Selv om vi skulle få til en slik krevende omlegging, vil olje og gass fortsatt stå for over 40 prosent av den globale energimiksen i 2050.

Statoil la torsdag for 7. gang frem Energy Perspectives – en årlig rapport som beskriver mulige fremtidsscenarier for det globale energisystemet i tiårene fremover. I år går analysene for første gang helt frem til 2050.

Scenariene baseres på ulike forutsetninger om regional og global økonomisk vekst, teknologisk utvikling, markedsutvikling, konfliktnivåer og implikasjoner, samt energi- og klimapolitikk.

Usikker fremtid – behov for scenarier

Siden politisk, økonomisk og teknologisk utvikling de neste tiårene er veldig usikker, har vi etablert ulike potensielle utviklingsbaner basert på varierende forutsetninger.

De tre scenariene kalles Reform, Renewal og Rivalry:

  • Reform: Utgangspunktet er de nasjonale klimaforpliktelsene i Paris-avtalen (COP21). Scenariet legger gradvis større vekt på en markedsdrevet utvikling i de globale energimarkedene, der politikk spiller en støttende rolle.
  • Renewal: Et ambisiøst og svært utfordrende scenario som tar utgangspunkt i hva som skal til og viser hvordan vi kan nå en utviklingsbane for energirelaterte utslipp som er konsistent med 2-gradersmålet.
  • Rivalry: En framtid som er påvirket av geopolitiske og økonomiske konflikter og større regionale forskjeller, både med tanke på økonomisk utvikling og endring i energisystemene.

Alle scenariene viser at til tross for en massiv økning av ny fornybar energi, vil det være behov for olje og gass i lang tid fremover. Selv i en verden som utvikler seg i tråd med 2-gradersmålet(Renewal), må det fortsatt investeres mye i ny olje- og gassproduksjon for å kompensere for fallende  produksjon fra eksisterende felt, selv om etterspørselen etter hvert faller.

Økt energieffektivitet viktigste nøkkel til bærekraftig utvikling

Befolknings- og inntektsvekst bidrar til økt etterspørsel etter varer, tjenester og aktiviteter som krever energi. Det  betyrøkt global energietterspørsel. Hvor mye den øker, avhenger av hvor mye mer effektive vi blir.

En bærekraftig utvikling forutsetter at vi klarer å kombinere økt levestandard og tilgang til elektrisitet og ren energi for en økende befolkning og samtidig  begrense vekst i samlet energietterspørsel.

Vi ser tendenser i de rike delene av verden til at økonomisk vekst ikke nødvendigvis fører til vekst i energietterspørselen. Skal vi nå våre felles bærekraftsmål,  må en slik frikobling også skje i fremvoksende økonomier. I alle  tre scenariene forutsettes det at energieffektiviteten øker raskere de neste 35 årene enn det den har gjort de siste 25 årene. I Renewal er forbedringen i energieffektiviteten formidabel, tre ganger raskere enn historisk og verdens energietterspørsel i 2050 blir litt lavere enn i dag. Dette til tross for at verdensøkonomien er 2,6 ganger større.

Raskere endring i energimiksen er også nødvendig

I tillegg til økt energieffektivitet krever en bærekraftig utvikling en dramatisk reduksjon av energirelaterte klimagassutslipp. Dette krever en raskere endring av energimiksen enn den historiske utviklingen.

Rask avkarbonisering av elektrisitet, og elektrifisering av deler av transportsektoren peker seg ut som de mest aktuelle alternativene. På noen områder går endringene her raskt, men på andre områder går utviklingen sakte. Det er derfor veldig krevende å justere den globale energimiksen raskt nok til å sikre en bærekraftig utvikling i CO2-utslippene.

Ulike faktorer trekker i ulik retning

Ratifiseringen av Paris-avtalen i fjorsignaliserte  storpolitisk vilje til reduserte klimagassutslipp. Dessverre er det foreløpig lite som tyder på at viljen raskt nok følges av en evne til å gjennomføre tiltak som bidrar til en rask nok omlegging i retning av 2-gradersmålet. Dette krever et samarbeid mellom land om felles rammebetingelser, teknologiutvikling, fordeling av inntekter og byrder langt utover det vi tidligere har sett i global politikk.

I en situasjon der geopolitisk uro, økende proteksjonisme og snevre, nasjonale interesser står i veien for globalt samarbeid om en effektiv politikk for å løse felles utfordringer, er det dessverre lite som tyder på at vi raskt blir enige om felles tiltak som monner.

På den annen side gir teknologi- og kostnadsutviklingen på viktige områder i energisektoren håp om at utviklingen kan skyte fart i riktig retning.

En viktig konklusjon fra vår analyse er at selv om verden skulle bevege seg i retning av 2-gradersmålet, slik Renewal-scenariet innebærer, er det behov for svært mye ny olje og gass for å kompensere for fall i produksjonen fra eksisterende felt. I et slikt perspektiv er det også viktig at ny produksjon er så energi- og klimaeffektiv som mulig.