Til daglig er hun styrmann på redningsskøyten Kristian Gerhard Jebsen. Snart skal hun seile en kopi av Kon-Tiki fra Peru til Påskeøya.

- Hva gleder du deg til?

- Jeg gleder meg til å leve frakoblet resten av verden, til opplevelsen av å være liten. Det gir et sug i magen å erkjenne at du er langt fra alt. 2000 kilometer til nærmeste havn, 4000 meter til havets bunn, en uendelighet til stjernene på himmelen. Vi har godt av å kjenne at vi er små. Så gleder jeg meg til å se fisk, til å fiske, til å bli kjent med de andre. Jeg gleder meg til å få tid til å skrive, og jeg gleder meg til å tenke de store tankene som jeg aldri fullfører, men det blir kjekt bare å begynne på dem. Så gleder jeg meg til å se på stjernene – og navigere etter dem.

- Ble du headhuntet til denne jobben?

- Nei, jeg søkte. La inn CV-en min og smurte tykt på med skryt, for dette var noe jeg veldig gjerne ville være med på. Jeg tror det var et godt valg å velge meg.

- Hvorfor?

- Fordi jeg alltid har likt å seile. Jeg har gått alle gradene fra byssejente til styrmann på skoleskipene «Sørlandet» og «Statsraad Lehmkuhl». Nå er jeg styrmann på Redningsskøyten «Kristian Gerhard Jebsen», og jeg har tatt alle kursene som er mulig å ta i Redningsselskapet. Fra dykkerkurs til oljevernberedskapskurs. Jeg er en potet som kan brukes til alt og overalt.

- Hva kan gå galt?

- Det er mye som kan gå galt. Noe så trivielt som å gå på do om natten, er en potensiell risiko. Folk kan falle over bord, masten kan knekke, uvær kan skade flåten, en eksplosjon kan inntreffe, lynet kan slå ned. Værfenomenet El Niño er en x-faktor vi ikke vet hvordan vil slå ut. Vi har laget nødprosedyrer, så må vi bare øve og finne ut hvordan ting fungerer. Ingen av oss har seilt en slik flåte før, men det er selvsagt en trygghet å vite at vi er to flåter som seiler parallelt.

- Skummelt. Hva blir ellers den største utfordringen?

- Jeg tror det mellommenneskelige blir mest utfordrende. Å få syv mennesker til å fungere sammen på en knapt hundre kvadratmeter stor flåte. Alle trenger å ha litt alenetid, så vi må snakke godt gjennom noen regler som gir oss mulighet for å skape det. Kanskje kan man heises opp i masten, kanskje kan man svømme ved siden av. Vi må finne noen virkemidler som passer.

- Når drar dere?

- Jeg drar til Peru 21. oktober, og flåten sjøsettes 1. november. Vi regner med å bruke 45 dager på overfarten, så etter planen skal vi være på Påskeøya midt i desember. Jeg planlegger å bli der i noen dager, men skal være hjemme i Norge igjen til jul.

Les hele artikkelen på bt.no.