Ved nyttår i fjor førte endringer i fartsområdebegrensningene til at konstruksjonsskip som opererer på norsk sokkel, og lasteskip som seiler mellom norske havner i europeisk fart, kan føre NIS-flagg.

I en undersøkelse Norges Rederiforbund gjorde blant sine medlemmer, varslet åtte rederier at mer enn 24 skip ville bli flagget hjem fra utlandet når endringene trådte i kraft.

Et år etter viser tall fra Sjøfartsdirektorates skipsregistre at 37 skip, som tidligere ikke kunne seile med NIS-flagg, er omregistrert.

Rødt, hvitt og blått i hekken

Til sammen utgjør disse fartøyene en økning på 231.255 nye bruttotonn i registeret.

– Når det gjelder nye skip til NIS som en konsekvens av endringene i fartsområdet, har vi bevisst konsentrert oss om innflagginger fra utenlandsk register, sier seksjonssjef Ole J. Kamlund i Skipsregistrene hos Sjøfartsdirektoratet.

– Vi antar at disse utenlandske skipene er flagget inn på grunn av endringen i fartsområdet.

nis_graf_

Fra mars 2016 viser den øverste grafen de fartøyene som tidligere ikke kunne benytte NIS-flagg, men nå er flagget inn. Den underste graflinjen viser utviklingen for øvrige NIS-registrerte skip. Kilde: Skipsregistrene

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble opprettet for nær 30 år siden. Det skulle sikre at norskeide skip ble registrert under norsk flagg, men har hatt begrensinger i seilingsområdene.

Det har dermed ført til at flere rederier i stedet har valgt utenlandsk flagg i hekken.

Siden fjorårets endring er ni skip tatt hjem fra Gibraltar, mens Bahamas-registeret antagelig har mistet åtte fartøy av samme grunn.

Et av fem er Solstads

Etter flere år med nedgang, merket Sjøfartsdirektoratet at trenden for NIS-registeret snudde i fjor.

– Vi vil flagge syv skip inn i NIS, sa Solstad-sjef Lars Peder Solstad til Sysla da endringen ble varslet for to år siden.

Siden da har Solstad flagget åtte slike fartøy hjem fra Gibraltar, Bahamas og Isle of Man, inkludert skip som kom inn i flåten etter Rem-overtakelsen.

Det har likevel ført til få nyansettelser. De siste årene har rederiene istedet måtte sende et stort antall fartøy i opplag og kutte tusenvis av ansatte.

– Hvis vi ikke hadde fått NIS-endringen for konstruksjonsskip på plass før nedgangen kom for fullt, hadde nok bildet med nordmenn på konstruksjonsfartøy sett helt anderledes ut. Vi kan med andre ord si at ordningen har “vernet om” de norske sjøfolkene på denne type skip gjennom nedgangstidene. Dette gjelder ikke minst også kadetter og lærlinger, sier Solstads driftsdirektør Tor Inge Dale.

NIS_statistikk

Fjorårets rush inn i registeret økte tonnasjen med ni prosent fra 2015 til 2016. Ikke siden 2009 hadde like mange vært skip registrert i NIS.

– Den sterke veksten i NIS-flåten de siste årene skyldes dels endringene i fartsområdet, men også en veldig pen økning i deep sea-segmentet. Sistnevnte bidrar mest til tonnasjeveksten, sier Kamlund hos Skipsregistrene.

Så langt i år kan registreret også skilte med en oppgang.

– Nybygg utgjør den største delen av veksten. I tillegg ser vi innflagginger fra kjente registre som Isle of Man, Bahamas, Gibraltar, Panama og Malta.

I internasjonale fora er det bruttotonnasjen som legges på “kjøttvekten” og telles når Norge skal gjøre sin stemme hørt. Den har økt i takt med antall skip. Men ikke all vekst i NIS vil utgjøre en økning av den norske flåten totalt.

– Det har også vært en del overflyttinger av skip fra NOR til NIS, sier Kamlund.