Tirsdag skrev Maritime.no at det er rekordmange som fortsatt står i kø for å få opplæringsplass på skip.

Espen Skjegstad ble uteksaminert fra Høgskolen i Ålesund sommeren 2015, men kunne mønstre rett om bord.

– Jeg fikk en stipendavtale da jeg jeg begynte høgskolen. Rederiet støttet meg økonomisk gjennom studiet, jeg fikk seile om sommeren og det sikret meg kadettplass. Jeg har også plikt til å seile som styrmann i rederiet etter opplæringstiden.

Fulgte drømmen

Skjegstad har kun 35 seilingsdager igjen av opplæringstiden.

– Det er kun en seilingsperiode igjen før jeg er ferdig med kadettperioden. Om jeg har jobb videre avhenger av om det er ledig stilling som styrmann.

24-åringen velger å se positivt på mulighetene fremover.

Siden barneskolealder har Skjegstad drømt om å bli styrmann, og jobbet målrettet for å oppnå drømmen.

Etter VG2 maritime fag og to år som matroslærling i Island Offshore, var sunnmøringen tilbake på skolebenken for tre år med teori.

– Det burde vært seiling inkludert i studiet, spesielt for de som ikke har erfaring fra sjø. Mange ville fått en større forståelse av det de lærer i teorien, hvis de hadde forsøkt det i praksis.

Del denne saken med andre på Facebook!

Fakta

Maritim utdanning

  • For å jobbe på sjøen og løse maritime sertifikater kreves en teoretisk del gjennomført ved en maritim utdanningsinstitusjon og praksis gjennomført om bord på skip.
  • En maritim utdanning på videregående nivå, krever en praksisperiode som lærling før det oppnås fagbrev som matros eller motormann.
  • Et 3-årig studieløp på en maritim høgskole eller 2-årig fagskole, krever fartstid som kadett om bord på skip for å utløse maritime offiser-sertifikat innen nautikk eller maskin.
  • Den nasjonale kadettdatabasen er en ordning for studenter på fagskole og høgskole, innenfor fagene nautikk og maskin,  som trenger opplæringsplass. Kun studenter som ligger inne i databasen, regnes som søkere til kadettplass.

Merker roligere tider

Som en av fjorten ble Skjegstad tatt opp som kadett i Island Offshore i fjor. I 2015 hadde rederiet totalt 53 nyutdannede i opplæringsstillinger rundt om i flåten.
Bredde og langsiktighet i kompetanse-satsingen har også vært medvirkende til at Ulsteinvik-rederiet kan smykke seg med tittelen som årets maritime lærebedrift 2015.
24-åringen er kadett om bord på det 97 meter lange forsyningskipet Island Clipper. Fartøyet ble levert fra Vard Brevik i april i fjor, og har operert i spotmarkedet siden den gang.
– Jeg merker kostnadsfokuset i bransjen, og at det er mye roligere i spot. Det har blitt mye tid til land i det siste.

Satse for fremtiden

Skjegstad tror studentene som går ut til sommeren vil merke et langt tøffere marked.
Men han både tror og håper at markedet snur fort, selv om det i øyeblikket er langt nede.
– Vi må tro på at det blir bedre. Selv om det er vanskelig å få plass som kadett, vil jeg ikke fraråde noen å ta utdannelsen. Jeg tror tidene vil snu igjen.

En fjerdedel uten plass

På nautisk linje på Høgskolen i Ålesund var det totalt 37 stykker som gikk ut ifjor.

– Det er nok 8-9 stykker som ikke har fått plass av de jeg studerte med. Det var en standard diskusjon, hvordan markedet var, men vi var ikke så bekymret da. De store bekymringene kom først nå, sier Skjegstad.

På landsbasis står 124 kadetter uten opplæringsplass. Til sommeren uteksamineres det 500 til.

Tor Egil Fjelde, ansvarlig for kadettdatabasen, mener flere rederier bør komme på banen for å sikre kompetansen:

– Hvis bare de store utenriksrederier hadde tatt inn et par stykker hver, så hadde vi klart å løse dette. Nå er kadettene til og med gratis, og trenger bare en køye. Her har rederiene mulighet til å gi ungdom de nødvendige papirene, og skape noe positivt.

Kan andre ha interesse av denne saken? Del den her: