– Vi pleier å si at det er god planlegging og strategi som gjorde at dette ikke gikk verre. Men det er ingen tvil om at vi har hatt flaks og.

Det sier Lars Gørvell-Dahll, bransjesjef for maritimt i Norsk Industri.

Han har fulgt ordrebøkene til verftene med argusøyne de siste årene, og det er han som sier at den potensielle krisen isteden ble en omstilling.

– Det er som Kjersti Kleven (sjef for Kleven, red.anm) sier: Alle snakker om omstilling, men vi har jo gjort det.

– Hvordan mener du vi har hatt flaks?

– Det er litt flaks involvert i at vi bygger så mange passasjerbåter her til lands nå. Dette markedet har eksplodert i verden, og verftene i Europa er fulle. Uten ekspedisjons-cruiseskipene ved de store verftene, og fergene ved de mellomstore, ville det sett temmelig svakt ut nå, sier han.

Offshore dominerte fullstendig

Offshore-skip bestilt per år. Kilde: Industri Energi

Offshore-skip bestilt per år. Kilde: Industri Energi

Hvis du legger listen over skip under bygging ved norske verft i dag ved siden av listene fra de foregående årene, kunne man veldig lett trodd at noen hadde gjort en feil. På kun et par år, er omveltningen total.

Da vi gikk inn i 2015, var det 68 skip med lengde over 40 meter i bestilling hos norske verft.

Ett segment dominerte fullstendig. hele 53 av disse 68 skipene var offshore-fartøy.

Kun 15 tilhørte andre segmenter, blant dem 3 brønnbåter og 1 fiskefartøy.

– Det er ikke noe nytt i dette, at rederne følger markedet. De gambler i et marked som går opp og ned, sier Gørvell-Dahll.

Verste tørke på ti år

Med så mange egg i en kurv, var det nok mange verftseiere som fikk økt puls utover høsten 2014.

Oljeprisen raste, og med den olje- og gassaktiviteten offshore.

Ett år etter at oljekrisen var et faktum, høsten 2015, opplevde norske verft den største tørken i nye bestillinger på ti år.

Bare siden nyttår hadde ordrereserven falt med syv milliarder.

– Da offshore-markedet ble borte, var det mange av oss som lurte på hva i all verden vi skulle gjøre nå, sier Gørvell-Dahll.

Men allerede da fantes der lyspunkter.

Brønnbåter og fiskefartøy

Selv om offshore-rederiene hadde nok med å betjene gjelden på flåten, tok det seg opp med bestillinger av fiskefartøy, ferger og ikke minst brønnbåter.

Fartøy for vindfarmer, yachter, passasjerskip og andre spesialfartøy begynte også å finne veien inn i ordrebøkene for norske verft.

Ved utgangen av 2015 hadde sammensetningen av fartøystyper som ble bygget ved norske verft endret seg betraktelig.

Kilde: Norsk Industri

Kilde: Norsk Industri

Da var det 33 offshore-skip under bygging, mens antallet brønnbåter nesten hadde firedoblet seg, til 11. Fiskefartøy under bygging hadde økt fra 1 til 6.

– Verden stopper ikke fullstendig opp, selv om oljen er nede i en dal for øyeblikket, sier Simeks verftsdirektør, Øyvind Iversen.

– Ser muligheter

Verftet i Flekkefjord i Vest-Agder har bygget og levert 133 fartøy de siste 49 årene.

37 av dem er bygget for offshore-sektoren.

Nå er det en linebåt og en hekktråler som bygges hos sørlandsrederiet.

– Vi ser muligheter innenfor andre segment enn oljerelaterte skip, sier Iversen, som har slitt med å bli kvitt de siste offshore-skipene de har bygget.

Etter at aktiviteten offshore sank som en stein høsten 2014, har ikke rederne hatt noe hastverk med å få båtene sine levert.

Noen har sågar gått fra både båt og regning:

Sommeren 2015 måtte Simek male om of finne ny eier til ett forsyningsskip, etter at det skotske rederiet som bestilte fartøyet gikk tom for penger.

Islendinger kunne ikke betale

Slik ser ordrelisten ut for alle verftene i dag.

Slik ser ordrelisten ut for alle verftene i dag.

Det nye forsyningsskipet de bygget for Gulfmark ble først levert i januar i år – om lag ett år etter planen.

Også lenger nord, hos Havyard i Leirvik i Sogn, opplevde de problemer med å få levert offshore-nybygg i fjor.

Et subsea-skip ble kansellert allerede før byggingen var begynt, mens verftet på slutten av fjoråret så seg nødt til å gi opp å få betalt for forsyningsskipet de bygget for islandske Fafnir.

Da var leveringen allerede utsatt to ganger, og skroget ligger fortsatt i opplag hos Havyard.

12 passasjerskip

Nå er imidlertid de fleste offshore-eggene ute av kurven til verftene.

En helt ny oversikt fra Norsk Industri viser at det 10. mars i år kun var 13 offshore-skip i bygging ved norske verft. Nesten halvparten av dem står Maersks seks ankerhendlere som bygges hos Kleven for.

I tillegg til at fiskebåtrederiene har tatt enda et innhogg i ordrelistene, er det to segmenter representert som lenge har vært nesten helt fraværende hos norske verft.

Det første er passasjerskip.

Hele 12 slike skip er nå i bestilling hos norske verft, og passasjerskip-kontrakter sto for nesten halvparten av ordreinngangen til norske verft i fjor.

Hurtigruten skal bygge minst to skip hos Kleven i Ulsteinvik, og har opsjon på to til.

– Komplisert og litt farlig

Skipene skal få hybriddrift, sengeplass til 530 passasjerer, og er den største enkeltinvesteringen Hurtigruten har gjort. De to første skipene skal leveres i 2018.

Color Line har bestilt en ny hybridferge hos Ulstein Verft i Ulsteinvik, også det med hybriddrift. Skipet skal ha en kapasitet på 2000 passasjerer.

På Langsten-verftet skal Vard utruste to isgående ekspedisjonscruiseskip på 128 meter for tyske Hapag-Lloyd Cruises 

Vi har bygget passasjerskip i stor stil her til lands tidligere også. Men det begynner å bli en stund siden.

Akkurat det er litt skummelt, ifølge Gørvell-Dahll.

– Det er komplisert og litt farlig å bygge nye fartøystyper.

– Hvordan da?

– Det er en fare for at verftene regner seg vekk når de leverer tilbud. Cruise-skip har veldig høye krav til kvalitet. Jeg er ikke så redd for det, men jeg håper de har lagt inn noen sikkerhetsmarginer.

Ønsker smitte

Det andre segmentet som har gjort sitt inntog i ordrelistene, er ferger.

Blant annet skal Havyard bygge tre elektriske ferger for Fjord1Vard skal bygge to nye LNG-ferger for Torghatten, og Kleven har sikret seg bygging av to nye hybridferger.

Fremdriftssystemene er forskjellige konfigurasjoner av batteri, hybriddrift, strømplugger for lading på land, LNG og til og med hydrogen.

– Det som er viktig nå, er at vi klarer å få til en smitteeffekt av dette over på de 3000 fartøyene som utgjør kystflåten vår og fiskeflåten. Til nå er det bare laget en elektrisk sjark og en arbeidsbåt på strøm, sier Gørvell-Dahll.

Skip under bygging per segment fra 2015 til i dag. Grønn: OSV - Blå: Ferger - Gul: Pax - Rød: Fisk - Lilla: Brønn/Service. Kilde: Norsk Industri

Skip under bygging per segment fra 2015 til i dag. Grønn: OSV – Blå: Ferger – Gul: Pax – Rød: Fisk – Lilla: Brønn/Service. Kilde: Norsk Industri