjonskostnadene, er beregningen av hvor mye strømmen koster svært avhengig av finansiering.

De siste par årene har store aktører som Goldman Sachs, Google og Apple finansiert solkraft. Solkraft er ansett som en forholdsvis sikker investering siden strømmen kan selges og det samtidig kan føre til positive omtale.

Tilgangen til finansiering har også gjort det mulig å innføre nye forretningsmodeller. SolarCity og mange av de andre store entreprenørene i California byttet over fra å selge solcellesystemer direkte til huseierne til å låne ut systemene. Det vil si at entreprenørene eier solcellesystemet og selger strømmen tilbake til huseieren i en avtalt periode – ofte i 20 år.

Dette har mange fordeler for huseieren: De slipper å bruke sine egne penger eller skaffe banklån for å installere en solcellesystem, de slipper også usikkerheten ved å investere i komplisert teknologi der kvaliteten kan være usikker. Det blir entreprenøren som tar ansvaret og risikoen for å sikre at komponenter og installasjonen er av høy kvalitet. Lease-modellen har vært vellykket og har ekspandert markedet for solkraft.

Mer effektive panel

Når det gjelder utviklingen av selve panelene, skifter nå fokuset fra å lage billigere solcellepaneler til å gjøre panelene mer effektive. Ved å lage mer effektive solcellepaneler, kan man utnytte arealene bedre og videre redusere kostnadene ved installering.

Les også:

Solkraft klarer allerede å utkonkurrere strøm fra gass og kull i noen områder, og det kommer til å bli enda billigere, muligens svært mye billigere. Billig solkraft kommer til å snu opp ned på hvordan vi tenker på strømforsyning.

Stordriftsfordeler

Fram til nå har de fleste kraftverk vært store og dyre. På grunn av skalaeffekter ville man bygge kraftverkene så store som mulig. Resultatet var at kraftgenerasjon er noe bare et fåtall store selskaper eller statlige monopol hadde nok kapital og ekspertise til å gjøre

Det er også store skalaeffekter ved solceller, men effekten er i serieproduksjon av panelene, ikke nødvendigvis i selve strømproduksjonen. De fleste som bor i industrialiserte land har nå råd til å generere sin egen strøm via solceller, og for mange er det billigere enn å kjøpe strømmen fra strømnettet.

Dette betyr at det blir mye mer konkurranse på markedet – noe som de store aktørene har begynt å legge merke til. Allerede sliter de store kraftselskapene i Tyskland, der konkurranse fra solkraft og vindkraft har ført til at det ikke er lønnsomt å lage strøm fra store gasskraftverk.

Hva med Norge?

Norge er kanskje landet der forholdene er verst for solkraft. Problemet er ikke nødvendigvis solforholdene totalt sett: på Østlandet er de like bra som i Tyskland. Problemet er at mye av solen kommer om sommeren når snøen smelter på fjellet og produksjon går for fult i vannkraftverkene.

Norge har heller ikke noe stort behov for air-condition om sommeren, som ofte er det som driver etterspørsel i varmere strøk. Dette fører til svært lave priser på markedet om sommeren, og lite gevinst for potensiale solkraftinvestorer.

Allikevel har det begynt å vokse fram en marked for solkraft i Norge også. Kanskje først og fremst på hytter uten tilgang til strømnettet. Men flere velger nå også å vise fram sine grønne ambisjoner ved å installere et solkraftanlegg på taket.

Det er kanskje ikke særlig lønnsomt, men man taper mindre penger enn man gjorde for et par år siden. Ettersom prisene fortsetter å falle, kan det godt hende at de store norske kraftselskapene også begynner å merke økt konkurranse på å forsyne landets kraft. Det er noe alle forbrukere kan glede seg til.