Lekteren «Akademik Lomonosov» er 144 meter lang, 30 meter bred og 10 meter høy. Den er en russisk prototyp på en helt ny type flytende atomkraftverk med to urandrevne reaktorer. Kapasiteten er nok til å forsyne en storby med 200.000 mennesker med strøm, ifølge eieren, det statlige russiske atomenergiselskapet Rosatom.

Neste vår eller sommer skal selskapet slepe farkosten den ca. 2300 sjømil lange veien fra Baltic-verftet i St. Petersburg til Murmansk på Kolahalvøya, skriver Aftenposten. Ferden på tre-fire uker går via Østersjøen og Kattegat og deretter langs hele norskekysten.

UD: – Mange ubesvarte spørsmål rundt sikkerheten

De nordiske landene har i flere år forsøkt å få informasjon fra Russland om hvordan slepet skal foregå og invitert til et sikkerhetssamarbeid. Men foreløpig har Rosatom vært svært sparsommelig med å gi opplysninger.

Utenriksminister Børge Brende er veldig klar i sin skepsis:

– Utenriksdepartementet er meget kritiske til planene om slepet av «Akademik Lomonosov» langs norskekysten. For norske myndigheter er det avgjørende å ha tett dialog med russiske myndigheter om sikkerhet og beredskap, og det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til disse planene, sier han.

Kriseberedskap

Han peker på at de havområdene slepet går gjennom er svært sårbare, og at en eventuell ulykke derfor kan få store konsekvenser.

Statens strålevern og Kystverket planlegger nå kriseberedskap sammen med kolleger i alle de nordiske landene.

De verste scenarioene er brann om bord, at flåten havarer og synker til bunns, eller at slepet ryker slik at den går på grunn i den norske skjærgården.

Vil ha brukt atombrensel om bord

– Det vi har fått vite fra russisk side, er at atomkraftverket skal stenges ned etter en testkjøring i St. Petersburg. Under ferden nordover vil det derfor befinne seg brukt atombrensel om bord. Det gjør frakten langt mer risikabel for miljøet enn om den kun hadde med seg ubrukt brensel, påpeker avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern.

Ifølge Rosatom skal «Akademik Lomonosov» utstyres med 179 kilo uran-235. Slepet vil bli lagt til våren eller sommeren for å unngå sterke vinder. Flåten med atomkraftverket har ingen propell eller selvstendig drivkraft og er totalt avhengig av assistanse fra taubåt.

Får problemer ved 15 sekundmeter vind

– Russerne har selv opplyst at slepet vil bli vanskelig å gjennomføre dersom vindstyrken overstiger 15 meter pr. sekund. Det planlegges derfor at vi fra norsk side peker ut noen passelige nødhavner, bekrefter avdelingsleder og sjef for beredskap hos Kystverket, Johan Marius Ly.

Forsker Reidun G. Skaland ved klimatjenesteavdelingen hos Meteorologisk institutt på Blindern har på oppdrag fra Aftenposten sett på vindmålinger langs deler av Norskekysten de siste tredve år, og er klar i sin dom:

– Dersom man planlegger et slep som skal foregå over fire uker i mai, juni, juli eller august, er det så å si usannsynlig å unngå vindstyrker over 15 meter pr. sekund. Det er veldig vanlig med slik vind langs kysten vår, også i sommermånedene, sier hun.

Det er ennå ikke tatt stilling til hvilke steder som er aktuelle som nødhavner.

– Vi vurderer også å skygge hele transporten utenfor Norge med ekstra taubåter som kan være i beredskap til å bistå russerne med slepet, sier avdelingsdirektør Ly.

Rosatom har ikke besvart Aftenpostens henvendelser den siste uken om å få kommentarer til denne saken.

Les hele artikkelen hos Aftenposten.no.