MV «Fonnland» skal ha ankommet havnen El Aaiun (Laayoune) 19. november. Fem dager senere forlot det havnen igjen med kurs mot øyen Gran Canaria, skriver Bergens Tidende.

El Aaiun er havneby i de okkuperte områdene Vest-Sahara. Området er et av svært få hvor det norske utenriksdepartementet fraråder norsk næringsliv å være aktive.

På nettsiden Marinetraffic kan man følge med på hvor skip befinner seg. Illustrasjon: Marinetraffic.com

Frakter sand til Kanariøyene

– Skipet er leid inn for å frakte sand over til Kanariøyene. Vi har ikke seilt på denne ruten før, men har forpliktet oss til å ta tre slike turer for spanske befraktere, sier Tore Myklebusthaug, administrerende direktør i driftselskapet.

Fakta
  • MV «Fonnland»er eid av familierederiet Mikkal Myklebusthaug rederi AS.
  • Skipet driftes av familiens eget driftsselskap, Myklebusthaug Management, som holder til i Austrheim.

Bakgrunnen for at Utenriksdepartementer fraråder norsk næringsliv å engasjere seg kommersielt i området, er at det er svært vanskelig å slå fast om utnytting av naturressurser i et okkupert område kommer lokalbefolkningen til gode, noe det må ifølge folkeretten.

Var ikke kjent med situasjonen

Myklebusthaug vedkjenner at han ikke er godt nok kjent med situasjonen i området.

– Vi har egentlig ikke tenkt så mye over disse rådene fra UD. Dette skipet opererer vanligvis i Middelhavet, og jeg tenkte vel at å frakte sand fra Sahara ikke var så kontroversielt.

Etter de tre turene rederiet har forpliktet seg til, vil han imidlertid vurdere situasjonen på nytt.

– Ja, nå må vi sette oss ned og se på hva UD sier, og diskutere dette, sier han.

– Mangler rutiner

Erik Hagen er daglig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara, og mener Hordaland er overrepresentert i oversikten over norske selskaper som er engasjert i området.

Han skulle helst ha sett at Myklebusthaug med en gang brøt kontrakten og ikke gjorde flere turer til Vest-Sahara.

– Selskaper som jobber internasjonalt må minimum google litt før de påtar seg oppdrag. Her virker det som selskapene mangler rutiner på å forhindre at man tar del i for eksempel menneskerettighetsbrudd. Her må selskapet forbedre rutinene og være tydelig på at dette ikke skal gjenta seg, sier han.

Les hele artikkelen på bt.no.