Johannes Mauritzen

er postdoktor ved Center for Sustainable Energy Studies og Norges Handelshøgskole.

Med sin asfalt og trafikk, er det neppe byen man først tenker på som grønn.

Men på flere måter er byen vårt sterkeste redskap for å minske utslipp av klimagasser og bekjempe klimaendring.

Byen er også motoren for den moderne økonomien, og ikke minst plassen de fleste ønsker å bo.

Ved å ta i bruk smarte løsninger, kan man skape et økonomisk sterkt og bærekraftig samfunn.

Se til New York for bevis

Som bevis på byens miljøvennlighet, er det bare å se til utslippslandet USA. I New York City produserer den gjennomsnittlige borgeren 2.2 tonn CO2 per år, sammenlignet med landsgjennomsnittet på 18 tonn.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor; de fleste i New York bor i små energieffektive leiligheter, går til lokalbutikken for å handle mat, tar undergrunden til jobb, og har generelt lite behov for bil.

Det som virker nesten magisk er at til tross for at man må gi opp drømmen av et stort hus, to biler i garasjen og stor bakhage, er New York uansett en av de mest attraktive plassene å bo.

Byen har et dynamisk og diversifisert økonomi, mye kultur og en spennende sammensetning av mennesker fra hele kloden. Man ser noe lignende i Norge.

I Oslo eller Bergen kommer folk fra Sunnmøre, Telemark og alle andre landsdeler for å bo i små, dyre leiligheter i sentrum. Fordi de vil.

Byen er redskapet

Å bekjempe klimaendring krever at vi kjører mindre og bruker mindre energi.

Byen er redskapet vi kan bruke for å få folk til å gjøre det frivillig. Win-win.

Men det er mange som, bevisst eller ikke, vil stikke kjepper i hjulet på byens utvikling. Høyderestriksjoner på nybygg og motstand mot fortetting er gjengangere her i Norge.

Argumentene er ofte vage; høybygg passer ikke inn, det vil ødelegge områdets særpreg, virke som en vegg osv. Argumentene minner om det som blir kalt NIMBYism – Not in My Back Yard! Det er greit, så lenge det ikke ligger nær meg.

Resultatet har ofte vært byutvikling som ligner en smultring. Fortetting som skjer i utkantene av byen, istedenfor i sentrum der folk har lyst å bo. Leiligheter i sentrum blir dyrere, og færre har mulighet til å bo der. I Bergen bor det færre i sentrum nå enn på 50-tallet.

Positive endringer

Byen har også blitt sett som noe man kjører inn til, til jobb eller handel, og deretter kjører hjem fra.

Til tross retorikken man ofte hører, så er det bilen som fører til et dødt sentrum. Her er det også mange eksempler fra både amerikanske og norske byer – mange som virker totalt forlatt etter kl. 17.

Heldigvis er det også positive endringer på gang – i Norge og i utlandet.

Fortetting har blitt normen i byplanlegging, og nødvendigheten av å bygge høyere har begynt å feste seg hos politikere og byplanleggere.

Et boligbygg på 14 etasjer av massivtre – verdens høyeste, er nå nesten ferdigstilt i Bergen.

De høye, smale byggene som utgjør barkoden i Oslo har vist nordmenn at høybygg kan være spennende og passe godt inn i bybildet.

Bilen er ikke lenger hellig

Kanskje det viktigste som nå skjer er at bilen har begynt å miste sin hellige status. Planen om å gjøre Oslo sentrum fri for privatbiler er fornuftig.

Bilen tar mye plass, bråker, skaper dårlig byluft og er en trussel for gående og syklister. Ved å ta den ut av bybildet, gjør man sentrum til en enda mer attraktiv plass å bo.

Å fjerne bilen fra sentrum kan ha en stort klimaeffekt. Ikke nødvendvis direkte fra de bilene som man har fjernet, men ved å gjøre livet som sentrumsborger mer attraktivt.

Jo flere som bor i sentrum, jo mindre utslipp blir det. Dermed trengs det flere boenheter i sentrum og da er det vanskelig å unngå å bygge tettere og høyere.