Kystrederiene hadde en uformell medlemsundersøkelse høsten 2016 som viste at deres medlemmer merker lite til oljekrisen, bortsett fra én viktig ting:

– Det de merker mest, er faktisk at det nå er lettere tilgang på riktig kompetanse, sier næringspolitisk rådgiver Kenneth Erdal i Kystrederiene.

Undersøkelsen ble sendt ut til 103 medlemmer av foreningen, som tidligere het Fraktefartøyenes Rederiforening, hvorav 41 svarte.

Kilde: Undersøkelsen til Kystrederiene

Kilde: Undersøkelsen til Kystrederiene

De fleste som har svart eier færre enn fem skip, men har flere enn 15 ansatte.

– Vanskelig å konkurrere

Og blant dem som svarte, sier altså 80 prosent at tilgangen og rekruttering av mannskap etter nedturen offshore har blitt bedre.

– Tidligere har det vært svært vanskelig å konkurrere med oljenæringen når det kommer til lønninger. Slik er det ikke lenger, sier Erdal.

Bare i de tre største offshore-rederiene, mistet over 2100 ansatte jobben i fjor.

Langt fra alle de var norske, men ser en på NAV sin statistikk over arbeidsledige sjøfolk, er antallet rekordhøyt.

Fakta

Kystrederiene

  • Representerer nærmere 300 skip i nærskipsfart.
  • Hovedsakelig engasjert i norsk kystfart.
  • Omfatter fleksible fartøy, tilpasset fart på norskekysten, som kan anløpe alt fra merder og mindre kaier i distriktene til store havner.

Kilde: Kystrederiene

Totalt ligger over 170 norske offshore-skip i opplagsbøyene.

Spesielt innenfor segmentet dekksoffiserer og loser er økningen stor.

– Kan endre seg igjen

Sysla har tidligere skrevet at over 1000 norske sjøfolk har mistet jobben de siste to årene, og i siste utgave av Maritim Logg, anslår sjømannsorganisasjonene selv at 1500 sjøfolk er oppsagt eller permitterte siden aktivitetsfallet offshore i 2014.

Selv om tilgangen på mannskap er bedret for kystrederiene nå, er ikke Erdal sikker på at det vil vare.

– Dette kan selvsagt igjen endre seg. Det er derfor viktig med flere sterke næringer som står på egne ben innenfor maritim sektor, sier han.

For at det skal være muligheter til vekst i denne bransjen, er det også utfordringer, understreker han.

– Rammene for sjøtransport er fragmenterte og lite samordnet siden de bygger på 1700-tallets prinsipper med kostnadsdekning og kommunale havner. Om det skal være mulig å få til overføring av gods fra vei til sjø i noen grad, vil det kreve tiltak på flere områder sett i sammenheng. Sjøtransporten er i langt større grad brukerfinansiert enn det som er tilfelle for vei og jernbane.