EnviroNor vil forlenge skips levetid med ombygging til renseanlegg for vannproduksjon. Slik kan avløpsvann gjenbrukes til samfunnsnyttige formål som industrivann, drikkevann eller vann til landbruksformål.

Det er likevel vinn eller forsvinn hvis selskapets gründer ikke får tak i friske penger innen nyttår.

Sikre drikkevannsressurser

– Rent vann er en av de største utfordringene vi står ovenfor. Løsningen med et mobilt renseanlegg på sjøen kan bidra til å løse utfordringene med drikkevannsressurser, sier Sigmund Larsen. Han er gründeren av EnviroNor og vil gjenbruke oljetankere som skal fases ut til å produsere ferskvann.

Ideen dukket opp under en familieferie i 2008, da gründeren så at kloakk som skulle vært kjørt milevis inn til renseanlegg i ørkenen, ofte ble dumpet på strendene.

Verdens vannressurser er så presset at dette markedet kommer til bli gigantisk.

Etter det kvernet tankene, og i 2011 sa Sigmund Larsen opp en trygg rederijobb for å satse for fullt på gründervirksomheten og etablere EnviroNor. Han hadde da samlet inn informasjon fra internasjonale kilder som FN, EU og verdensbanken, og forstod at vann er en stadig mer dyrebar ressurs.

– Bruke overkapasiteten på skip

– Verdens vannressurser er så presset at dette markedet kommer til bli gigantisk. Drømmen er at vi kan bygge opp et utviklings- og driftsmiljø i Bergen, sier Larsen.

Sigmund Larsen, gründer av EnviroNor. Foto: EnviroNor

Som gammel maskinist og med lang fartstid i shipping, så han muligheten i å gjenbruke skip som fortsatt har 20-40 år levetid igjen, til å løse et globalt problem. I tillegg vil han bruke kjent teknologi, maritim kompetanse og subseakunnskap for å få saltvann, utslippsvann eller kloakk fra land til å kunne føres tilbake som god og ferskvannskvalitet til land.

– Konseptet er å benytte overkapasiteten som jeg så i tankskip. Brukes disse til ombygging til flyttbare renseanlegg, er det en rask og rimelig løsning som kan gi fersk vann, sier Larsen.

Kan rense avløpsvannet fra 3 millioner mennesker daglig

De ombygde skipene vil ha en stor rensekapasitet, og gjennom rørledninger til og fra skipet kan det filtrerte, rensede og gjerne UV-bestrålte vannet sendes tilbake.

Eksempelvis, kan et slikt skip rense opp til 400.000-500.000 m3/avløpsvann per dag, noe som tilsvarer avløpsvannet fra 2,5 – 3 millioner mennesker. Normalstørrelsen kommer nok til å ligge på 50.000-150.000 m3/avløpsvann per dag.

DNV GL med på laget

Det ble i midlertid et gjennombrudd i 2013 da DNV GL tente på ideen.

Bjørn K. Haugland, konserndirektør i DNV GL.

– Vi tente på denne ideen fordi vi lenge har vært opptatt av å bidra mer når det gjelder den globale utfordringen knyttet til mangel på vann, sier Bjørn K. Haugland, konserndirektør i DNV GL til Maritime.no. Haugland er også ansvarlig for selskapets fornybarsatsing.

DNV GL gikk inn, satte ned en prosjektgruppe og kjørte både et innovasjonsprosjekt og gjorde en teknologikvalifisering av konseptet.

– Vi så på dette som en glimrende ide hvor norsk maritim kompetanse og teknologi kan anvendes på nye områder, og løse fremtidens utfordringer, utdyper Haugland, og poengterer at det kom opp i en tid med overkapasitet av tonnasje og tilgangen til brukte skip er derfor stor i markedet.

I samarbeid med DNV GL, Røde Kors og WWF lanserte EnviroNor flere spissede konsepter for ulike formal i februar. Alle med grunntanken om å være basert på tilgjengelig teknologi og gamle skip.

Illustrasjon av hvordan tankskip kan fungere som renseanlegg. Ill: EnviroNor

  • The Changemaker:  Renseanlegg som tar gråvann og forurenset industriutslipp og renser det nok til at det kan brukes til vanning og industriformål, noe som avlaster drikkevannsressurser.  Det vil også bidra til drikkevannskildene ved å slippe det rensede vannet tilbake til grunnvannet.
  • The Reliever: Flytende renseanlegg som i likhet første konseptet renser, men kun for utslippskvalitet, ikke til gjenbruk.
  • The Water Factory: Vannrenseanlegg som er spesielt egnet for å få drikkevannskvalitet av elvevann.
  • Emergency Relief Vessel: Produserer rent drikkevann fra saltvann i katastrofeoråder, og kan bli mobilisert til nye lokasjoner på kort tid.

Fornybardirektøren i DNV GL har tro på at konseptet vil lykkes.

– Det tar tid å jobbe med denne type prosjekter og det er viktig å finne de lokasjonene hvor dette fyller et behov i dag, og deretter finne en finansieringsmodell for prosjektering, utbygging og drift, sier Haugland.

Han mener største hinderet er å finne lokasjonen hvor konseptet har lokale myndigheter og private aktører som er villig til å finansiere behovet.

Ser etter marked og investor

– For shippingfolk er dette logisk. For lokale byråkrater er det en modningsprosess for at de skal forstå at det er mulig å bruke skip som mobile vannanlegg til land. Myndigheter ser ofte ikke på sjøen som en ressurs, sier Sigmund Larsen.

DNV GL og Environor har vært i kontakt med flere ambassader og representanter fra aktuelle land, og foreløpig har interessen vært størst hos Indonesia og Mosambik.

Fra gründeren selv er det likevel klar tale. Hvis han ikke finner investorer innen nyttår, må han gi opp drømmen om å bidra med kloakkrenset drikkevann gjennom oljetankere.