– Hun blir et råskinn av en båt, sier Karl Robert Røttingen.

Kapteinen på Kronprins Haakon er med i byggeteamet som nettopp har fått på plass styrhuset på skipet, ved verftet Fincantieri i Genova.

Karl Robert Røttingen blir kaptein på skuta. Her står han inni den ene av to thrustere, som veier hele 96 tonn med gir. Foto: Privat

Karl Robert Røttingen blir kaptein på skuta. Her står han inni den ene av to thrustere, som veier hele 96 tonn med gir. Foto: Privat

Verftet er ett av verdens største, og har spesialisert seg på bygging av skip med mye avanserte teknologisk innhold.

Og med Norges nye forskningsflaggskip, får de virkelig noe å bryne seg på.

Det 100 meter lange skipet på 9800 bruttotonn skal tråle, skyte seismikk, operere ROV, bryte opptil halvannen meter tykk is, ta ned helikopter, frakte inntil 20 containere til arktiske strøk.

– Det er et kompromissfartøy som skal kunne gjøre nesten alt, sier Røttingen, som er ansatt av Havforskningsinstituttet i Bergen.

– Subsea er bagateller sammenlignet med dette

Det er de som er ansvarlig for prosjektet og som skal drifte skipet, som kan seile 65 dager uten å bunkre.

Fakta

Forskningsskipet Kronprins Haakon

  • Den norske regjeringen besluttet i oktober 2012 å bygge et nytt isgående fartøy.
  • Havforskningsinstituttet er ansvarlig for prosjektet og Rolls Royce Marine har tegnet det.
  • Kostnadsrammen er på ca. 1,4 milliarder kroner, eller ca. 175 millioner euro.
  • Tromsø blir hjemmehavn for fartøyet, med Norsk Polarinstitutt som formell eier, på vegne av den norske stat.
  • Skipet skulle opprinnelig leveres i 2015, men ble forsinket. Nå er målet levering i andre halvdel av 2017, og at det skal være klart for vitenskapelige tokt i begynnelsen av 2018.
  • UiT Norges arktiske universitet blir største bruker av skipet.

Ved verftet har de nylig montert akterskipet på det som skal bli ett av verdens mest avanserte forskningsfartøyer, med en prislapp på 1,4 milliarder kroner.

Under le skal det komme instrument-pakke som ikke står tilbake for noen, og 15-16 laboratorier som skal brukes av inntil 40 forskere.

Se tegninger av skipet her

Det stiller enormt strenge krav til arbeidene som nå gjøres.

– Vi har innleide ståleksperter som har erfaring med subsea-skip. De sier at det de har vært med på å bygge tidligere er bagateller sammenlignet med den kompleksiteten de møter her, sier Røttingen.

(saken fortsetter under bildet)

Akterenden av styrehus, med utsikt bak til arbeidsdekk. Bildet er tatt 20. mai. Foto: Karl Robert Røttingen

Akterenden av styrehus, med utsikt bak til arbeidsdekk. Bildet er tatt 20. mai. Foto: Karl Robert Røttingen

44 millimeter stål

Skipet får isklasse PC3, som er tilsvarende kystvaktskipet KV Svalbard (Polar 10), og skal “tygge” seg gjennom isen med diesel-elektrisk fremdrift.

Nyheter og analyse rett på øret – sjekk ut Syslas nye shipping-podcast her.

Den runde baugen gjør at skipet kan presse seg tvers gjennom ismasser som ikke er så veldig tykke og harde (dette kalles å gå i isen).

Under enda strengere forhold kan skipet legge seg oppå og bryte ned isen (isbryting).

– Vanlig, standard tykkelse på skrogplatene er 8 millimeter. Her er det 44 millimeter, sier Røttingen.

Så tykke er hudplatene i skroget.

Så tykke er hudplatene i skroget.

70 prosent norsk

Selv om skipet bygges i Italia, er Norge godt representert på utstyrslisten.

– Vi anslår at 70 prosent av utstyret kommer fra norske leverandører, sier Røttingen.

  • Fremdriftspakken er fra Rolls Royce, som også har levert designet.
  • Kraner og vinsjer kommer fra Seaonics i Ålesund.
  • Navigasjonsinstrumenter og vitenskapelig instrumentering kommer fra Kongsberg.
  • Innredningen kommer fra Maritim Montering.
  • Livbåtene leveres av Harding.
  • Andre norske leverandører er McGregor, Novenco, Libra, Parat og Scanmar.

– Og det er Vard Elektro som gjennomfører alt av elektrisk installering, sier Røttingen.

Plass til to helikoptre

Siste delen av utrustningen før levering skal skje i Norge, hos Vard Langsten.

Selv om skipet ikke er klasset for søk- og redning, er de klare for det og.

Les også: Her sjøsettes det andre norske forskningsskipet som er under bygging, Dr. Fridtjof Nansen.

– Det har vært gjennomgående gjennom prosessen – alt er dimensjonert for det. Skipet er ikke bygget som et beredskapsfartøy, men siden vi skal operere i avsidesliggende strøk, vil vi ha muligheten til å bistå om det skulle være nødvendig.

Kronprins Haakon utstyres med brannkanoner som kan spyle 2400 kubikkmeter vann i timen, og med slepekroker kan de bistå havarister med en trekkraft på inntil 60 tonn.

– Det er det innfestningene er dimensjonert for – båten har en trekkraft på 158 tonn, sier Røttingen.

I tillegg får det hangar-plass for to mindre helikopter, helikopterdekk tilpasset NH-90 og Super Puma, og mulighet for å fylle disse med drivstoff.

 

Slik skal båten se ut når den er ferdig.

Slik skal båten se ut når den er ferdig.