Elisabeth Grieg

er medeier i Grieg Gruppen, styreleder i Grieg Star Group, adm. dir i Grieg International. Sitter i styret i blant annet Nordea og SOS Barnebyer, og har tidligere hatt verv i Norges Rederiforbund, Statoil, Hydro, NHO og Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK).

Midt i januar trykte magasinet Bistandsaktuelt et intervju med den 21 år gamle nederlenderen Boyan Slat. Det var et hyggelig gjensyn med den unge entreprenøren som jeg hadde gleden av å treffe da han kom til Nor-Shipping for å motta prisen Young Entrepreneur of the Year 2015.

Boyan Slat har rett og slett bestemt seg for å rense verdenshavene for plastavfall. Gjennom organisasjon The Ocean Cleanup vil han sette havet selv i arbeid for å løse problemet. Ved hjelp av havstrømmene og barrierer i sjøen vil han fange opp og resirkulere så mye som mulig av den søpla vi dumper i havet.

Dumper 8 millioner tonn plast

Det er ingen liten utfordring. World Economic Forum publiserte nylig en rapport om miljøproblemene som følger av alt plastavfallet som produseres rundt omkring i verden. Det er ganske forskrekkelige tall. Allerede nå dumper vi i følge ekspertene minst 8 millioner tonn plast i havene hvert eneste år. Og det blir bare verre og verre.

Hvis vi fortsetter som nå, vil vi innen 2050 ha satt oss i en situasjon hvor det målt i vekt er like mye plast som fisk i havet. Ingen av oss trenger en konsekvensutredning for å forstå hvor dramatisk dette er.

Kunnskap og nye ideer

Jeg tenkte på Boyan Slat sist torsdag. Da var jeg invitert til Bergen, for å holde en innledning om samfunnsansvar og bærekraftig verdiskaping under årskonferansen til YoungFish, organisasjonen for de unge i sjømatnæringen. Det var en skikkelig vitamininnsprøytning. En sal full av unge mennesker som deler et dypt og ekte engasjement for den næringen de jobber i. Som stiller med massevis av kunnskap og nye ideer, og som brenner av lyst til å lykkes.

Utfordrer etablerte sannheter

Næringslivet trenger virkelig slike organisasjoner som YoungFish i det marine. Eller søsterorganisasjonen YoungShip, som lenge har vært en viktig og kraftfull stemme i den maritime næringen. Dette er organisasjoner som ikke bare vil sloss for næringen, men  som også setter spørsmålstegn ved etablerte sannheter om hvordan ting skal gjøres, hvilke krav vi skal stille til oss selv, og hvilke ambisjoner vi skal ha for selskapene våre og bidragene til samfunnet vi er en del av. Som vil utrette noe – og har ambisjon om å gjøre en forskjell.

De gir oss noen tøffe utfordringer og masse inspirasjon. Og vi har veldig godt av begge deler.

Markedene herjer

Dette er kvaliteter ved næringene våre som vi må verne om nå. I en situasjon der markedene herjer med mange av oss, er det nødvendig å sette ressursene inn på å trygge selskaper og arbeidsplasser. Men skal vi lykkes i det lange løp, må vi samtidig klare  å opprettholde og styrke vår attraktivitet blant unge og de mest kunnskapsrike i arbeidsmarkedet.

Jeg blir veldig imponert når jeg møter mange av de unge som med stort engasjement bruker sitt talent og sine kunnskaper i norsk næringsliv.

Men jeg sitter samtidig igjen med en nagende tvil etter disse møtene. En usikkerhet som ikke handler om dem, men om oss. Som handler om hvorvidt selskapene våre, og vi som leder dem, yter vårt beste i møtet med de unges forventninger.

Å gjøre en forskjell

Det er særlig to utfordringer som går igjen når jeg møter unge til diskusjon om næringens fremtid.

Den første utfordringen handler om ønsket om å gjøre en forskjell. Noen er opptatt av klima, mens andre snakker om bærekraft, verdiskaping eller samfunnsansvar fra en annen innfallsvinkel. Men felles for dem alle er høye krav til at næringslivet skal ta et ansvar for samfunnet rundt seg, og ha offensive ambisjoner om å bidra til forbedringer og fremskritt.

De etterspør ganske enkelt en bærekraftig forretningsstrategi som identifiserer de forretningsmessige områdene der våre kommersielle ambisjoner gir lønnsomme og effektive svar på samfunnets behov og utfordringer.

Muligheter for å bidra

Den andre utfordringen handler om mulighetene for å bidra. Er jobben et sted der ideer og talent får utfolde seg. Hvor vi lærer av hverandre og utretter  sammen.

Det handler blant annet om å verdsette mangfold og variasjon. Alle kan ikke dele den samme oppveksten, utdanning fra de samme skolene og erfaringer fra samme hverdagsliv. Verden blir bare mer og mer komplisert, og utviklingen går stadig raskere.

Skal vi holde tritt – og aller helst være i forkant – ja da krever det rett og slett evnen til å se verden fra flere sider. Verdsette andre perspektiver, og anerkjenne ulike standpunkter.

Holdningsendring

For mange bedrifter vil slike tanker kreve en ganske tøff holdningsendring. Men jeg er helt overbevist om at det vil være verdifullt. Ikke bare vil det gjøre selskapene våre sterkere og mer attraktive i arbeidsmarkedet. Jeg tror også det vil bidra til en innovativ bedriftskultur som gjør at vi kanskje kan løse noen av de utfordringene vi sliter med i dag.

Jeg vet ikke om Boyan Slat vil lykkes med å rense verdenshavene. Kanskje ideen hans ikke virker, eller noen andre kommer opp med en bedre løsning. Det vil tiden vise. Men jeg er overbevist om at klima- og miljøproblemene først vil kunne løses når vi som allerede er overbeviste om betydningen av å satse bærekraftig, får følge av mennesker som med helt andre motivasjoner kaster seg inn i jakten på gode klimaløsninger.

«Kul ingeniør-teknikk»

I intervjuet med Bistandsaktuelt sier Boyan Slat det ganske enkelt slik: «Jeg drives av at prosjektet handler om en veldig kul ingeniør-teknikk. Jeg vil helst jobbe med teknologien og ingeniørkunsten hele dagen».

Han har mange åndsfrender i norsk næringsliv. Vår oppgave må være å slippe dem løs.

Ikke bare for å bidra til å løse miljøutfordringene. Men også fordi den samme faglige og dristige nysgjerrigheten er nøkkelen til den omstilling og fornyelse av næringslivet som skal gi grobunn for at vi kan blomstre og utvikle oss etter at stormen vi står i nå har løyet.

 

Les også Elisabeth Griegs tidligere kommentarer på Sysla: