Forskriftsendringen som skulle sikre at Color Line kan flagge to av skipene sine inn i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), blir ikke gjennomført slik den forelå da den ble sendt ut på høring for drøyt tre måneder siden.

– Hensikten med departementets forslag har vært å sikre utenriksferger under norsk flagg konkurransedyktige betingelser på en måte som gjenspeiler fartsområdeutvalgets anbefaling. I høringen har det kommet flere innspill som tilsier at forslaget går lenger enn utvalgets anbefaling. Dette har ikke vært intensjonen min, skriver næringsminister Monica Mæland (H) i en e-post til Sysla.

Tips andre om saken – del den på Facebook her!

– Taper 150 millioner årlig

Siden 1993 har forskriften om fartsområde for passasjerskip registrert i NIS gjort det ulovlig for skip registrert i NIS å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, eller mellom andre nordiske havner.

I flere år har Color Line, som er det eneste rederiet med utenriksferger som er registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), truet med å flagge ut dersom rammebetingelsene ikke bedres.

Rederiet hevder at de taper 150 millioner kroner i året på å være flagget i NOR, sammenlignet med det danske internasjonale skipsregisteret (DIS).

For å bøte på konkurranseulempen, har Color Line ønsket å flagge skipene M/S Color Fantasy og M/S Color Magic, som går mellom Oslo og Kiel, om til NIS.

En omflagging vil gjøre det mulig å erstatte deler av besetningen på disse skipene med utenlandske ansatte, for slik å redusere personellutgiftene.

Color Line har sagt at de vil nøye seg med å erstatte catering-besetningen, dersom en omflagging finner sted.

Les også: – De kan ofre 700 sjøfolk med regjeringens velsignelse

Andre høring

Regjeringen har ønsket å komme Color Line i møte.

– Hvis Color Line flagger ut har jeg medvirket til at 2500 arbeidsplasser går tapt. Det vil jeg ikke, sa næringsminister Monica Mæland til Sysla i januar.

Regelendringen hun foreslo har imidlertid møtt motbør fra flere hold (se fakta ved å klikke på boksen under).

Dette er saken

  • Color Lines konkurransesituasjon ble behandlet av det såkalte Fartsområdeutvalget, som regjeringen satte ned for å forankre sin maritime strategi, i 2014.
  • Utvalget, som var bredt sammensatt, konkluderte med at “konkurransesituasjonen for passasjerskip som går i fast rute med passasjerer mellom norsk havn og utenlandsk havn har endret seg, og at dagens nettolønnsordning ikke er tilstrekkelig til å utjevne konkurranseulempene”.
  • Majoriteten av utvalget, med unntak av Sjømannsforbundet og LO, innstilte på å “avhjelpe dette ved en avgrenset oppmykning av fartsområdebegrensningen, slik at utenriksferger med ruter til havner utenfor Norden kan flagges til NIS” (side 51 i rapporten).
  • Majoriteten i utvalget ønsket altså å hindre at Color Line skulle flagge ut hele flåten på seks skip, slik de har truet med, ved å la M/S Color Fantasy og M/S Color Magic som går mellom Oslo og Kiel flagge til NIS.
  • Regjeringen tok majoritetsforslaget til følge, og i september 2015 varslet regjeringen at de ville fjerne denne fartsområdebegrensningen i NIS.
  • De ønsket altså å la utenriksferger få gå mellom norske havner og utenlandske havner med NIS-flagg i hekken, såfremt de utenlandske havnene lå utenfor Norden.
  • Det møtte motbør fra uventet hold: EFTAs overvåkningsorgan ESA satte ned foten.
  • 9. februar i fjor åpnet de sak mot Norge, hvor de bestred lovligheten av å forhindre NIS-passasjerskip å gå mellom havner i Norge og andre nordiske land.
  • Dermed ble hele forskriftsendringen satt på vent, mens korrespondansen gikk mellom Nærings- og Fiskeridepartementet og Brussel.
  • Selv om næringsminister Monica Mæland har sagt at hun er uenig i ESAs vurdering av saken, sendte regjeringen et nytt forslag på høring 18. januar i år.
  • Nå er det altså klart at heller ikke dette forslaget vil gå gjennom i sin nåværende form.

Det andre og så langt siste siste forslaget til forskriftsendring gikk ut på høring 18. januar i år, og innebar at utenriksferger skulle få lov å seile under NIS-flagg såfremt de tilbyr overnatting, og rutens distanse mellom siste anløpssted ved norsk havn til første anløpssted ved utenlandsk havner er over 175 nautiske mil.

Med en slik endring ville Color Line kunne flagge om de to Kiel-fergene.

Regjeringen ville også imøtekomme ESA, ved å fjerne dagens forbud mot at NIS-skip kan føre passasjerer i fast rute mellom de nordiske landene utenfor Norge.

“Ved ikrafttredelse forventes at to skip vil omregistreres fra NOR til NIS, og at det vil innebære innsparinger i tilskuddsordningen fra og med statsbudsjettet 2018”, skrev Nærings- og Fiskeridepartementet i høringsnotatet til forslaget, hvor de også skriver at det “forventes at prosessene kan bli avsluttet innen første halvdel av 2017”.

– Vil unngå utilsiktede konsekvenser

Forskriften kan fortsatt iverksettes før sommeren, men hvordan den i såfall vil se ut er uvisst.

– Vi ser nå på mulighetene til å innrette fartsområdebegrensningen for utenriksferger i NIS på en måte som svarer til utvalgets anbefaling, skriver Mæland.

– Dette er en vanskelig sak, som vi ønsker å opplyse på en så god måte som mulig før en endelig beslutning tas.

– Hvilke innspill har dere vektlagt av det som er kommet frem i høringsprosessen?

– Vi har fått mange innspill fra partene i arbeidslivet og privatpersoner. Høringen har vist meg at arbeidstakersiden ikke lenger stiller seg bak utvalgets anbefaling, fordi de mener forutsetningene har endret seg betydelig siden 2014. Vi vil unngå at endringene får utilsiktede negative konsekvenser for nordiske arbeidstakere, skriver Monica Mæland.

Les også: Næringsministeren mener hun redder 2500 arbeidsplasser

Halv milliard i overskudd

Forskriftsendringen møtte kraftig motbør fra sjømannsorganisasjonene, som peker på at forutsetningene Fartsområdeutvalget la til grunn for sin vurdering i 2014 nå har endret seg betraktelig, blant annet ved at Color Line nå får full nettolønn for alle sine ansatte, uten begrensning oppad.

Det vil si at Color Line for hver ansatt til sjøs mottar et beløp fra staten tilsvarende det sjømannen betaler i skatt samt det rederiet betaler i arbeidsgiveravgift og trygdeavgift.

Frem til 2016 var det utelukkende den såkalte sikkerhetsbemanningen, som i stor grad utelukker catering-personell, som var omfattet av ordningen, og utbetalingene begrenset seg oppad til 202.000 kroner per sjømann.

Den nye ordningen bidro til et godt fjorårsresultat for rederiet.

Color Line hadde i 2016 en omsetning på nærmere fem milliarder kroner, og oppnådde et driftsresultat på vel en milliard kroner, skrev selskapet i en pressemelding i mars i år.

Til Sunnmørsposten sa konserndirektør for kommunikasjon, Helge Otto Mathisen, at overskudd etter avskrivinger og finansutgifter endte på 516 millioner kroner, godt hjulpet av lavere oljepris, en gunstig norsk valuta og en styrket tilskuddsordning for sysselsetting av norske sjøfolk.

I et intervju med Sysla i februar sa Mathisen, at de på tross av økte utbetalinger fra staten fortsatt taper penger på å bære norsk flagg, sammenlignet med dansk flagg.

– Våre konkurrenter er flagget i utenlandske registre, men vi har valgt å være norske, og tatt regningen for det. Det har kostet oss om lag 150 millioner kroner i året sammenlignet med om vi hadde registrert skipene i Danmark, og det kan ikke gå i lengden, sa Mathisen.

– Håper forskriften skrotes

Sjømannsorganisasjonene mener altså tallet ikke stemmer, og det er regnestykket til Mathisen de angrep i høringsrunden.

Sjøoffisersforbundet konkluderte i sin høringsuttalelse med at Color Line vil tape 20 millioner i året på å flagge ut.

Sjømannsforbundet kom til at konkurranseulempen mellom NOR og det danske internasjonale skipsregisteret (DIS) er på 15 millioner kroner – ti prosent av det Color Line presenterte.

– Jeg synes det er veldig bra at denne forskriften ikke gjennomføres, og håper at hele forskriftsendringen nå skrotes. Forutsetningene er totalt endret i dag, sammenlignet med for tre år siden. Color Line har fått den beste refusjonsordningen det går an å få. Med en konkurranseulempe på 15 millioner kroner mot konkurrentene i Skagerak er det ingen grunn til å åpne for NIS på utenriksfergene, sier hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundet i Color Line, Ronny Øksnes, til Sysla.

Svensker og dansker reagerte

Næringsministeren vil ikke gjøre som Øksnes foreslår, og skrote forskriften. Men hun vil altså endre forslaget.

– Jeg hadde 23. mars et møte med partene i arbeidslivet, hvor jeg forklarte at jeg forholder meg til utvalgets anbefaling, med mindre partene selv blir enige om en annen løsning. Dersom Color Line under norsk flagg ikke tillates å ansette sjøfolk på internasjonale betingelser, vil de kunne etablere seg i Danmark der dette er tillatt, skriver Mæland.

Svenske og danske sjømannsorganisasjoner har også reagert negativt på forslaget, ettersom de frykter at NIS vil bli et attraktivt alternativ også for andre skandinaviske rederier.

– Det den norske regjeringen kanskje ikke innser, er at dette ikke bare vil ramme norske sjøfolk. Det kan også ramme svenske og danske, sa Kenny Reinhold, lederen for den svenske sjømannsorganisasjonen SEKO Sjøfolk til Sysla i februar.

– Det er godt å se at fagforeninger, uansett om de er norske, svenske eller danske, mobiliserer og kommer med innspill i saker som har betydning for dem, skriver Mæland om det.

Color Line avventer

– Hvilke konsekvenser får dette for saken mellom Norge og ESA?

– Vi har dialog med ESA for å sikre oss om at endringene vi gjør i fartsområde, ikke i neste omgang hindrer oss i å få godkjent en støtteordning til de aktuelle skipene.

– Hva skjer med Color Line – har de signalisert hva de vil gjøre?

– Color Line har gitt sitt høringssvar i saken, og avventer nå regjeringens oppfølging i saken, skriver Mæland.

– En krevende sak

Helge Otto Mathisen i Color Line ønsker ikke å kommentere denne saken, utover at de avventer en endelig forskrift.

Direktøren for næringspolitikk i Norges Rederiforbund, Amund Drønen Ringdal sier at de ikke leser noe annet ut av dette enn at regjeringen har som intensjon å gjennomføre det et flertall i Fartsområdeutvalget ble enige om.

– Vi har respekt for at dette er en veldig krevende sak. Vi skulle gjerne sett at det gikk fortere, men det viktigste er å få på plass forutsigbare og stabile rammebetingelser, sier han til Sysla.

– Vurdere saken grundig på nytt

Hvordan det nye forskriftsforslaget vil se ut, eller når den kommer, er fortsatt ikke klart.

Ifølge næringsminister Mæland er det lite sannsynlig at det blir en ny høringsrunde, siden saken allerede har vært på høring to ganger.

– Vi fastsetter den endelige forskriften når vi har vurdert saken grundig en gang til, sier hun.

Sjekk ut podcasten vår

Blir det nye runder med restruktureringer i offshore-rederiene? Hvorfor er de bokførte skipsverdiene fortsatt så høye? Begynner aktiviteten å ta seg opp igjen? Og hva skjer i Russland og Brasil?

Finansanalytiker Pål Ringholm i Swedbank og oljeservice-analytiker Synnøve Gjønnes i Pareto Securities diskuterer siste ukes hendelser, og ser inn i krystallkulen.

Hør episode 15 av Sysla Shipping i avspilleren under, eller klikk her for å høre den i Itunes.

Her finner du de tidligere episodene.